Bjørg Astrid Johannesen - Runner's World
Annonse

Bjørg Astrid Johannesen

Løpingens mentale pleie

Nå har jeg nesten ikke løpt de siste tre ukene på grunn av smerter i et kne. Foruten frustrasjon over tapte treningstimer og manglende form, så er det aller verst for hodet. Å løpe er nødvendig for at mitt hode skal fungere godt i hverdagene. Uten jevnlig påfyll av løpeturer så stopper hodet litt opp. En løpetur er ikke bare en fysisk aktivitet, det er også mental pleie.

Når jeg løper er det først og fremst opplevelsene og følelsene som er triggeren for motivasjon. I bunn og grunn er nok konkurranseinstinktet mitt godt aktivert, men prestasjonsfokuset skyves alltid i bakgrunnen når jeg legger ut på en tur. Da er det opplevelsen av å være på tur, frisk luft, kjenne at kroppen jobber og tid for meg selv som er det viktigste. Den mentale siden ved løping er for meg et mål i seg selv.

Hvorfor løper vi? Er det noe vi løper fra, eller noe vi løper til? Vi har alle vår egen løpehistorie. Jeg løper både fra noe og til noe. Løping gir mitt hode en mulighet for å tømme seg for tanker, mentalt stress og slitenhet. Det løper jeg gjerne fra, legger det igjen når jeg er ute på tur. Løping akkurat så fysisk krevende at jeg ikke samtidig klarer å tenke så avansert. Hodet får derfor en fritime og mulighet for å nullstille seg. Det jeg løper til er uten tvil mestringsfølelsen! Den er jeg opptatt av, for den gir meg så mye. Følelsen av å kjenne at kroppen kan jobbe over tid, klare utfordringer, holde ut og tøye mentale grenser. Det er følelser som jeg lett blir avhengig av, og grunnen til at jeg alltid klarer å komme meg ut på løpetur.

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på vår psykiske helse. Det bedrer humøret, reduserer stress og gir energi. Fysisk aktivitet kan både forebygge og behandle, og det er ikke mye som skal til for å oppnå effekt. Løping er utvilsomt det som bidrar mest til å gi meg mental styrke og stayerevne. Vissheten om at jeg kan løpe langt, også lengre enn hodet trodde var mulig, gjør at jeg er trygg på egen evne til å holde ut. Det handler ikke bare om å holde ut i fysiske anstrengelser, men også i de hverdagslige og arbeidssituasjoner. Løping gir meg mulighet til å trene på å ikke gi meg, og effektene av denne treningen kan overføres til hverdagslivet.

Det snakkes om «runner's high», et slags mentalt velvære som kan oppstå på løpeturer. Jeg vet ikke nok til å si at det er faktum, men jeg er helt sikker på at løping gir meg et mentalt velvære. Det første som skjer når jeg ikke får løpt regelmessig er at energien forsvinner, jeg begynner å tvile mer, blir usikker og tenker mer komplisert om ting. Tre uker uten jevnlig løping er for meg en skikkelig mental prøvelse. Dørstokken vokser og jeg gir litt opp. Heldigvis vet jeg at dette bare er forbigående. Så fort kneet tillater normal trening igjen, så kommer hodet seg også på plass.

Hvordan oppnår man den mentale pleien ved løping? Svaret på det er latterlig enkelt: bare løp! Ikke tenk så mye på treningsprogram, pulsklokke, tider og prestasjoner. Bare løp! Legg ut på tur, nyt opplevelsene og la tankene flyte. Etter en tids løping forsvinner noe av mitt tankekaos, og jeg blir mer oppmerksom på det som er rundt meg. Følelsen når jeg er ferdig er både mer ro og energi.

Nå ser det heldigvis ut til at kneet er så godt som bra og jeg kan komme i gang med normal løperytme igjen. Fra mandag er det tilbake til maratonplanen, jeg skal bare passe litt ekstra på signaler fra både kne og andre kroppsdeler. Snart kommer våren, bare veier og lettere påkledning. Da venter noen av de beste løpeturene som finnes. Det er tidlige morgener før familien står opp med løping langs vakre Drøbaksundet, og kvikk lunsj pause. Det er mental pleie det!

#runhappy

Publicerat: 2018-03-10 09:11 Kommentarer (0)



Det blir ingen god historie om maratondrømmen uten noen skjær i sjøen


Hverdagene mine den siste uken:

Så skjedde det da! Det som absolutt ikke skulle skje. Jeg har vondt i et kne!

Jeg har vært for hissig på grøten i januar, for ivrig i det nye året med nye mål og drømmer. Det ble løpt langt flere kilometer enn jeg gjorde de siste månedene av forrige år, og det måtte bare gå galt. Dette er jo noe jeg vet så inderlig godt, men likevel så kan det skje. Når løpeendorfinene tar overhånd, er det lett at fornuften kommer til kort.

Over halvveis i januar kjente jeg litt stikking på forsiden av kneet i starten av løpeøktene, men det gikk seg til og jeg blås det bort med «det er bare litt stølhet». Likevel tok jeg en roligere uke og håpet at det var nok. Det var det altså ikke! Stikkingen i starten av løpeturene gikk brått over til verking etter løpeturene. Da skjønte jeg at noe var galt. Med tanke på at jeg også er utdannet fysioterapeut, har jeg trodd at jeg klarer å kjenne slike signaler så tidlig at det ikke får utviklet seg til skade. Det gjorde jeg for så vidt, men det er bare det at løpehjertet overstyrte det rasjonelle hodet et par uker før fornuften slo inn. Da var skaden et faktum.

Det er heldigvis ikke så altfor galt. Kneet er litt ømt, det er noe der som ikke er bra, men det er i bedring. Jeg har tatt en hel uke løpefri, og jeg kan love at det gjør langt mer vondt enn kneet! Det gjør nemlig vondt for hodet å ikke få løpe. Jeg kjenner hvor avhengig jeg er av de ukentlige løpeturene. Jeg blir rett og slett dårlig når jeg ikke får det regelmessige påfyllet med endorfiner og tid for meg selv ute på tur. Kroppen blir vond og hodet blir helt tullete. Jeg er kanskje mer avhengig enn jeg trodde, men det lever jeg godt med. Det er jo lett å bli avhengig av slike opplevelser.


En uke uten så mye som et eneste løpesteg har riktignok gjort godt for kneet. Det kjennes bedre ut nå. Jeg har vært flink og gjort øvelser for styrke og stabilitet hver eneste dag, sammen med litt betennelsesdempende og massasje. Balanseputen og en treningsstrikk for styrkeøvelser har vært nok. Det er ikke så mye som skal til og styrkeøvelser er helt klart lurt. Jeg synes i utgangspunktet at det er skikkelig kjedelig å gjøre øvelser. Jeg vil jo helst bare være ute og løpe. Kanskje jeg lærer denne gangen at det må til som faste innslag hver eneste uke. Hvis det er det som skal til for å holde meg skadefri og løpende, så er det så absolutt verdt det.

Det er vel bare å erkjenne at kroppen har kommet opp i en alder som ikke lenger er vedlikeholdsfri. Jeg har igjennom årene vært veldig heldig når det gjelder skader. Foruten beinhinnebetennelse (som ble operert med godt resultat) har jeg sluppet veldig billig unna. Det har vært litt småvondt her og der, men det meste har gått raskt over av seg selv. Kneet har jeg aldri hatt vondt i før, så det er heldigvis ikke en gammel skade som kommer tilbake. Da er muligheten stor for at jeg får kontroll på kneet dersom jeg bare gjør det riktige nå. Øvelsene skal utføres hver dag, og jeg skal opprettholde løpefri noen dager til. Jeg drømmer om en liten testtur mot slutten av uken.

I mellomtiden kan jeg drømme, både drømme meg tilbake til gode løpsopplevelser og drømme om nye mål. Barnslig nok har jeg hengt alle medaljene fra løp på gardinstangen rett over sengen min. Da kan jeg titte opp på de før jeg sovner og titte opp på de før jeg står opp. Medaljene betyr overraskende mye, selv om de hverken består av gull eller førsteplasser. For meg består de av mye mestring og gode opplevelser. De er et synlig bevis på at jeg kan løpe, fullføre løp, noen av de ganske så lange. Det er en god følelse å ta meg seg både i drømmeland og før jeg starter dagene.

Det positive i denne knesituasjonen er at det skjer nå og ikke når vi nærmer oss mai. Jeg har over 3 måneder på meg før jeg skal løpe Ecotrail 26. mai. Det skal være nok tid til å få både kontroll på kneet og gjøre meg klar til løpet. Jeg må bare stole på at grunnlaget er godt nok. I tillegg får jeg nå lagt inn styrketrening og får forhåpentligvis en god og ny vane. Sett i et større perspektiv er et ømt kne når jeg løper kun en liten bagatell. Der er bare det at krisen er ganske så stor når du elsker å løpe!

Publicerat: 2018-02-18 21:27 Kommentarer (0)



MerBjørg Astrid Johannesen

Hverdagsløping, glede, mål og mestring! Jeg er 36 år, gift og mor til to, og leder i kommunehelsetjenesten. Hverdagene er hektiske, men også de fineste. Løping gir meg den energien og mestringen jeg har behov for. Jeg er stolt representant for baktroppen og liker meg best i de lange løpene. Jeg vil skrive om løping i hverdagen, maratontrening og fine turer. Jeg ønsker å dele gleden og opplevelsene ved løping. Håper at det kan inspirere! Følg meg gjerne også på instagram: bjorgastrid. Snapchat: bjorgastrid.

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Marthe K MyhreMer


Hodet har veldig mye å si i forhold til hvordan vi har det, og hva vi gjør i hverdagen. Hvordan vi ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

For en tid tilbake fikk jeg dette spørsmålet: Hvorfor gidder du å bli med i de lange løpene når du ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser