Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Gamle fjell, nye mål

Da har de siste bitene falt på plass med tanke på løpsplanen min for 2016.

Jeg er litt overveldet siden det blir noen utfordringer som er vesentlig større enn det jeg noen gang har gjort tidligere. Men jeg gleder meg veldig, gleder meg til å teste kroppen og hodet.

Tidligere har jeg ikke snakket så høyt om løp jeg planlegger. Nettopp fordi jeg føler jeg legger ekstra press på meg selv når jeg vet at folk kommer til å spørre 'hvordan gikk det'. Tåpelig i grunn, jeg gjør jo dette for gøy, for min egen del og trenger ikke bevise noe for noen andre. Likevel kjenner jeg jo at det ligger litt nerver i bunn. Jeg har jo liksom lyst å prestere ok også. Logikken har vært at om ingen vet, trenger jeg jo heller ikke fortelle om eventuelle skuffelser. Men i år prøver jeg motsatt strategi. Jeg har lyst til å holde fokuset på at jeg gjør dette for gøy og for meg selv og da gjør det jo ikke noe om 'alle' vet.

Påmeldingen til Hornindal rundt 2016 er allerede i boks. Bildet fra 2015 løpet.

Først på planen i 2016 er Transgrancanaria 44 km i begynnelsen av mars. Planen er å bruke dette løpet som en del av treningen mot Transvulcania i mai. Det blir første gangen jeg deltar i et løp på denne tiden av året men det er en fin måte å holde fokuset på løping gjennom vinteren.

Neste stopp, og kanskje det største målet i 2016; Transvulcania 76 km og mange høydemeter. Løpet går på La Palma i mai og blir mitt første virkelige ultraløp. Jeg er naturlig nok veldig spent på dette.

I Juli blir det Hornindal rundt og i år skal jeg klare å gjennomføre hele distansen. Etter at jeg i fjor gjennomførte den halve distansen og samtidig skjønte hvilken utfordring hele løpet faktisk er, ble dette et løp som kom høyt opp på ønskelisten og som må krysses av en gang. Så hvorfor ikke i år når jeg er godt inne i trening? Påmeldt!

Den siste brikken i puslespillet kom på plass sist uke med trekningen til alle UTMB løpene. Jeg var så heldig å få plass i OCC, det korteste løpet på 55km. Men med 3300 høydemeter blir det nok en stor nok utfordring. Gleder meg veldig til å få prøve meg på et løp i alpene.

Jeg ser frem til OCC og tilbake til Chamonix og disse fjellene.

Så får vi se, kanskje det blir tid til noen korte løp som treningsturer innimellom.

Dette blir helt klart et spennende år for meg, første gangen for skikkelig ultra, i det hele tatt første gangen for så mange heftig løp på en sesong. Det er jo også første gangen jeg prioriterer så mye løping gjennom vinteren også. Men med disse målene for våren og sommeren er ikke dette tiden å sluntre unna.

Publicerat: 2016-01-22 13:00 Kommentarer (0)



Winter miles brings summer smiles!

Jeg fant ikke noe godt norsk uttrykk for dette ordtaket. Men jeg synes det beskriver det jeg driver med om dagen, nettopp det å legge ned et godt stykke arbeid for å være best mulig klar for lange turer når stiene igjen blir bare.

Jeg fikk lagt inn en god porsjon mengde i årets første uke. Faktisk sånn at jeg overrasket meg selv over hva jeg klarte å få til en uke i vinterlige og kalde januar, 100km! Hadde noen sagt til meg for et år siden at jeg skulle legge ned en sånn innsats midtvinters hadde jeg nok ikke trodd dem. Men med årets første hovedmål Transvulcania 76km i mai og Transgrancanaria 44km som et delmål på veien allerede i mars nytter det liksom ikke å si at jeg tar opp løpingen igjen til våren igjen når det har blitt litt triveligere å løpe ute. Med ønske om å bygge meg opp til å tåle lengre distanser uten å pådra meg skader nytter det heller ikke å si at det er kaldt og guffent ute. Fundamentet skal legges.

Det finnes ikke dårlig vær...

Jeg kan innrømme at det har vært litt med blandede følelser jeg har kom meg ut på helgens langturer. Jeg elsker følelsen av å kunne løpe ute, være fri og oppleve flott natur. Men det er ikke helt med den samme følelsen jeg løper opp og ned i lysløypa til Grefsenkollen for samle høydemeter og kilometer fordi mine vanlige stier er gjensnødde. Det blir mer som en jobb. Så hvorfor gidder jeg, jeg som ikke er eliteløper og har dette som jobb? Hvorfor gidder jeg å velge og tilbringe timevis i skogen som jeg heller kunne tilbragt med venner og familie?

Fordi jeg vil bli bedre og fordi jeg har lyst til å gjennomføre lange krevende løp. Jeg har lyst til å være i form nok til å gjennomføre mine egne langturer og miniekspedisjoner på fjellet i sommer.  Og fordi jeg elsker følelsen av å klare og gjennomføre noe jeg ikke trodde jeg skulle få til. Så selv med 3,5 time i -12 med is på på drikkeflaskene og energibar så frossen at den ikke går å bite over var det en liten seier å faktisk klare og gjennomføre økten som stod på planen i skikkelig vitervær. Som når jeg for mange år siden gjennomførte min første 10km. Følelsen av at jeg, jeg som i så mange år mente at løping var det verste jeg kunne utsette meg for, klarte faktisk klarte å gjennomføre et mil løp. Ja og så har det jo bare ballet på seg, målene har blitt større og større med årene.

Så denne vinteren skal det samles kilometer, mange nok til å gi store smil til sommeren!

Opp og ned, opp og ned.

Publicerat: 2016-01-12 19:01 Kommentarer (0)



Godt nytt løpeår!

Etter 15 dager på sjøen og rundt 140 km på tredemølle var gleden enorm over å få snøre løpeskoene og stikke til skogs. En deilig rolig løpetur som fikk meg til å tenke litt. Så jeg tenkte avslutte 2015 i det filosofiske hjørnet.

Til vanlig ville en grå dag med sludd, regn og sidevind krevd en stor porsjon selvdisiplin for å komme meg ut. I går var alt jeg følte takknemlighet. Takknemlig for å få lov til å løpe ute og da gjorde plutselig det lite trivelig været så mye. Jeg lot tankene fly og det var da tanken slo meg at alt er relativt. Bare fordi jeg ikke har hatt muligheten å løpe utendørs de siste 15 dagene medførte det plutselig til at jeg følte glede over å kjenne regnet i ansiktet. Jeg skal prøve å gjemme på den følelsen til neste gang dørstokken vokser og jeg mister lysten til å gå ut på grunn av dårlig vær.
 

At alt er relativt gjelder for mye innen løping. For noen er det å klare og løpe 5 km en kjempeprestasjon som gir enorm mestringsfølelese. For en vant ultraløper må han eller hun kanskje klare å løpe 50 eller 100km for å kjenne samme mestringsfølelse. Den ene prestasjonen er relativt sett ikke noe bedre enn den andre. Det er jo nettopp en av tingene som er så flott med løping. Alle kan strekke seg etter nye mål, flytte grenser og oppleve mestringsfølelse ut i fra sitt eget utgangspunkt.

Et ord - frihet

Bare en liten påminnelse om at tider og konkurranseresultater er vel og bra, men man må huske på sitt eget utgangspunkt. Så dette er en oppfordring til å avslutte året med å huske på alle de små og kanskje store målene du har oppnådd i 2015 og legge vekk eventuelle skuffelser over tider og løp som ikke ble helt som planlagt. Selv avsluttet jeg året med en hard intervalløkt. Jeg klarte ikke å gjennomføre dragene på den hastigheten jeg forventet. Men i dag har jeg ikke tenkt å bry meg om det for jeg vet at jeg avsluttet løpeåret 2015 med å gi alt beina hadde å gi i dag. Og det har jeg tenkt å være fornøyd med, uansett tempo.

Takk for årets siste økt

Det er et nytt år foran oss og nye muligheter til å oppnå løpemålene. Ikke legg lista for høyt, ikke planlegg at nå skal du begynne å løpe fire ganger i uka hvis du vet at tidsplanen ikke tillater det.

Selv har jeg erfart at jeg til tider sikter for høyt, jeg vil mer enn det som er realistisk å få til. Mitt nyttårsforsett er derfor å fortsette med de gode vanene jeg har nå og bygge videre på dem.

Godt nytt år!

Publicerat: 2015-12-31 17:38 Kommentarer (0)



Nye mål og motivasjon

Jeg elsker å løpe. Bare det å kunne ta på seg løpeskoene, stikke ut, nyte naturen og ‘løpe i fra’ alle bekymringer. Men samtidig som jeg koser meg med løpingen har jeg også lyst til å bli bedre. Med det mener jeg ikke nødvendigvis topplasseringer i løp, men jeg har lyst til å pushe mine egne grenser, bli en bedre meg, få oppleve naturen ved å tilbakelegge lange distanser. Rett og slett utvide horisonten. Og jeg vet at det krever innsats.

Men hvordan få til å bli bedre? For min del kommer dette gjennom å sette et klart mål, gjerne et løp jeg skal gjennomføre. Et klart mål som hjelper meg over dørstokken når det det er guffent vær ute, eller når jeg har lyst til å bare ligge lat på sofaen (noe man selvsagt må gjøre innimellom også). Jeg innrømmer lett at jeg ikke klarer å holde meg motivert til å trene strukturert om jeg ikke har noe mål å se frem til, enten en konkurranse eller en egen liten løpeekspedisjon i fjellene.

Jeg er derfor kjempeglad for å ha fått på plass mitt første hovedmål for 2016. Det blir Transvulcania på La Palma i mai, 76 km og mitt første virkelige ultraløp. Ja da, teoretisk sett har jeg løpt et par ultraløp i år med to konkurranser på 45 km men dette blir virkelig en ny utfordring. Jeg gleder meg veldig for jeg tror det kommer til å bli en helt fantastisk opplevelse, men selvsagt, jeg gruer meg også. Det er skummelt med noe som foreløpig kjennes så ukjent. Det skal bli spennende å se hvordan kroppen, og ikke minst hodet, takler det.

Men en ting er sikkert, jeg er innstilt på å legge ned en solid innsats i løpet av vinteren for å stå best mulig rustet til start 7 mai.

Jeg er allerede ganske fornøyd med starten på denne sesongen. Basebyggingen går jevnt og trutt og med et treningsprogram som blir tilpasset meg er det en ekstra motivasjon til å komme seg opp og ut for å få gjennomført det som står på planen. Selv om det betyr å stå opp 06:30 i helgen for å få klemt inn en langtur i julestria… puh.

Lilloseter før 08:00 en lørdag morgen - jeg var i hvertfall stolt

Så har du satt deg noe mål for sesongen? Her mener jeg at det viktigste er å se ut i fra sine egne målsettinger. Er du en fersk løper, hva med å se mot en 10k til våren? Eller hvis du er flink å løpe gjennom disse vintermånedene kanskje du er klar for Runners World Winter Run i februar. Eller om du har løpt en stund og vil forbedre tiden på halvmaraton?

Jeg anbefaler uansett å sette seg et mål hvor man må utfordre seg selv litt, så får du kanskje den lille ekstra motivasjonen som du trenger for å holde løpingen ved like gjennom vinteren.

Mitt mål for 2016 er å trene opp kroppen til å kunne gjennomføre 76 km med en god følelse og ikke minst å holde meg skadefri på veien dit. Fortsettelse følger :)

Med eller uten nye mål, husk å nyte naturen!

Publicerat: 2015-12-07 19:48 Kommentarer (0)



Rull og strekk det vonde vekk

Når jeg i sommer begynte å prøve meg på maraton+ distanser blandet med mye høydemeter opplevde jeg en del smerter og ubehag i min høyre hofte/lyske. Det virket som hofteleddsbøyeren hadde blitt veldig stram på grunn av stor belastning og kanskje også feilbelastning. Akutt ble løsningen noen runder med triggerpunkt med hjelp av nåler og sportsmassasje. Men det var klart at jeg måtte bli flinkere med selvtriggerbehandling med foam roller og utstrekkingen i tillegg til styrketreningen.

Optimalt skulle jeg gjerne fått til flere timer med yoga/rulling/strekking i uken. Men med et en full kalender er det rett og slett vanskelig å få til all trening jeg ønsker (xx timer løping, styrketrening, yoga osv) uten å bli utslitt eller gi slipp på alt av sosialt liv.

Rulling av utside lår

Jeg er derfor veldig glad for å fortelle at jeg har oppdaget at det faktisk er noe i klisjeen 'du trenger bare noen minutter om dagen'. Siden jeg begynte å øke kilometerne igjen i oktober har jeg klart å legge inn noen 10 minutter runder med rulling og tøying hver uke. De siste par ukene har dette blitt utvidet med en 10 minutters yoga runde når jeg står opp om morgenen. Og jeg må si at kroppen føles bra og jeg har faktisk mindre murring i hoften nå enn på veldig lenge. Det lover jo bra for mengdeøkning utover vinteren!

Poenget med dette innlegget er å minne på at relativt lite, men jevnlig, tøying kan gjøre underverker på stramme muskler og dermed forhindre skader.

Tøying av høyre hofteleddsbøyer

De tøyeøvelsene jeg føler er viktigst for meg er å tøye hofteleddsbøyeren og setemuskelen. Jeg skulle gjerne fått tøyd fremsiden av låret mer men etter korsbåndsoperasjonen min i mars 2014 har jeg ikke full bøy i kneet og dette er derfor litt vanskelig å få til. Men her føler jeg at rullen hjelper godt på. Bruk av en skumrulle på framside, bakside og utside lår hjelper godt å få løsnet opp i stram muskulatur og knuter. Jeg opplever at jeg må rulle noen ganger fram og tilbake før jeg virkelig kjenner at det tar. Om du ikke er vant med bruk av rulle kan jeg love deg at du kommer til å kjenne det.

Når det kommer til yoga har jeg drevet mye med dette tidligere og jeg har derfor heldigvis grei oversikt over hvordan jeg skal utføre øvelsene. Er yoga nytt for deg og du har lyst å se om dette er noe som passer for deg vil jeg anbefale å ta noen timer med instruktør, enten i et yogastudio eller ved bruk av nett (se for eksempel onlineyoga.no) hvor du kan få innføring i hvordan å utføre øvelsene korrekt.

Hunden - tar godt på hele baksiden

Publicerat: 2015-11-29 12:16 Kommentarer (0)



Ta en tur på stien!

 

Etter to uker på mølle er det vanskelig å beskrive følelsen av å slippe seg løs på stien igjen. Selv med noen godøkter på mølle kjeder jeg med lett når løpingen blir så monoton. Jeg løp mye på mølle tidligere, når jeg startet å løpe for en 8 års tid tilbake gikk det mye i nettopp mølleøkter. Men etter å ha oppdaget følelsen av å løpe i terrenget og mulighetene det gir er det lite som gir en sånn glede som å få løpe rundt i naturen, nyte utsikten og den friske luften. Nå brukes mølla kun når det er eneste alternativ eller om jeg skal kjøre en godt kontrollert progressiv økt eller intervall.

Med nye tights fra Rehband var det derfor bare å snøre skoene og stikke til skogs så fort jeg var tilbake på land. Jeg er heldig og bor i direkte nærhet til marka og har mange stier og velge mellom. Av gammel vane blir det likevel gjerne den vanlige blåstien opp til Lilloseter (var det noen som sa vanedyr?). Utrolig godt å snuse inn den friske luften og se de flotte høstfargene.

Det å komme meg ut på stien igjen er noe jeg føler hjelper på å redusere faren for belastningsskader. Variasjon i underlag er ingen nyhet og personlig føler jeg at det 'løsner' litt i kroppen når jeg går fra mange økter på mølla, eller på asfalten, til å la beina gå på stien. Terrenget har for meg blitt det underlaget jeg kjenner kroppen tåler større økning i mengde kanskskje nettopp fordi det hele tiden er noe nytt. En tur på stien krever mer av alle musklene i hele kroppen, krever mer av balansen og setter større krav til reaksjonsevne, særlig på teknisk sti. Jeg har troen på at en og annen løpetur i skogen gjør godt får både kropp og sjel selv for de som har størst fokus på asfalt og bane. Bare det å bytte ut asfalten med en tur på grusvei gir kroppen en variasjon i underlag og belastning.

Røtter, steiner og andre hindringer krever variasjon av steglengde og retning noe som stiller større krav til tankevirksomhet og konsentrasjon. Dette er en av grunnene til at jeg føler løping i terreng gir så mye ekstra energi. Jeg glemmer hverdagen og er helt tilstede i natur og løping.

Så min anbefaling for helgen; kom dere ut i skogen! Med det flotte høstværet som vi har i store deler av landet om dagen er faren størst for en skikkelig energiboost.  Kanskje dere til og med finner noen siste rester av årets bær på løpeturen.


Jeg fant, jeg fant!

Publicerat: 2015-10-16 11:23 Kommentarer (0)



46 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 

MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Anders Storhaug HeenMer


Kan du hjerte- lungeredning (HLR)? Er du klar til å forsøke og redde liv om et medmenneske faller ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

Hva er det sikreste tegnet på at høsten har kommet til Oslo? Oslo Maraton. Det er litt lettere å gi ... [Läs mer]

Lidingöloppet 2019Mer

Hei. Nå har det gått noen uker siden sist jeg skrev. Da var det slutten av august og jeg hadde ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser