Anna Tien Nguyen-Skaret - Målbare mål vs ikke målbare mål - Runner's World
Annonse

Anna Tien Nguyen-Skaret

Målbare mål vs ikke målbare mål

Mitt aller første innlegg på Runner’s world Norge i 2018!

Les og nyt (eller skyt meg om dere vil, haha)

Som en jålejoggerblogger er jeg opptatt av å skrive om ting som jeg brenner for og som kanskje kan vekke interesse hos mange der ute. Et tema kan være super interessant for meg/noen men kan også være så uinteressant for andre. Det er fordi vi er forskjellige og har forskjellige behov, ønsker, treningsmål, treningsgrunnlag etc. Hovedfokuset og hovedmålet mitt er uansett å kunne inspirere, motivere og engasjere leserne til enten å begynne å løpe, holde treningsmotivasjonen oppe, eller rett og slett å bare være i aktivitet enten i form av å gå, krabbe, åle, rulle osv...

Når vi kommer til temaet "mål" er det for mange en utfordring å finne mål til seg selv. Å sette seg mål er ikke bestandig enkelt, det man kan ha i bakhodet er at målene bør være oppnåelige og realistiske, samtidig bør du også ha noen hårete mål, for det gjør at du må presse deg selv litt ekstra på enkelte treningsøkter og gir deg en herlig dose av mestringsfølelse.

Målene kan variere, avhengig av hvor du er i dag og hvor du ønsker å være i fremtiden. Er du nybegynner kan målene være å holde motivasjonen oppe og få flyt på treningsrutinene. Er du en proff idrettsutøver ville det vært naturlig å ha mål om å vinne et løp, få en bra plassering eller knuse forrige personlig rekord.

I løpet av min tid som jålejogger har jeg fått mange gode innspill og råd fra drevne og erfarne løpere. Jeg har feilet mye. Jeg har vært skadet pga nybegynnerfeil. Jeg har vært for ivrig og gikk på en smell en periode, men jeg har lært at hver gang jeg møter motgang blir jeg enda sterkere etterpå. Jeg har også lært at jeg ikke skal gi opp før jeg har gitt alt. 

Så, hva er det som egentlig driver meg? Er det å oppnå bedre maratontid eller løpe et visst antall km i uken eller få en bra plassering på et løp som er viktig for meg? Det er veldig enkelt å tenke på tid og km nettopp fordi det er målbart, men likevel mener jeg er langt mer viktig å reflektere litt over hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Det å sette seg mål er nødvendigvis ikke tid eller plassering som er viktig for min del (det har vel de fleste fått med seg, å passe på baktroppen er min jobb!). Selvsagt har jeg tidsmål hver gang jeg deltar et løp, men jeg har aldri vært skuffet over plasseringene mine selv om jeg hadde håpet på litt bedre tid. For meg er det å kjenne på den gode følelsen, følelsen av at jeg faktisk har gjort mitt beste og fått fremgang ut fra det jeg har lagt ned av jobb og tid og krefter og innsats. Jeg sammenligner aldri meg selv med andre, jeg fokuserer bare på å gjøre det jeg kan gjøre, min innsats eller min utvikling, og hvis jeg kjenner at jeg har gjort det på en god måte har jeg god nok grunn til å være fornøyd.

Jeg synes det er er alltid fornuftig å evaluere jobben/innsatsen min i forhold til målene jeg har satt. Hvordan har første måneden i 2018 vært? Har jeg oppnådd delmålene mine? Hva gikk galt og hva gikk bra?

Januar har vært en strålende måned. Målet mitt var å holde kontinuiteten i treningen og det klarte jeg. Målet mitt var også å holde motivasjonen oppe, men jeg innrømmer lett at det ikke alltid var like enkelt. Ikke alle øktene var like kule eller morsomme. Beina og formen var som berg og dalbane. Litt som livet generelt, man opplever oppturer og man møter motgang, og det må man bare takle og jobbe med. Og hvis jeg kan få lov til å skryte litt av meg selv så klarte jeg å løpe 221 km i januar i år mot 153 km i fjor. Det er ikke antall km i seg selv som er viktig, men å kunne se den store fremgangen i løpet av et år som gir meg den enorme følelse av stolthet og følelse av lykke. Og med dette kan jeg konkludere med at det å ha som mål om å utvikle meg og bli en bedre versjon av meg selv betyr langt mer enn plassering eller personlige rekorder.  

 

 

Så, vær stolt av den innsatsen dere gjør hver dag uansett hvor langt eller hvor fort dere har løpt. Prøv heller å kjenne på den følelsen av å ha planlagt og gjennomført en økt, det er sååå digg! 

Lykke til med målene fremover! 

//Anna


2018-02-04 00:42, visad 2729 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerLøpeoldemor - Anna Tien Nguyen-Skaret

Ambassadør for Mizuno. Ambassadør for Løpeskjørt. Ambassadør for Østfold Triatlon. Medlem av Romerike Ultraløperklubb. Medlem av SkiLøperne. Livlig asiat på 39 år. Godt gift og har en en datter på 7 år. Jobber til vanlig med eiendomsforvaltning i Oslo sentrum. Jeg er ikke den sterkeste eller den sprekeste eller raskeste, men jeg har et ønske om å løpe helt til jeg blir oldemor, derfor kallenavnet "løpeoldemor". I likhet med mange andre har jeg alltid hatet å løpe, men for litt over et år siden ble jeg hekta på løping. Hvem skulle tro det? Jeg var hun som alltid foretrakk taxi fremfor å gå 500 meter til og fra sentrum i utlandet. Hun som kjørte bil ned til togstasjonen som er 700 meter unna huset. Hun som ble "tvunget" til å delta i Holmenkollstafetten med jobben i 2014 (fikk etappe 5 = 1100 meter og brukte 8,11 minutter) og skrek etter løpet "ALDRI MER LØPING!!!". Mitt aller største mål er å holde kontinuitet i løpingen, spre masse løpeglede til alle der ute og å holde på med dette i lang lang tid fremover. Helt til den dagen kroppen sier stopp, og hjertet gjør et hopp. På Instagram, Twitter, Facebook, Strava heter jeg: @lopeoldemor Egen blogg: www.lopeoldemor.com

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Marthe K MyhreMer


En stor utfordring er å balansere hvile, restitusjon og et evigvarende ønske om å trene og å bli ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


For en og en halv uke siden så skjedde det noe. Jeg hadde min lengste løpetur etter skaden samtidig ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Våren gjør det så fristende å løpe mye! Mange øker løpsbelastningen voldsomt i løpet av noen få ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser