Bjørg Astrid Johannesen - Runner's World
Annonse

Bjørg Astrid Johannesen

When the 50K felt like a dream in May and 5K feels like a nightmare in December…..

Godt nytt år!

Det er lenge siden sist! Mitt forrige blogginnlegg ble skrevet etter Oslo Maraton i september. Tiden etterpå inneholder dessverre svært få løpte kilometer. Jeg gikk rett og slett helt tom. Tom for krefter, tom for energi, tom for motivasjon og løpelyst.

Løpeåret 2018 som begynte så bra, og endte...vel egentlig ganske så bra når jeg summerer opp, men avslutningen ble ikke helt som planlagt.

Jeg løp mye første halvår av 2018. Mye mer enn jeg har gjort tidligere år, langt flere kilometer og langt flere timer. Jeg satte stadig nye rekorder i ukestotaler på løpte kilometer og formen var stigende. Motivasjonen og løpegleden var høy frem mot årets store mål Ecotrail 50K i mai. Jeg jobbet jevnt og trutt mot det målet hver eneste uke. Og jeg klarte det! Ecotrail 50K ble som en drøm.

Etter Ecotrail var jeg sannsynligvis ganske sliten. Jeg trodde at jeg tok signalene på alvor og roet ned. Likevel gjennomførte jeg både Birkebeinerløpet og Blomstermila før sommerferien, og antall kilometer per uke var fremdeles høyt i min målestokk.

Så kom sommerferien hvor maratontrening ble avløst av oppussingsmaraton. Total renovering av et helt hus er langt ifra restitusjon. Det var utrolig gøy og vi storkoser oss i nytt hus, men oppussingen kostet krefter når vi gjorde store deler av jobben selv.

August kom, vi var på plass i nytt hus, og jeg la inn siste forberedelser til årets andre store mål og den årelange drømmen om maraton. Jeg visste at jeg var nære ved å nå den store drømmen om maraton, men likevel var treningen frem mot september tung og lite lystbetont. Oslo maraton ble en fantastisk opplevelse. Det var tungt å løpe den dagen, men følelsen av å nå et mål og drøm jeg har hatt så lenge var helt ubeskrivelig. Opplevelsen og gleden tok meg ut på en ny løpetur bare to dager etter maraton. Så var det slutt!

Jeg orket bare ikke å løpe mer. For første gang på veldig, veldig lenge fristet sofaen mer enn løpeturer. Det fristet mer å se på solnedgangen fra terrassen enn å nyte den løpende langs Drøbaksundet. På samme tidspunkt slo livet inn med full styrke her hjemme. Sykdom hos en av mine aller kjæreste, min fineste datter, slo bena unna meg og tok siste rest av krefter. Ukene gikk uten løping og all tid og energi gikk til familien. Gradvis ble jeg mer sliten, mer trøtt, med nedstemt og hodet helt ute av balanse. Det er jo løpingens mentale pleie som holder hodet mitt i sjakk. Det er løpingen som gir meg nødvendig avkobling, energi og mestringsfølelse til å håndtere livets prøvelser. I perioder er det helt riktig å prioritere bort løping fremfor noe som er mye viktigere, nemlig barna mine. Samtidig så vet jeg, også av tidligere erfaringer, at slutter jeg å løpe så slutter hodet å fungere. Og skal jeg klare hverdagene og livet når det slår inn med full styrke, så trenger jeg et velfungerende hode.

Etter å ha kjent på fortvilelsen lenge nok, kom jeg meg endelig ut på en løpetur mot slutten av desember. Jeg løp 5 små kilometer. Det var blytungt! Pulsen skyhøy og bena tunge. Det var vondt, men også vanvittig godt å kjenne på følelsen av at kroppen kan jobbe litt igjen. Aller mest var det etterlengtet å kjenne på hva det gjør for hodet. Sjokket over formmessig forfall ble ganske raskt erstattet av løpelykke.

Nå er jeg i gang igjen! Både her på bloggen hos Runner's World og med løpingen. Jeg har lært noe fra i fjor. Skru ned forventningene, og skru heller opp forhåpningene! Å løpe så mye som jeg gjorde første halvår i fjor, var ikke smart med tanke på det grunnlaget jeg hadde fra året før. Jeg hadde forventninger om et mål som var altfor høyt. Jeg hadde laget en plan og fulgte den disiplinert, uten å lytte til kroppen når den trengte mer hvile. Det gikk bra veldig lenge, så sa det stopp.

2019 har startet bra. Jeg har løpt flere fine, men korte turer. Går når jeg trenger det, og hviler en ekstra dag når jeg trenger det. Det tar tid å bygge seg opp igjen fra 5K til 50K, men med tålmodighet og en forhåpning om å klare det, så tror jeg at det skal gå.

Noen mål for løpeåret er satt. Jeg er påmeldt Ecotrail 50K i mai, Birkebeinerløpet og Oslo maraton i september. Det er Ecotrail og Oslo Maraton som er de store målene. Begge løpene ble gjennomført i fjor med gode opplevelser, og jeg vet at jeg kan. Målet i år er først og fremst det samme som i fjor, fullføre løpene og nyte opplevelsene. Jeg er også på jakt etter en ny utfordring, et nytt løp som jeg aldri har deltatt i før. Jeg ønsker meg fine omgivelser og god stemning, og gjerne en god porsjon med kilometer. Har dere noen tips til et nytt løp jeg bør prøve?

Godt nytt løpeår til dere alle! Håper vi sees i et løp eller to!

Publicerat: 2019-01-12 09:31 Kommentarer (0)



Winterrun Oslo 2018

Lørdag 3. februar var det klart for Winterrun 2018 i Oslo sentrum. Å løpe i Oslo sammen med hundrevis av medløpere er fantastisk. Dette er vinterens råeste løpefest!

Start og mål var på Rådhusplassen. Løypa gikk langs, rundt og på kryss og tvers over Akershus festning. Løypeprofilen er forholdsvis flat, men den har noen bratte kneiker og mye krappe svinger. Det gjør det til en morsom løype. Det var mye is og glatte partier. Jeg var Bambi på isen ute av balanse opptil flere ganger og enkelte steder føltes det som det ikke gikk fremover, men det var utrolig gøy!

Jeg var på plass og hentet startnummer en drøy time før starten gikk. På bussen inn til byen var kroppen litt nervøs, og jeg var ikke helt i løpsmodus. Det var kaldt i Oslo, 7-8 minusgrader og vind. Påkledningen bestod av ull, mer ull, og dun. Jeg gjemte meg inne på Espresso House med en stor kopp kaffe og håpet at kroppen skulle føles litt mer energisk. Løpsmoduset kom når jeg festet på startnummeret og tok inn stemningen fra startområdet. Det gjør det alltid og det er en stor del av hele opplevelsen. Kulden gjorde at det var lite fristende å forlate den tykke dunjakken, men den ble byttet ut med løpejakke og jeg var klar!

Før start var jeg så heldig å møte en av de andre bloggerne på Runner's World, nemlig Maria Sørbø og hennes venninner fra #høgepålivet. Det var veldig hyggelig! Flotte og spreke damer med store ambisjoner for vårens løp. Veldig inspirerende å høre deres opplevelser fra maraton og drømmer om nye mål. Gleder meg til å treffe Maria igjen ved senere løp. Vi gjorde et forsøk på oppvarming og få kroppen i gang før start, så var det bare å løpe. Lys, musikk og god stemning sparket festen i gang!

Starten gikk og vi løp på is, snø, bar asfalt, grus og brostein. Hele løypa var merket opp med fakler og stemningen i vintermørket var magisk. Akershus festning er stemningsfullt i seg selv. Det var et utrolig flott løp som frister til gjentakelse. Isen og kulden, samt mangel på hardøkter slik som dette, medførte imidlertid at løpstiden ble deretter. Det gjorde absolutt ingen ting i går. Målet var å nyte opplevelsen, løpe og ha det gøy! Jeg løp ganske jevnt, og løp runde nr 2 nesten to minutter raskere enn første runde. Det får være mer enn godt nok!

Den siste tiden har jeg løpt ukentlig intervalløkt, men ingen økter med slik fart og intensitet over tid. Det merket jeg godt i går, kroppen var rett og slett ikke vant til å jobbe på den måten. Lunger og legger la inn en liten protest. Det må nok legges inn jevnlige økter i konkurransefart før vårens løp. I dag, dagen derpå, kjenner jeg at jeg tok i mer enn vanlig i går. Litt ømme legger etter løping med piggsko på is, stive hofter etter anstrengelse og litt såre lunger. Jeg legger inn en rolig dag og er klar for ny løpeuke i morgen!

I love Winterrun!

#vinterløping #runhappy

Publicerat: 2018-02-04 10:22 Kommentarer (0)



Vinterløping

Det fine med løping er at det kan gjøres hvor som helst, når som helst og året rundt. Det finnes ikke dårlig vær for en løpetur! Jeg løper hele året og de aller fleste øktene er utendørs.

Løpetur i flott norsk vinterlandskap gir turopplevelser av høy kvalitet.

Marka kan benyttes selv med snø på stiene. Litt ekstra motstand gir god trening for løpesteget. Jeg løper på all slags føre. Gode terrengsko er i de fleste tilfeller nok til å få godt feste på snø. Når det er blank is er det tryggest med pigger, men ellers holder jeg en knapp på terrengsko med gode knaster til vinterløping. Jeg har i perioder vært plaget med beinhinnebetennelse i leggene. Mye løping med piggsko på is gjør at mine beinhinner skriker høyt. Da fungerer det bedre med godt dempede terrengsko, litt mindre feste og roligere turer. Rask gange i bakker og å ta seg frem på snøfylte stier er nok for å få pulsen opp. Det viktigste for meg er å komme meg ut på tur.

I vintermånedene legges grunnlaget for løpene som kommer til våren. Nå er treningsplanen preget av mye rolige turer, og de kan fint gjennomføres på vinterføre. Jeg må innrømme at jeg trekker inn på mølla en gang i uken når jeg skal gjennomføre intervalløkten. Det er lettere å styre fart inne om vinteren, og det reduserer risiko for fall for meg som er litt bambi på isen.

I år har vi vært så heldige med vinterværet at det gir mulighet for å bytte ut løpesko med langrennsski i noen av treningsøktene. Jeg er glad i å gå på ski og alternativ trening kommer godt med. Derimot er jeg ikke så glad i å gjøre styrkeøvelser. Det er jo så lurt, men jeg synes bare ikke at det er gøy. Er det flere som har det slik? Jeg hadde et nyttårsforsett om å komme i gang med noen faste øvelser, men det forsettet ble brutt allerede første uken. Både rygg og hofter ber om å bli sterkere, men hodet er ikke helt med på tanken. Her må jeg bare ta meg sammen, finne frem til noen få enkle øvelser og sette de inn i planen. Der er så lett å tenke at jeg løper først, så ser jeg hva jeg rekker etterpå.....

Nå er jeg i gang med forberedelsene til årets første løp. Heldigvis finnes det noen muligheter for å vekke konkurransemodus også om vinteren. Lørdag 3. februar arrangeres Winterrun 2018 i Oslo. Der kan du velge om du vil løpe 5 km eller 10 km. Løpet går i Oslo sentrum når vintermørket senker seg på ettermiddagen. Det loves løpefest og lysshow.  Jeg legger løpet inn i planen som ukens langtur og har ingen mål om å løpe fortest mulig akkurat nå. Det viktigste blir opplevelsen, møte andre løpeglade og kjenne på den gode følelsen av å ta på seg startnummer. Det er noe med den startnummerfølelsen altså!

Jeg stiller til start på 10 km! Er det noen som har lyst til å løpe sammen med meg?

Link til påmelding i Oslo:

https://winterrun.com/

Bli med!

#runhappy #winterrun

Publicerat: 2018-01-24 23:26 Kommentarer (0)



MerBjørg Astrid Johannesen

Hverdagsløping, glede, mål og mestring! Jeg er 36 år, gift og mor til to, og leder i kommunehelsetjenesten. Hverdagene er hektiske, men også de fineste. Løping gir meg den energien og mestringen jeg har behov for. Jeg er stolt representant for baktroppen og liker meg best i de lange løpene. Jeg vil skrive om løping i hverdagen, maratontrening og fine turer. Jeg ønsker å dele gleden og opplevelsene ved løping. Håper at det kan inspirere! Følg meg gjerne også på instagram: bjorgastrid. Snapchat: bjorgastrid.

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Angelika SverdrupMer


Oppe i fjellene på Gran Canaria er det skjult en helt egen fantastisk verden med et utall stier og ... [Läs mer]

Siri Therese Flamme-LarsenMer

Først må jeg si at jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg har vokst opp i en aktiv familie, der alle ... [Läs mer]

Hege IsaksenMer

Hallo løpefolk 😊 Da har jeg løpt på Scott sine sko (Supertrac RC) i litt over en uke, og ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser