Anna Tien Nguyen-Skaret - Runner's World
Annonse

Anna Tien Nguyen-Skaret

Løpeoldiser - UKE 43

Distanserekord for LØPEOLDISENE! Over 9.000 km på en uke! Det er nesten like langt som fra London til Tokyo! 

 

IMG_6632IMG_6631

Det er fortsatt mange ledige plasser igjen hvis du har lyst til å bli en del av denne spreke og kule gjengen her!

Det du trenger å gjøre er å sende inn en lang presentasjon av deg selv med ca 10 bilder. Du må gjerne fortelle litt om hvor mange ganger du løper i uken og hvor fort du løper pr. minutt. NEIDA! Det kreves ingenting. Eneste du må gjøre er å ta på deg løpeskoene og komme deg ut. Som sagt, det spiller ingen rolle hvor fort eller hvor langt du løper. Det viktigste er at du koser deg med løpeskoene på. Trykk på linkene under om du vil ha mer inspirasjon:

 

LØPEOLDISER – UKE 43

Ukens bilde:

Bildet er fotografert av Stig Hole. Du kan følge han på Instagram HER. Facebook side HER. Strava HER.

Denne uken har jeg valgt å legge ut flere bilder som løpeoldisene har tatt. Mange flotte bilder over hele landet i forskjellige værforhold. Her løpes det uansett vær og tidspunkt på døgnet. Det er så inspirerende! Jeg sier det igjen, jeg er fryktelig stolt av dere :)

IMG_6639IMG_6637

 

Fredrik imponerer igjen med sine 141,2 km. Nina kom på andre plass med 132 km. Rett bak kom Neil med 131,8 km. Bjørn klatret 32.528m!

Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.52.45

Uke 43 ble rekord uke – VI HAR LØPT OVER 9.000 km! Det er nesten like langt som fra London til Tokyo (google google, haha). Fyttigrisen, det er helt sjukt bra jobba alle sammen!

Jeg vil oppfordre alle til å bruke løpegruppen https://www.facebook.com/groups/lopeoldiser/ på facebook oftere. Jeg skal også være flinkere selv der. Husk at det er bedre å legge ut en løpetur for mye enn en for lite. Det er ingen som tenker annet enn å bli glad på dine vegne. Her skal vi glede oss over andres suksess og løpeglede.

 

Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.53.16Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.53.29Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.53.43Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.54.03Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.54.14Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.54.29Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.54.39Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.54.49Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.54.58Skjermbilde 2017-10-30 kl. 10.55.09

 

LØPEOLDEMOR – UKE 43

Dagene går så fort at jeg glemmer nesten helt hvordan uken har vært. Jeg nekter å tro at det har noe med alderdommen å gjøre. «snart førti, fjern og funny». Treningsuken har vært hard og tøff. La inn en beintøff langintervalløkt og en hutrigkjøringsøkt. Overlevde begge øktene, men bare så vidt.

IMG_6388

Ukens langtur ble kortere enn planlagt, 16 km i stedet for 20 pga smågodtmage. Det er prisen for at man koser deg for mye med godsaker dagen før en langtur. Men det var verdt det da, haha. De fire kilometerne tar jeg fort igjen denne uken.

Når det gjelder beina mine så er de helt upåklagelige. De er fremdeles ikke like fine og gode som før jeg ble skadet, men det kommer seg, sakte men sikkert.

FullSizeRender (21)

Motivasjonen er på topp. Så motivert og glad er at mannen ble litt sjalu da han så at den ene økten min endte opp med «<3 Run». 13 år som kjærester og 4 år som mann og kone, aldri har jeg vært så romantisk med han. Må nok lage et portrett av mannen neste gang hvis dette ekteskapet skal vare livet ut.

Tøying med en 7 åring på slep. Det kalles styrketrening! Gleder meg til den dagen jeg kan tøye og gå på do i ro og fred, haha.

 

LØPEPROGRAM – UKE 44

Etter en hard uke skal det bli godt med en rolig uke. Kun en tøff økt denne uken, resten blir rolige og behagelige. Det er også viktig har jeg lest.

UKE 44
Mandag Langkjøring 10 km rolig. Pratetempo.
Tirsdag Kortintervaller: 3 km oppvarming. 12 X 400m. Pause 45 sekunder. 3 km nedjogg.
Onsdag Styrke/Tøying. Frivillig: Lett jogg maks 8 km
Torsdag Langkjøring 12 km rolig. Pratetempo.
Fredag 90 min rolig. Pratetempo
Lørdag Styrke/Tøying. Frivillig: Lett jogg maks 8 km
Søndag Ukens langtur: 20-22 km rolig. Husk godt med drikke. Dropp energidrikk.

 

IMG_6432

Har du lyst til å bruke løpeskoene dine for en viktig og god sak? Se linken under:

http://innsamling.kreftforeningen.no/kfarbeid/5-7068?v=20171028162443&justEdited=true#

Ønsker alle en fin uke. Fortsett og ta masse bilder fra løpeturene! Fortsett og inspirere meg og mange der ute med løpeskoene dine! 

Anna

Les også:

Publicerat: 2017-10-30 17:27 Kommentarer (0)



Ultraløper

"For å bli "norsk", må du ha norsk statsborgerskap. For å bli en proff fotballspiller, må du spille for en fotballklubb. Vil du bli en ekte ultraløper, må du løpe for verdens beste ultraløperklubb" - Sa dem

Det var en gang en liten asiat....

Jeg har aldri vært en aktiv jente i mine unge dager. Jeg har aldri drevet med noe idrett eller vært interessert i trening. På en annen side har jeg alltid vært nysgjerrig på hvordan det ville vært å spille håndball, fotball eller drive med friidrett slik vennene mine gjorde. Jeg kommer fra en familie med trang økonomi. Å ikke ha muligheten til å delta på fritidsaktiviteter var en konsekvens av familiens dårlige råd. Med et trangt budsjett som vi hadde som utgangspunkt, ble det til at utgifter til aktiviteter og trening for de fire ungene i familien var for høye. I tillegg, var jeg en av de som brukte mye tid på å erge meg over ting ved utseendet mitt. Jeg var lubben, jeg så annerledes ut, og jeg følte meg ikke like kul som de andre. Jeg hadde lav selvfølelse og tenkte at jeg ikke var god nok til å delta i idrett. Jeg var redd for å feile, redd for å dumme meg ut, redd for å ødelegge for laget, redd for å være svak og redd for å skille meg ut mer enn det jeg allerede var.

Jaget etter å være den "perfekte", være lik alle andre var viktigere enn å være meg selv, viktigere enn å akseptere meg selv som den jeg var. Etterhvert som jeg ble eldre lærte jeg at selvfølelse kommer ikke utenfra. Det starter i hodet og hjertet vårt. Å finne tryggheten i seg selv er nøkkelen til å få det bedre. Du blir trygg på hva du vil, du vet hvem du er, du vet hvor dine egne grenser går. Du har troen på deg selv i det du gjør og blir mindre avhengig av hva andre måtte mene og tenke.

Den siste tiden har jeg tenkt mye på fortiden og oppveksten min. Mange tanker og minner som jeg hadde fortrengt, plutselig dukket opp igjen etter mange år. Jeg har fått mange kallenavn opp gjennom årene, men da jeg var mellom 6-9 år kalte familien min meg "Tarzan". (Når gulingene ikke ser forskjell på Tarzan og Mulan, er det vel ikke så rart at potene ikke ser forskjell på vietnamesere og kinesere, haha). Dette kallenavnet fikk jeg fordi jeg var mye ute i skogen i denne perioden. Jeg likte å finne på ting der ute og ikke minst late som om jeg var skogens dronning. Dessverre ble det lite leking i skogen etter at vi flyttet derfra.

Før elsket jeg asfalt, nå elsker jeg terreng. Det er et godt utgangspunkt for å bli en god terrengløper. Veien dit er lang, men jeg har ikke dårlig tid. (En av de morsomste løpeøktene jeg har hatt hittil).  

30 år senere, kan jeg endelig finne gleden av å være i skogen og naturen igjen. I dag er jeg verken Tarzan eller Mulan, men jeg er en ultraløper, i en alder av 39! Det er jo nettopp derfor jeg elsker løping. Alle kan løpe uansett alder. Alle kan være gode så lenge vi trener riktig og holder oss skadefrie. Jeg elsker løping fordi jeg tenker på løping hele tiden. Når jeg står opp tenker jeg på når jeg får løpt i løpet av dagen. Før jeg løper tenker jeg på hvor langt og hvor jeg skal løpe. Mens jeg løper tenker jeg på hvordan jeg løper og hvordan pulsen min er. Etter at jeg har løpt tenker jeg på hvordan økten har påvirket formen min. Jeg får aldri nok av løping, derfor er ultraløp et glitrende valg. Med ultraløp kan jeg løpe i timesvis. Jeg kan nyte hvert øyeblikk. Jeg kan kjenne at hodet og kroppen kommer i harmoni med hverandre. Jeg kan føle meg fri og jeg kan føle meg mektig. Makt og kontroll over min egen kropp og mine grenser. 


Romeriksåsen på langs 50 km 2017 - et tøft løp med gode minner.


Oppstått og klar for nytt eventyr

Dagen startet da vekkerklokka ringte 04:45. Jeg slo av alarmen mens jeg listet meg stille og rolig ut av soverommet med de små smale kineserøynene mine. Når man er bosatt på et så eksotisk sted som Skotbu, må man alltid beregne god tid. Fra Skotbu til Veståsen skolen, i følge google map skulle det ta 57 minutter med bil.

Pakking pågår med et smil om munnen

Jeg spiste frokost, blandet energidrikk, pakket løpesekken, alt var under kontroll bortsett fra nervene. Det aller første løpet mitt i 2016 var jeg helt nervevrak i over en uke før løpet. Etter det, ble jeg mer avslappet i forkant av et løp. Jeg var ikke nervøs før Ecotrail 45/48 km engang. (Har du lyst, kan lese om mitt første ultraløp her https://lopeoldemor.com/2017/05/27/ecotrail/ ) Men i dag, spente nervene mine seg i en hard knute i magen min. Jeg grudde meg mest til å oppleve den totale utmattelsen i kroppen igjen. Nok en gang tenkte jeg "hvorfor vil jeg utsette meg selv for dette, igjen og igjen?". Jeg visste hva som ventet meg og jeg visste at dette kom til å bli slitsomt og gjør så vondt, men likevel ville jeg gjenoppleve lignende følelse og kjenne på de samme tingene, men kanskje klare å håndtere smertene på en annen måte? Det viktigste for meg var ikke å komme fortest mål, men å ha noe å skryte av meg selv på sosiale medier etterpå! Hahaha. Det å kunne overgå meg selv og gjøre drømmene til virkelighet, er en seier for meg.

Førstekvinne på plass. Trøtt men blid lell.

Jeg kom til skolen, jeg så meg rundt. Ingen mennesker bortsett fra de frivillige. Jeg kom ikke først i mål, men kom i alle fall først til skolen! Regnes det som en seier?

Spenningen var til å ta og føle på der vi stod, i påvente av at startskuddet skulle gå. 

Den obligatoriske racedayselfien ved startområdet.

Ingen ultraløp uten SkiLøperne. (F.v Helga Svennevik Kringen, Camilla Markus Rodal og meg) - SkiLøperne ❤️

Spente ultraløpere lyttet konsentrert på Olav Engen sin tale :)

Uten å ha avtalt noe på forhånd, holdt jeg følge med Gry Løberg hele turen. Jeg må bare gi stor ros til Gry som i utgangspunktet hadde problemer med beina sine, men likevel stilte hun opp til start. Utrolig godt jobba, Gry. Det var en fryd å løpe sammen med deg!

Da var vi i gang. Litt kaldt og overskyet i starten, men plutselig tittet sola frem og gjorde dagen vår uforglemmelig

Ingenting er mer motiverende enn å passere et slikt skilt - BARE fire ganger av det du har løpt hittil igjen! Haha

De to første timene av løpet var preget av stor ro. Vi snakket om været, om jobb, om ulike løp vi hadde deltatt i, hva som var postitivt og hva som var negativt, treningen den siste uken, hvilke løp vi skulle løpe etter RPL, venner i miljøet. Da vi nærmet oss den først drikkestasjonen (16 km), fikk jeg en liten smell i kneet mitt. Løypa var krevende og tøff. Underlaget var vått og glatt, og i et lite uoppmerksomt øyeblikk klarte jeg å skli på en stein men jeg mistet heldigvis ikke balansen og jeg slapp unna fall. Etter det begynte jeg å kjenne murring i høyre kneet mitt som kom og gikk. Når det er sagt: tror jeg ikke at jeg hadde klart å komme meg fortere i mål om jeg var helt frisk i kneet :)

Nydelig landskap i den stille fredfulle skogen.

Sola tittet frem og skapte ekstra god stemming under løpet. Til og med dette er vakkert!

Selfie med skogens vokter - sauene ✌️

På drikkestasjonen var det duket for lunsj. Ferdig smurt brød med variert pålegg. Det var masse herlig mat og masse god drikke. Et helt koldtbord med godsaker midt i skogen, kunne det vært bedre? For ikke å snakke om de blide, hjelpsomme og hyggelige frivillige. Jeg kunne lett stå der og kost meg med snacks og cola og godt selskap i hele dag!

Service på topp nivå! :)

Etter en lang pause var vi i gang igjen. Timene gikk. Nå har vi fortalt hverandre det meste.Nå var det bare 20 kiometer igjen. Det var jo her jeg virkelig skulle sette inn støtet, haha. I stedet var det fire timers lidelse som ventet. Jeg samlet kreftene og fortalte meg selv at jeg skulle klare det, men hvert eneste steg gjorde vondt i kneet. 

 Gry nyter utsikten mens jeg nyter pausen:)

Tenk at noe så enkelt kan være så vakkert?

Og dere trodde at risbonden hadde glemt Topprisen sin? Oh never! :)

På siste drikkestasjonen tok vi en laaang pause. Like før vi skulle avgårde sa jeg: "får ta meg en kopp kaffe til så kan vi fortsette". "KAFFE?" sa en av gutta forskrekket. Når du mente cola men sa kaffe, var det et godt tegn på at du var helt koko i hodet. Jeg som drikker nesten aldri kaffe!

34 km - andre drikkestasjon. Takk for en herlig service og masse oppmuntrende ord:)

Dette så ut som et mareri! 

Herregud, så godt å se grusvei! Lykke <3 

De siste 16 kilometerne gikk overraskende FORT for to halvskada halvgamle kjerringer. Det begynte å bli vanskelig å komme seg fremover og jeg merket at jeg ikke løp lenger. Beina var en halvmeter fra hverandre og magen stakk ut av t-skjorta, og det så ut som om jeg var høygravid. Gry lo høyt og spurte om hun kunne filme meg. Det tok jeg selvsagt som et skikkelig kompliment! Etter 40 km sa jeg til Gry at jeg følte meg som en struts, uten hals. Rumpa i været, skuldrene mot ørene og hodet i sanden/gjørmen (nesten). Egentlig ville jeg bare stoppe og legge meg ned for å hvile. Litt merkelig situasjon. Jeg følte at jeg ikke var sliten, Jeg følte at jeg hadde masse krefter igjen. Problemet var at jeg ikke klarte å få dem ut. Herregud! Hvis jeg hadde vanskeligheter med å komme meg fremover, hvordan skulle jeg kunne fortsette de siste ti kilometerne? Det var ti kilometer igjen og jeg kjente meg sliten på en gjennomgripende måte. Alt stanset litt opp. Jeg var tom, beina mine hadde ingen kraft, kneet mitt verket mer og mer intens. Etter 45 km fortalte jeg stolt til Gry at jeg hadde funnet enda en måte å gå på for å dempe smerter i kneet. Jeg gikk sidelengs som en krabbe. Venstre foten frem, så fulgte høyre foten etter. Og da vi hadde kun 2 km igjen satt vi "opp farten". Plutselig brøt Gry ut i latter og sa "Du galopperte Anna!". Litt etter litt vendet styrken tilbake og jeg trengte ikke lenger å skjule hvordan jeg hadde det. Jeg kjørte samme stil inn til mål, krysset målstreken utmattet og ville bare rope ut av all kraft, men lot være. Jeg ble fort "våken" igjen etter at jeg fikk medaljen rundt halsen og en god klem fra Anita. Etter noen minutter sa en mannlig stemme til meg: "du kom på en flott 7.plass i din klasse Anna". Meg: "Åh, gjorde jeg det?" og la til "hvor mange er det i klassen min?". "syv" sa mannen lavt og forsiktig. Jeg stakk av med sisteplassen igjen! 

I dag ble det distansepersing og tidspersing. 50 km på 9 timer og 34 minutter. Jeg har aldri vært ute i skogen så mange timer i strekk! Oh holy shit :)

Avsluttet en lang og krevende dag med god latter. Vi lo så vi grein pga galopperingen min. 

Å vinne betyr nødvendigvis ikke å komme først i mål, men det betyr å overvinne seg selv. Da jeg satt meg inn i bilen begynte tårene å renne på alvor. Ikke bare pga av den fysiske påkjenningen, men fordi jeg greide å fullføre mitt andre ultraløp på en måned! Og endelig, endelig fikk jeg oppleve et ultraløp med gode minner, med lidelser til tross. Jeg løp ikke bare med armer og bein, men denne gangen løp jeg også med sanser og følelser. Jeg nøt naturen i sin enkelthet, jeg nøt den nydelig utsikten mot Romeriksåsen, jeg nøt det yrende fugle og dyrelivet i skogen, jeg nøt til og med kubæsjlukten, og jeg nøt følelsen av glede, smerte, begeistring, tomhet, utmattelse og lykke. 

Romeriksåsen på langs er et løp som jeg kommer til å løpe hvert eneste år fremover. Selv om jeg ble sliten, koste jeg meg fra startskuddet gikk til jeg fikk medaljen rundt halsen.

En sliten og utmattet, men stolt Anna!

Våte og kalde føtter, men det var verdt det.

 

Jeg vil benytte anledningen å si takk til arrangøren, altså verdens beste ultraløperklubb http://www.romerikeultra.no/ og de hyggelige frivillige for et fantastisk flott arrangement og supergod service. Det var bra med mat, det var bra med drikke, og det var bra merket i løypa. Og DEN medaljen da! Den knuste Toughest medaljen til mannen min, både på størrelsen og lengden. (Sa brura, haha).

Ingen tvil om hvilken av disse er den råeste 😜

 

Stolt ultraløper fra RULK <3 

Å avslutte en lang og tung dag med å kjøre mot enden av regnbuen var gull verdt ❤️

 

Et løp er en drøm. I det du krysser målstreken, våkner du fra drømmen. Drømmene kan være hyggelige men også mindre hyggelige. Drømmene kan slite deg ut men også gi deg ny energi. Drømmene kan gi deg en god følelse men også en dårlig følelse. Drømmene kan gi deg gode erfaringer men også negative erfaringer. Det som er spesielt når drømmene er over, er at du har et stort behov for å finne en ny drøm å drømme om. Min neste drøm blir Hardangervidda Marathon 2.september (hvis alt klaffer) http://www.xtremeidfjord.no/Hardangervidda-Marathon. Velkommen til min drømmeverden! 

TO ultraløp (= 98,6 km) på en måned! Da er det lov å klappe seg selv drihardt på skuderen og spise to softis hver dag ut juli! CRAZYMADDAFAKKA :)

God sommer alle sammen! 

-Anna

Publicerat: 2017-06-28 00:40 Kommentarer (0)



Målsetting

En realistisk målsetting gir mestringsfølelse, og mestringsfølelse er nøkkelen til økt motivasjon.

img_2245

Å løpe 5 km på 23:10, pers med over 2 minutter, kan jeg påstå at det ikke kunne blitt en bedre start på påskeferien!

Som nybegynner vil jeg si at målsetting er viktig for å opprettholde motivasjonen. Det finnes flere måter å finne motivasjonen på. Hva som fungerer er forskjellig fra person til person. 

Jeg har i løpet av et år lært at å ha en realistisk målsetting gir mestringsfølelse, og mestringsfølelse er nøkkelen til økt motivasjon.

De aller fleste vet at motivasjonen er drivkraften som får oss til å utføre bestemte handlinger og aktiviteter. Det viktigste for meg er at jeg synes det jeg holder på med er gøy og lystbetont. Samtidig er det også viktig å sette seg realistiske mål som er oppnåelige.

Hvilke mål du setter deg er avhengig av hvilken form du er i og hva du ønsker å oppnå. Det kan være et mål om å løpe totalt to timer i uken, et mål om å løpe 10 km i uken, et mål om å delta og fullføre et løp og utallige andre alternativer.

Søndag 2. april løp jeg årets første halvmaraton løp i Fredrikstad. Målet var å perse og jeg klarte å oppnå målet mitt. Kom i mål med krampe i leggene og tærne, men for en fantastisk deilig følelse! La meg likevel presisere at jeg ikke går "all in" i alle løp. Jeg har et par løp i år som jeg er villig til å gi alt fra start til mål, men også noen løp hvor jeg har som mål om å fullføre uten å skade meg underveis. Målet mitt i år er å stryke beina mine, venne dem til å takle ultra distanser (mer om dette kommer i et senere innlegg) og å bli flinkere til å løpe med hodet - overse alle negative tanker som måtte dukke opp under et løp eller en hard treningsøkt. Jeg skal løpe totalt 15 løp i år (kan fort bli flere), hvis jeg skal gi alt hver gang, vil meste parten av tiden min gå til restitusjon. Å delta i løp er spennende og morsomt, men det viktigste og morsomste er all den treningen jeg gjør i forkant. All den gleden jeg får etter hver treningsøkt.

(Teksten fortsetter under bildet)

Fredrikstadløpet - målet var å perse, og jeg klarte å perse med 5 min!

Å være en del av Team Runners World Challenge innebærer at jeg må ha klare mål. (les også Sesongplan eller Team_Runnerswolrdchallenge) Jeg har blant annet som mål å bli sterkere i motbakker, løpe minst to økter i terrenget hver måned, å ha ca to intervalløkter og èn langtur (dvs lengre enn 15 km) i uken.

Mitt neste løp sammen med RWC er Råskinnet. Jeg har tidligere nevnt at jeg gruer meg til dette løpet fordi det er virkelig langt utenfor min komfortsone. Frykten for å bli skadet er stor. Det vil gi negative konsekvenser for kvaliteten på treningen min. Samtidig kan jeg ikke la slike tanker begrense meg. Som alt annet, vil man bli en god syklist må man sykle mye, vil man bli en god svømmer må man svømme mye, vil man bli en god løper må man løpe mye osv. Skal jeg bli sterkere i de områdene jeg føler meg svak, må jeg tørre å møte de. Vi blir sterkere for hver gang vi mestrer motgang. For å takle motgang må vi tørre å gjøre det, tørre å møte det. Det er derfor jeg takket ja til å være med på Team Runner's World Challange. Jeg må være tøffere, komme meg ut av komfortsonen og tørre å delta i noe jeg synes er skummelt. For den som intet våger, intet vinner. Eller er det bare fjørtiårskrisen som har tatt overhånd?

Mitt tips er å sette deg oppnåelige delmål og ha et langsiktig perspektiv på de mest ambisiøse målene. I tillegg bør du loggføre både treningsøkter og konkurranser. Det gjør at du automatisk får delmål å strekke deg etter. Personlig er jeg glad i Strava. Jeg bruker appen som min treningsdagbok. Jeg bruker også appen til å la meg inspirere av andre. Er du litt nysgjerrig på hvordan jeg trener? Ta gjerne en titt på profilen min. Link: https://www.strava.com/athletes/lopeoldemor 

Løpeoldemors metafor: Målsetting i løping er som å spille bowling. Det er sosialt og det er gøy, men det er også litt kult å se hvor man havner på resultatlisten, sant?

Vil avslutte innlegget med å fortelle at jeg har blitt ambassadør for lopeskjort.no. Det passer perfekt for en jåledukke som meg! Så stolt og glad at jeg synes kvikklunsj smaker like digg med papir på! Haha:)

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN! 

PS. Spis masse kvikklunsj - det skal jeg!

Kvikklunsj og mariusgenser - Intergrering på høyt nivå!

-Anna

Publicerat: 2017-04-12 22:42 Kommentarer (0)



Sesongplan

«Å trene uten mål er som å kjøre bil uten stoppested»

img_3509-1

Å bruke penger på drivstoff og bruke krefter på å sitte bak rattet i mange timer uten å vite hvor man skal høres meningsløst ut.

Jeg har snakket med flere som sier at de trener for å trene og ikke har noen spesielle mål. Hvordan kan man trene uten å ha et eneste mål?

I de fleste tilfellene her i livet, består hverdagen av et eller flere mål. Det kan enten være mål som du har planlagt selv, og det kan være mål som andre har planlagt for deg. Å trene er som å dra på jobb. Du har en plan for dagen, og du vil gjennomføre planen før du går for dagen. Det kan virke meningsløst og tomt hvis man ikke har noen mål å jobbe etter. Som eiendomsforvalter ønsker jeg å ha oversikt og kontroll over mine eiendommer til enhver tid. For å kunne være det må jeg ha tett oppfølging på leietakerne mine, tett samarbeid med leverandørene og tett dialog med kollegene mine. Å føle at vi mestrer arbeidsoppgavene i hverdagen og takler utfordringene som dukker opp underveis gjør at vi presterer enda mer og er villig til å gi litt ekstra i arbeidet vårt.

Det samme gjelder med løping. Hovedmålet mitt er å fortsette å elske løping til jeg blir steingammel (og det er sinnsykt lenge til). Dette innebærer ikke bare å komme meg ut for å løpe, men å ha mange delmål. Det kan for eksempel være å løpe 2 km lengre enn forrige uke uten å være andpusten er et mål, å løpe 5 km under 30 min er et mål, å løpe 2 sekunder raskere i den forbanna motbakken om to uker er et mål osv. Målene trenger nødvendigvis ikke være høye, men de bør være konkrete, klare og tydelige.

Uten mål, vil vi for eksempel ikke klare å motivere oss selv til å gjennomføre en planlagt treningsøkt. Man blir fort sittende på sofaen og tenker "hvorfor skal jeg ut?", "hva er hensikten med å slite seg ut en halvtime?". Måloppnåelse er svært viktig med tanke på både suksess og mestringsfølelse. Klare og tydelige mål, gir oss et klarere bilde på hva vi ønsker å oppnå og det gjør også oss mer i stand til på presse oss selv enda mer for å oppnå nettopp dette.

Å delta i et løp, er et flott og konkret mål. Første løpet mitt var halvmaraton i København og jeg tenkte  "ja, jeg skal bare gjennomføre og nyte stemningen og nyte å ha startnummeret på brystet for aller første gang". Så meldte jeg på nytt løp en måned etterpå. Halvmaraton på Lørenskog. Målet var å perse, og det gjorde jeg med hele 18minutter! Lever fremdeles på lykkerusen. Man løper ikke et løp bare for moro skyld. Da hadde all den hardtreningen i forkant vært veldig bortkasta. Den siste tiden har jeg trent ca 6 dager i uken, det betyr at mitt neste løp som er Fredrikstad halvmaraton skal jeg perse! Det er målet - det er det jeg sikter mot og det er det jeg skal klare!

(teksten forsetter under bildet)
Mitt første løp i København. Jubelrop 10 meter før målstreken - For en opplevelse!

Det er flere som er nysgjerrig på målene mine i år. Listen er lang og det gjør at jeg bare blir mer gira og motivert til å trene enda hardere. Flere av løpene skal jeg delta sammen med Team Runnes World Challenge (RWC).

Her er oversikt over de påmeldte løpene mine for 2017: 

  • WinterRun 10 km - Oslo 4.februar (RWC = Runner's World Challenge)
  • Fredrikstad Halvmaraton 21,1 km - Fredrikstad 2.april
  • Råskinnet 8 km  - Sognsvann 6.mai (RWC)
  • 800 meter - Bislett 11.mai (RWC)
  • Eco Trail Oslo 45 km (terreng) - Oslo 20.mai
  • Farris Ultra Halvmaraton 21,1 km - Larvik 11.juni
  • Sommernattsløpet 5 km - Oslo 17.juni
  • Romeriksåsen på langs 50 km (terreng) - 24.juni
  • Kongsvinger halvmaraton 21,1 km - Kongsvinger 5.august
  • Drammen Halvmaraton 21,1 km - Drammen 3.september (RWC)
  • Kollen Opp - Holmenkollen 9.September (RWC)
  • Gøteborg Marathon halvmaraton 21,1 km - 14.oktober
  • Hytteplanmila 10 km - Røyse 21.oktober
  • Silva Night Run 8 km- Sognsvann 10.November (RWC)
  • Valencia Marathon 42,2 km - 19.november (Årets hovedløpet)

Kanskje vi sees på et eller flere løp?

-Anna

Publicerat: 2017-03-26 18:01 Kommentarer (0)



MerLøpeoldemor - Anna Tien Nguyen-Skaret

Medlem i Romerike Ultraløperklubb og SkiLøperne. Livlig asiat på 40 år, godt gift og har en datter på 8 år. Jobber med eiendomsforvaltning i Oslo sentrum. Målet med denne bloggen er å inspirere, engasjere og motivere leserne til å komme seg ut av sofaen, holde kontinuitet i løpingen, OG å spre masse løpeglede. Instagram, Twitter, Facebook, Strava: @lopeoldemor Egen blogg: www.lopeoldemor.com

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Marthe K.M. LienMer


Hei!! Nå er det en stund siden jeg har skrevet her på bloggen. Det har skjedd vanvittig mye det ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


Når jeg ser tilbake på løpeåret 2018 var det store høydepunktet definitivt deltagelsen i TDS under ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser