Eira Torsteinsen - Runner's World
Annonse

Eira Torsteinsen

Et spesifikt mål kan "booste" vinterløpingen!

Vi vet alle at det å løpe på vinteren er mye mere utfordrende enn sommerløping. I dette innlegget skal jeg dele mine tips og triks til å grave frem vintermotivasjonen, og hvordan man løper best på vinteren.

 

Når solen står senere og senere opp og dagene blir kortere og kortere, kan det like fort hende at det blir mindre og mindre av løpingen også. Dette er jo helt normalt, og det er bra for en hver løper å ta seg en liten sesongpause, litt "offseason". Meeen vi må jo komme i gang med løpinga igjen før eller siden og da er det flere utfordringer som venter. Når man begynner å løpe litt igjen er det to problemer man kan støte på:

  1. Mangel på motivasjon
  2. Vanskelig underlag og temperaturer

Motivasjonsmangel er helt normalt på vinterstid. Det er jo mørkt og det er masete å ta på seg lag på lag med ull, buff, lue, stilongs etc, i motsetning til topp og t-skjorte i sommerhalvåret. I tillegg er det jo mye morsommere å løpe når det er lyst og sol.

I år har jeg virkelig ikke slitt med løpemotivasjonen. Jeg er på vei tilbake etter løpeskade, så da blir jeg helt overgira på løpefronten. Men til alle dere som ikke ser noen ende på mørket: Sett deg et helt spesifikt mål! Jajaja, du har hørt det mange ganger.. Meen det funker jo så bra! Motivasjon er noe man ikke kan styre, og det er vanskelig å vite hva som hjelper for deg. Jeg vil bare si da at det kan være lurt og motiverende å melde seg på et vinterløp. Tenk deg at du ikke jakter på persen, men at du vil kose deg maks! Dette har jeg gjort for første gang i år. Jeg har nemlig meldt meg på Winterrun i Oslo 2. Februar. Winterrun er et løp for alle som trenger en liten vinterboost! Dette er et supermorsomt løp med masse god løpestemning og lite forventninger. Det er ingen løpere som er i sin beste form i januar, og det er vanskelig å "perse" på glatt og snøete underlag. Jeg hadde en venninne som løp dette løpet i fjor, og hun kom til jentekveld etterpå i full fyr og flamme, superfornøyd. Jeg gleder meg masse til å delta, og det har i hvert fall gitt treningen min en liten boost!

 

Nå har vi fikset det viktigste, motivasjonen, så da støter vi muligens på et nytt problem. Å løpe ute på vinteren kan by på utfordringer med tanke på både vær og underlag. Plutselig er det 20 cm nysnø eller speilglatt is. Mitt lille tips her, er å ha en tredemølle tilgjengelig hvor du kan ta kvalitetsøktene. Jeg har kommet meg på treningssenter, slik at jeg kan løpe intervallene mine på mølle her. Da slipper man helt å tenke på feste og kulde, og fokusere fullt ut på teknikk og fart. Utover dette, synes jeg man burde løpe ute for enhver pris. På glattisen er det lurt med piggsko og økt frekvens, mens i vanlig snø er terrengsko vel så bra. Jeg opplever at piggsko er stivere, så jeg løper helst med andre sko når jeg kan. Ellers er det ofte strødd eller helt greit føre, og da anbefaler jeg helt vanlige joggiser. Bruk de løpeskoene du liker mest og løp av hjertens lyst ut i snøen! Det kan by på mange fine opplevelser og det krever viljestyrke å komme seg ut i mørket. Derfor kan du være ekstra fornøyd med deg selv når du kommer inn, og kose deg med en kopp kakao i foran peisen!

Lykke til med vinterløpingen fra meg! 

Publicerat: 2018-01-24 12:23 Kommentarer (0)



Jeg skynder meg sakte

Hei, dette blir da mitt aller første innlegg på bloggen! Jeg synes det er veldig gøy å få lov til å blogge om noe av det jeg liker aller best, nemlig løping.

Jeg tenkte å starte bloggen med å fortelle litt mer om meg selv. Mitt navn er Eira Torsteinsen, jeg er 18 år, bor i Lommedalen og går siste semester på videregående. Så langt jeg kunne se, er jeg den yngste runnersworld-bloggeren til dags dato? Det må jeg si at jeg synes er litt stas. Min løpekarriere har på en måte akkurat begynt med tanke på at jeg har tenkt til å løpe hele livet ut. Jeg vet det høres veldig klisjé ut, men det er sant;)

Jeg har vokst opp i en naturglad, sport familie i et veldig naturnært område. Mine hovedidretter opp igjennom årene har vært sykling, langrenn og løping, men etter hvert kun satsing på langrenn. Løping har jo naturligvis vært en del av langrennstreninga, så jeg har alltid deltatt på løp i sommersesongen. Langrennen tok slutt da jeg ikke lengre trivdes i det miljøet jeg alltid hadde deltatt i. Det var en utrolig kjip og trist periode, da jeg også byttet skole. Jeg mistet veldig treningsgleden i denne perioden, noe som var veldig rart for meg. Etter ca. 1 år med labbing og litt trening her og der, fikk jeg heldigvis motivasjonen tilbake. Moren min hadde lånt med seg en maratonbok hjem fra biblioteket. Jeg begynte å lese litt og jeg endte med å lese ut boka samme kvelden (og jeg er ingen lesehest!). Jeg ble fullstendig oppslukt og inspirert, så treninga, den begynte neste dagen. Akkurat da visste jeg ikke helt hva jeg trente til. Jeg løp halvbirken med en venninne, og jeg syntes jo selvfølgelig at det var dødsgøy, selv uten særlig treningsgrunnlag. Etter hvert kom sommeren og jeg løp mer og mer, og leste masse om langdistanse og maraton i bøker og på nett. Det ble fort en drøm, og jeg maste litt på mamma om ikke vi to kunne løpe maraton sammen. Det var jo litt skummelt å melde seg på noe sånt helt alene. Heldigvis for meg har jeg bursdag på sommeren, og det brakte med seg den beste bursdagsgaven noensinne. Jeg fikk weekend-tur til valgfri destinasjon med maraton inkludert den kommende høsten. Det var bare å hive seg rundt og trene masse med mer motivasjon enn noen sinne!

Nå er jeg endelig frisk igjen etter en kneskade jeg pådro meg i maratontreninga. Jeg "skynder meg sakte" som man sier så fint på maratonspråket:) Det siste jeg vil er å bli skadet igjen, så derfor trener jeg nå regelmessig styrke og tøyer så ofte jeg kan etter økter. Jeg er fast bestemt på at jeg vil konkurrere i noen løp i år, men jeg har ikke meldt meg på noe enda. Jeg kjenner meg selv, og vet at jeg kommer til å løpe alt for mye alt for fort hvis jeg setter meg et så spesifikt mål. Det får vente til knærne er klar for å dunke kilometerne. Jeg vurderer allikevel å løpe winterrun nå om to uker.

Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere de yngre løperne til å delta i langdistanse. Det kan jo høres forferdelig skummelt ut, men det er alt annet enn det. Man blir kjent med kroppen sin på en helt annen måte, og man opplever så mye gøy. Det å løpe maraton er noe alle burde ha gjort før de dør. Så hvorfor ikke begynne tidlig?

Jeg gleder meg til å blogge mer etter hvert, men nå slenger jeg bare med noen bilder av meg og mine yndlingsaktiviteter for å avslutte dette innlegget!

Publicerat: 2018-01-17 15:00 Kommentarer (0)



MerEira Torsteinsen

Jeg er en løpeglad, positiv 19-åring fra Lommedalen i Bærum. Jeg er tidligere langrennsløper, men har pensjonert meg og senere blitt løpefrelst. Løping har jeg alltid likt, men kanskje ikke elsket før jeg løp min første maraton da jeg ble 18. Jeg studerer nå ernæring i Tromsø mens jeg løper rundt i fjellene rundt meg. På bloggen ønsker jeg å inspirere til treningsglede og hårete løpemål. Instagram: @eiratorsteinsen Strava: Eira Torsteinsen

RSS-flöde

Arkiv






I bloggen

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Det handler om tid, det handler om overskudd, det handler om prioriteringer og det handler om mål ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Under løping er musculus gluteus medius helt sentral for å opprettholde stabiliteten i hoften og ... [Läs mer]

Thea Foss BækkevoldMer

Reklame:   Lørdag 11. mai var det duket for Holmenkollstafetten og jeg skulle ned til hovedstanden ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser