Eira Torsteinsen - Runner's World
Annonse

Eira Torsteinsen

Rosa glede under rosa-sløyfe-løpet

Hei dere!

Søndag 30. september deltok jeg på rosasløyfe-løpet i Tromsø sammen med mange andre rosakledde, glade folk. Det var fantastisk å møte så mange andre rosa løpere som brukte noen timer av søndagen sin for å løpe inn litt penger til en god sak. Jeg må innrømme at jeg nesten hadde glemt at jeg skulle delta på løpet, inntil dagen før! Så da var det bare å hive seg rundt og rekruttere så mange som overhodet mulig. Flere venninner slang seg med i siste liten - gøy!

Jeg opplevde arrangementet som veldig positivt og avslappet. Man fant alle typer folk - de som løp fort, de som gikk og de som bare løp i trivelig tempo. Jeg var en av sistnevnte og koste meg masse med å heie og bli heiet på underveis. Her kan alle delta enten man ønsker trim, sosial glede eller kun å donere til en viktig sak. Dette var virkelig et arrangement av typen "god stemning".

Dere som bor i byene som enda ikke har arrangert løp, burde melde dere på med en gang! Dette er løpene som er igjen:

  • Torsdag 11. oktober kl. 19: Oslo
  • Lørdag 13. oktober kl. 12: Skien
  • Søndag 14. oktober kl. 12: Kristiansand
  • Torsdag 18. oktober kl. 19: Trondheim

 Under finner dere et lite bildedryss fra arrangementet:

Jeg håper så mange som mulig melder seg på de siste løpene:)

  • Eira Torsteinsen

Publicerat: 2018-10-10 20:50 Kommentarer (0)



Løpeterapi

Hei og god tirsdag!

Det finnes løpere som løper fort og konkurrerer, men så finnes det også de løperne som tar løpingen litt mer piano, og som rett og slett løper for glede og kos. Allikevel er det en ting som går igjen hos de fleste løpere - at det fungerer som terapi og meditasjon!

Jeg kan jo ikke akkurat skryte på meg at jeg løper så mye for tiden (jeg burde egentlig ikke løpe i det hele tatt på grunn av overbelastet legg), meeeeen noen ganger må man bare ut for å bli litt klarere i toppen. Det er ikke bare en dans på roser å flytte på tvers av hele Norge og til en helt ny by. Selvfølgelig har det vært aller mest gøy, men det blir litt frustrerende når man for eksempel tar bussen feil 4 ganger på to dager, punkterer dekket på sykkelen, låser inne nøklene i hybelen eller det faktum at man må bruke google maps flere ganger daglig. Forrige uke var en sånn uke hvor alt bare gikk rett vest og jeg hadde maks uflaks på alle områder. Det var faktisk såpass mye at jeg føler at jeg nå har hatt nok uflaks for flere år fremover.

Når man har aller mest lyst til å legge seg ned på gulvet i fosterstilling og grine litt, er det nok flere her som kjenner seg igjen i det faktum at en løpetur er det eneste som egentlig hjelper. Løping for meg er alt i ett - terapi, meditasjon og time hos psykolog! Det er veldig flaks at man kan være sin egen "mental coach" bare man kommer seg ut på joggetur. Jeg skal jo egentlig helst ikke løpe sånn innmari mye, men noen ganger er det verdt litt vondt i leggen for å lette litt på hodet. Jeg tror og vet at det er flere som er enige;) Så neste gang det snurrer litt for godt i hodet, vil jeg anbefale dere å ta dere en liten løpetur. Jeg lover (nesten!) at det hjelper!

Til slutt vil jeg bare benytte anledningen til å informere alle om Rosa Sløyfe-løpene. Løpene finner sted i Tromsø, Oslo, Skien, Haugesund, Bergen, Lillehammer, Kristiansand og Bergen i perioden fra 30. September til 18. Oktober. Rosa Sløyfe-løpene skal skape økt oppmerksomhet for brystkreftsaken og inntektene går til Rosa Sløyfe-aksjonen! Jeg skal delta her i Tromsø, og jeg håper å se mange andre i samme ærend. Link til Rosa Sløyfe sin facebookside finner dere her:

https://www.facebook.com/rosasloyfelopet/

  • Eira Torsteinsen

Publicerat: 2018-09-11 17:36 Kommentarer (0)



Kom i gang med nye rutiner!

Heisann og lenge siden sist!

Nå har jeg endelig kommet dit at jeg for første gang siden april, føler at jeg er tilbake i hverdagen! Siden sist gang jeg skrev her, har jeg: hatt russetid og eksamensperiode, kjørt gjennom halve Norge; til og fra Lofoten, vært på familieferie, jobbet hver dag i tre uker, flyttet alene til Tromsø og startet studenttilværelsen. Som de fleste da kanskje skjønner og kan kjenne seg igjen i, er det en helt ny hverdag for meg, på en helt ukjent plass og med et helt nytt studie. Men hva er vel bedre enn å starte med nye, gode rutiner når alt er nytt uansett?

Personlig føler jeg at den beste tiden for å endre på rutiner og på hverdagsmønsteret, er når man starter på nytt med noe. Jeg er sikkert ikke den eneste som er i gang med noe nytt nå etter sommeren, så hvorfor ikke begynne fresht og med nye, gode og sunne rutiner? Jeg begynte på studie for å bli klinisk ernæringsfysiolog for snart 2 uker siden, og jeg trives veldig godt allerede. På denne tiden har jeg kjøpt inn masse godt og sunt til kjøleskapet og kommet inn i gode treningsrutiner. Kanskje kan jeg dele litt av det jeg lærer her etter hvert:)

På den andre siden går det dessverre veldig dårlig med løpingen.. Jeg har vært skadet siden april med en overbelastning i leggen, som bare ikke vil vekk. For meg spiser dette opp ganske mye av treningsmotivasjonen, så det har vært laber innsats fra min side over sommeren. Jeg har på en annen side følt at det løsnet litt i det siste, så jeg har prøvd meg på et par rolige løpeturer i mitt nye nærområde. Det er sikkert mange som kjenner til at Tromsø har litt av hvert å by på når det kommer til natur. Jeg bor rett ved siden av lysløypa på toppen av øya, så uansett hvor jeg er kan jeg se de flotte fjellene rundt meg. Planen er å komme meg opp på fjellet snart for å se Tromsø by fra oven. Her er noen bilder jeg knipset for noen dager siden:

 

Til slutt en liten oppfordring til alle dere som starter på noe nytt eller dere som bare ønsker nye, gode rutiner:

Nå er tiden for å balansere dette inn i kroppen og gjøre det til en del av hverdagsrutinene. Om det du ønsker deg er et par løpeturer i uka, en fast langtur- eller styrkedag eller bare å stå opp tidligere for å trene, så er dette tiden å starte på! Nå er det bare å komme i gang med de nye rutinene, tving deg selv til å fullføre. Det blir lettere etter hvert, og etter et par uker sitter det i kroppen som en del av hverdagsmønsteret. Det er absolutt en fordel når høstmørket melder sin ankomst;)

Her er det heldigvis fortsatt lyst, men det blit spennende å se hva mørketiden gjør med kroppen etter hvert..:

Jeg håper at alle har fått en god start på hverdagen og er klar for å klemme inn noen nye og gode rutiner! Fra nå av vil dere høre fra meg litt oftere igjen:)

- Eira Torsteinsen

 

Publicerat: 2018-08-25 14:52 Kommentarer (0)



Sykdom + trening = ikke sant

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. Personlig er jeg på min andre runde nå, og det er rett og slett bare skikkelig kjipt.

Det er mye man kan gjøre for å unngå å bli syk, men ikke like mye å gjøre når sykdommen først har rammet deg. Jeg synes kosthold er utrolig spennende og jeg ser på det som en måte å helbrede kroppen på. Man kan lese side opp og side ned med kjerringråd om hvordan bli frisk fortest mulig, men det er nok det å forebygge sykdom som har størst effekt.

Da jeg ble syk med forkjølelse for første gang i februar i år, hadde jeg ikke vært syk siden mai i fjor! Det er faktisk 9 måneder uten sykdom. Jeg liker å tro at det er alle supergrønnsakene og mirakelsmoothiene mine, men det er nok en kombinasjon av det og gode gener. Familien min har nemlig aldri vært mye syke opp igjennom årene. Dette skylder mamma som oftest på at vi alltid har hatt påbudt salatspising i vår familie + tran + sanasol.

Til alle dere syke, treningsglade sjeler der ute: jeg føler med dere. Det gjør noe med en person å ikke kunne trene og bevege seg slik man pleier, for alt man vil er jo bare ut på en løpetur. Dette prøvde jeg selvfølgelig da jeg begynte å føle meg bedre, men veldig uten hell.. Jeg ble dårligere, og endte med å gå enda en uke med forskjølelsen (ikke verdt det). Det er faktisk ikke så lett å lære av egne feil, man tenker jo at litt frisk luft kan kurere alt. I denne sykdomsperioden jeg er inne i nå, sendte en melding til mamma etter et par dager om at jeg følte meg bedre. Da fikk jeg tilbake: "ikke gjør noe dumt!" Hun kjenner meg for godt, hun refererte selvfølgelig til trening.  Det er vanskelig å holde seg i skinnet, men det er akkurat dette som er mitt råd til dere -  Hold deg til sofaen én ekstra dag, og kroppen vil føles mye bedre enn hvis du starter rett på med trening. Ofte sier den ifra at den fortsatt ikke er frisk ved å ikke slippe sykdommen med det første.

Ellers vil jeg dele noen generelle råd til dere som er syke i påsken.

  • Sol er topp og gir både glede og vitamin D.
  • Apropos sol, så er masse vitaminer viktig for å ha en kropp som kan reparere seg fort
  • Masse søvn vil også bidra til å reparere kroppen fortere
  • Nyt tiden med familie og venner og ikke la sykdommen vippe deg av pinnen!

God påske til alle fra meg! Jeg skal kose meg med toppturer og langrenn på fjellet:)

Publicerat: 2018-03-25 18:06 Kommentarer (0)



Ghost Run med UARUNSOCIETY!

Hei alle sammen!

Forrige torsdag var jeg på Ghost Run med runnersworld! Det var et relativt hemmelighetsfylt arrangement med rimelig få plasser, rett og slett ganske eksklusivt! Dette var det første arrangementet av fire med Under Armour's nye Run Society. Jeg visste litt på forhånd hva temaet for løpeturen var, men jeg ante på ingen måte at en løpetur i kveldsmørket i februar kunne være så gøyal.

Vi møttes alle sammen på Skyggesiden Bar før vi løp av gårde etter å ha blitt introdusert for programmet. Vi hadde med oss Kristin Amundsen fra Oslo City and Nature Walks som fortalte oss om spøkelsene rundt om i Oslo på forskjellige lokasjoner. Personlig trodde jeg på spøkelser fra før av, men jeg kan ikke forestille meg at det finnes noen som fortsatt ikke tror på spøkelser etter denne turen. Kristin var veldig dyktig og fortalte historiene med stor troverdighet. Vi løp fra lokasjon til lokasjon hvor vi møtte Kristin rundt om på Akershus festning og til slutt på Grims Grenka hotell og Skyggesiden Bar. I mellom de forskjellige spøkelseshistoriene kjørte vi en morsom oppvarmingslek i tillegg til noen korte, men morsomme bakkedrag. Det var absolutt ingen vanskelig økt å delta på, tvert imot. Opplegget var enkelt, morsomt og passer absolutt for alle.

UARUNSOCIETY handler jo om å forene løping med opplevelser av den populærkulture arten, og det synes jeg passet denne turen bra. Jeg tenkte ikke over at jeg var ute på en joggis, før jeg tok av meg joggeskoene vel hjemme. Vipps, så hadde jeg trent og samtidig opplevd noe spennende og lærerikt! Jeg kjenner at jeg er veldig positiv til denne typen trening, fordi treningsfilosofien min handler om å ha det gøyest mulig. Det stammer nok fra de morsomme skitrenerne jeg hadde for noen år siden som sa det så godt: "Du skal ikke bare ha det gøy Eira! Du skal ha det morsomt også!!". Dette sa de på hver trening og før renn, da vi gruet oss til å drukne i melkesyre.

Jeg har nylig vært på lang tur i storbyen, Paris (og fy søren det var en svær by!). Da jeg dro dit hadde jeg akkurat fått invitasjonen til å være med på dette eventet, og tenkte at det passet jo egentlig veldig godt. Det var en liten reminder om at jeg kan kombinere opplevelser og sightseeing med nettop løping på denne turen. Alle vi løpere vet at det ikke finnes noen bedre måte å bli kjent med et sted på enn ved å løpe. Jeg er ikke spesielt vant til å være på "byferie, fordi familien alltid har vært på "sporty-ferie" i fjell og natur. Dette ble altså noe nytt for meg.

Det ble til at jeg og min dårlige stedsans la ut med google maps i hånda og stolte blindt på det. Jeg løp aldri alene, siden det er så dødsmange menensker i Paris og det er så enromt svært! Jeg går meg jo vill i skogen bak huset rett som det er, og kart og jeg er jo ikke akkurat en god match, men på tur det skulle jeg. Det gikk jo selvfølgelig helt fint, og det var dødsgøy. På den siste løpeturen var jeg og venninnen min, Madde, på løpetur før de andre venninnene våre hadde stått opp. Jeg tror vi rakk å se minst 6 severdigheter før vi ble sultne på frokost! Dere kan se et lite bildedryss under av superturistløpeturene våre (hehe):

 

UArunsociety er en plattform hvor du kan dele opplevelser ved å bruke hashtaggene #UARUNSOCIETY og #UARUNSOCIETYOSLO. Jeg var så heldig å få de nye Under Armour "Hovr-skoene" på dette arrangementet, som jeg skal teste ut snart. Jeg ser jo nå at det blir på mølla med tanke på at halve vinduet mitt er dekket av 1 meter snø:D 

Følg med videre for å melde dere på neste event som finner sted 8. Mars!

Løpehilsen fra Meg:)

Publicerat: 2018-02-25 21:38 Kommentarer (0)



Et spesifikt mål kan "booste" vinterløpingen!

Vi vet alle at det å løpe på vinteren er mye mere utfordrende enn sommerløping. I dette innlegget skal jeg dele mine tips og triks til å grave frem vintermotivasjonen, og hvordan man løper best på vinteren.

 

Når solen står senere og senere opp og dagene blir kortere og kortere, kan det like fort hende at det blir mindre og mindre av løpingen også. Dette er jo helt normalt, og det er bra for en hver løper å ta seg en liten sesongpause, litt "offseason". Meeen vi må jo komme i gang med løpinga igjen før eller siden og da er det flere utfordringer som venter. Når man begynner å løpe litt igjen er det to problemer man kan støte på:

  1. Mangel på motivasjon
  2. Vanskelig underlag og temperaturer

Motivasjonsmangel er helt normalt på vinterstid. Det er jo mørkt og det er masete å ta på seg lag på lag med ull, buff, lue, stilongs etc, i motsetning til topp og t-skjorte i sommerhalvåret. I tillegg er det jo mye morsommere å løpe når det er lyst og sol.

I år har jeg virkelig ikke slitt med løpemotivasjonen. Jeg er på vei tilbake etter løpeskade, så da blir jeg helt overgira på løpefronten. Men til alle dere som ikke ser noen ende på mørket: Sett deg et helt spesifikt mål! Jajaja, du har hørt det mange ganger.. Meen det funker jo så bra! Motivasjon er noe man ikke kan styre, og det er vanskelig å vite hva som hjelper for deg. Jeg vil bare si da at det kan være lurt og motiverende å melde seg på et vinterløp. Tenk deg at du ikke jakter på persen, men at du vil kose deg maks! Dette har jeg gjort for første gang i år. Jeg har nemlig meldt meg på Winterrun i Oslo 2. Februar. Winterrun er et løp for alle som trenger en liten vinterboost! Dette er et supermorsomt løp med masse god løpestemning og lite forventninger. Det er ingen løpere som er i sin beste form i januar, og det er vanskelig å "perse" på glatt og snøete underlag. Jeg hadde en venninne som løp dette løpet i fjor, og hun kom til jentekveld etterpå i full fyr og flamme, superfornøyd. Jeg gleder meg masse til å delta, og det har i hvert fall gitt treningen min en liten boost!

 

Nå har vi fikset det viktigste, motivasjonen, så da støter vi muligens på et nytt problem. Å løpe ute på vinteren kan by på utfordringer med tanke på både vær og underlag. Plutselig er det 20 cm nysnø eller speilglatt is. Mitt lille tips her, er å ha en tredemølle tilgjengelig hvor du kan ta kvalitetsøktene. Jeg har kommet meg på treningssenter, slik at jeg kan løpe intervallene mine på mølle her. Da slipper man helt å tenke på feste og kulde, og fokusere fullt ut på teknikk og fart. Utover dette, synes jeg man burde løpe ute for enhver pris. På glattisen er det lurt med piggsko og økt frekvens, mens i vanlig snø er terrengsko vel så bra. Jeg opplever at piggsko er stivere, så jeg løper helst med andre sko når jeg kan. Ellers er det ofte strødd eller helt greit føre, og da anbefaler jeg helt vanlige joggiser. Bruk de løpeskoene du liker mest og løp av hjertens lyst ut i snøen! Det kan by på mange fine opplevelser og det krever viljestyrke å komme seg ut i mørket. Derfor kan du være ekstra fornøyd med deg selv når du kommer inn, og kose deg med en kopp kakao i foran peisen!

Lykke til med vinterløpingen fra meg! 

Publicerat: 2018-01-24 12:23 Kommentarer (0)



Jeg skynder meg sakte

Hei, dette blir da mitt aller første innlegg på bloggen! Jeg synes det er veldig gøy å få lov til å blogge om noe av det jeg liker aller best, nemlig løping.

Jeg tenkte å starte bloggen med å fortelle litt mer om meg selv. Mitt navn er Eira Torsteinsen, jeg er 18 år, bor i Lommedalen og går siste semester på videregående. Så langt jeg kunne se, er jeg den yngste runnersworld-bloggeren til dags dato? Det må jeg si at jeg synes er litt stas. Min løpekarriere har på en måte akkurat begynt med tanke på at jeg har tenkt til å løpe hele livet ut. Jeg vet det høres veldig klisjé ut, men det er sant;)

Jeg har vokst opp i en naturglad, sport familie i et veldig naturnært område. Mine hovedidretter opp igjennom årene har vært sykling, langrenn og løping, men etter hvert kun satsing på langrenn. Løping har jo naturligvis vært en del av langrennstreninga, så jeg har alltid deltatt på løp i sommersesongen. Langrennen tok slutt da jeg ikke lengre trivdes i det miljøet jeg alltid hadde deltatt i. Det var en utrolig kjip og trist periode, da jeg også byttet skole. Jeg mistet veldig treningsgleden i denne perioden, noe som var veldig rart for meg. Etter ca. 1 år med labbing og litt trening her og der, fikk jeg heldigvis motivasjonen tilbake. Moren min hadde lånt med seg en maratonbok hjem fra biblioteket. Jeg begynte å lese litt og jeg endte med å lese ut boka samme kvelden (og jeg er ingen lesehest!). Jeg ble fullstendig oppslukt og inspirert, så treninga, den begynte neste dagen. Akkurat da visste jeg ikke helt hva jeg trente til. Jeg løp halvbirken med en venninne, og jeg syntes jo selvfølgelig at det var dødsgøy, selv uten særlig treningsgrunnlag. Etter hvert kom sommeren og jeg løp mer og mer, og leste masse om langdistanse og maraton i bøker og på nett. Det ble fort en drøm, og jeg maste litt på mamma om ikke vi to kunne løpe maraton sammen. Det var jo litt skummelt å melde seg på noe sånt helt alene. Heldigvis for meg har jeg bursdag på sommeren, og det brakte med seg den beste bursdagsgaven noensinne. Jeg fikk weekend-tur til valgfri destinasjon med maraton inkludert den kommende høsten. Det var bare å hive seg rundt og trene masse med mer motivasjon enn noen sinne!

Nå er jeg endelig frisk igjen etter en kneskade jeg pådro meg i maratontreninga. Jeg "skynder meg sakte" som man sier så fint på maratonspråket:) Det siste jeg vil er å bli skadet igjen, så derfor trener jeg nå regelmessig styrke og tøyer så ofte jeg kan etter økter. Jeg er fast bestemt på at jeg vil konkurrere i noen løp i år, men jeg har ikke meldt meg på noe enda. Jeg kjenner meg selv, og vet at jeg kommer til å løpe alt for mye alt for fort hvis jeg setter meg et så spesifikt mål. Det får vente til knærne er klar for å dunke kilometerne. Jeg vurderer allikevel å løpe winterrun nå om to uker.

Med denne bloggen ønsker jeg å inspirere de yngre løperne til å delta i langdistanse. Det kan jo høres forferdelig skummelt ut, men det er alt annet enn det. Man blir kjent med kroppen sin på en helt annen måte, og man opplever så mye gøy. Det å løpe maraton er noe alle burde ha gjort før de dør. Så hvorfor ikke begynne tidlig?

Jeg gleder meg til å blogge mer etter hvert, men nå slenger jeg bare med noen bilder av meg og mine yndlingsaktiviteter for å avslutte dette innlegget!

Publicerat: 2018-01-17 15:00 Kommentarer (0)



MerEira Torsteinsen

Jeg er en løpeglad, positiv 18-åring fra Lommedalen i Bærum. Jeg er tidligere langrennsløper, men har pensjonert meg og senere blitt løpefrelst. Løping har jeg alltid likt, men kanskje ikke elsket før i år, da jeg løp min første maraton i oktober. Jeg går siste året på videregående, og starter med ernæringsstudier til høsten. På bloggen ønsker jeg å inspirere i treningsglede og jeg ønsker å motivere den yngre garden til å ta fatt på langdistanse. Instagram: @eiratorsteinsen Strava: Eira Torsteinsen

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

Maria SørbøMer

12 dager er gått siden maraton i Valencia. Stølheten er ute av kroppen, armbåndet ble klippet av ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


I midten av november skulle jeg ha løpt sesongens siste løp. The North Face 50 mile i San ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


De siste to årene spesielt har vært helt ville. Så mange opplevelser, så mange reiser, så mange ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser