Angelika Sverdrup - Runner's World
Annonse

Angelika Sverdrup

Påmalt kompresjon

Hvordan er det egentlig å løpe i kompresjonsklær og kjenner man noe forskjell fra vanlige treningsklær?

Jeg fikk tilsendt en ¾ tights og en kompresjonstrøye i posten fra Rehband, (føler meg heldig som har fått mulighet til å få produkter, som jeg skal teste ut! Det er nesten som å være en sponset toppidrettsutøver, nesten...) Det står på www.rehband.com sine sider at tightsen er sydd med tanke på en suveren tilpassning og for å gi optimal støtte for øvre legger, lår og hofter. De skal minimere trøtthet og muskelømhet og hjelpe til med å bedre ytelse og få oss til å restituere raskere, høres unektelig fantastisk ut!

Slik kom den i pakken

Det å få på seg tightsen ble et prosjekt i seg selv.  Jeg hadde bestilt størrelse small, noe som normalt sett passer meg, trodde jeg. Ble redd for at Rehband sine klær skulle vise seg å være små i størrelsene, det er de ikke, bare så det er sagt, de var bare veldig komprimerende. Jeg var kjapt ute med å dømme produktet nedenom og hjem, det strammet og var veldig tettsittende, type kroppsmaling-looken-tett (tettsittende er noe av poenget!). Rask konklusjon, før jeg hadde tatt et eneste skritt (man må jo gjøre seg opp en mening?). Jeg var unektelig skuffet, men forsto at jeg måtte gi det en sjanse og ta en løpetur før endelig konklusjon kunne fattes.

Hunden vår, forloveden min og jeg la ut på en 8 km testtur til vakre Tuneset, i strålende høstvær sist fredag. Jeg hadde på meg en lett løpejakke over kompresjonstrøyen de første kilometerne, både pga at kompresjonsstoffet var glatt og tynt, det var ikke noe egenvarme i det, og fordi jeg fortsatt ikke har kommet helt over eksponeringsvegringen gatelangst. Når det begynner å bli kjølig ute passer kompresjonsklærne godt under andre lag.

Alltid like vakkert på Tuneset og akvariet, og passelig løpeturlengde fra byen, nesten 9 km frem og tilbake.

Etter hvert som kroppen og musklene begynte å bli varme, så endret opplevelsen av den stramme tightsen seg. Den var ikke lenger ubehagelig. På hjemturen da farten gikk opp og endorfinene kicket inn, kom virkelig klærne til sin rett og hele poenget med kompresjon ble plutselig innlysende for meg. Jeg prøvde å forklare min tålmodige løpepartner og alt-annet partner, som ikke har prøvd slike klær enda, hva jeg opplevde. Det som tidligere føltes som kvelende tett og stramt, opplevdes nå som om jeg ble båret bortover gaten (ikke forveksles med å sitte i steget!), all kraft ble kanalisert i den retningen jeg ønsket, altså fremover, og førte til økt fartsopplevelse og mestring, en ganske så positiv og morsom erfaring! Denne opplevelsen ble tydeligst da vi løp raskt. Jeg har altså fått meg en ny favorittkonkurransethights.

Poseringsesjonen har begynt, selv i stående stilling blir man ført fremover i disse klærne :)

Jeg har prøvd såkalte kompresjonstights tidligere, men har ikke opplevd samme effekt. Det er kanskje fordi jeg har valgt en for stor størrelse og ikke skjønt at den faktisk skal sitte ganske så tett i utgangspunktet. En liten tilleggsopplysning som også ble kommentert underveis, var at siden tightsen satt mer eller mindre påmalt, så føltes den også "innbruddsikker". Dette er ikke en tights som lett lar seg røske av.

Innbruddsikker, støttende, fleksibel, kroppsmalt kompresjon. Ikke egnet for å fremheve sine kvinnelige "fordeler", med det er jo en fordel når man skal løpe.

Fikk litt catwoman feeling i de klærne, selv om det ikke nevnes noe om slike medfølgende egenskaper.

Rehbandkontakten min forteller at kompresjonsklærene har vunnet flere uavhengige tester for beste funksjon og at klærne utgjør en forskjell for både prestasjon og restitusjon. Jeg må kanskje si meg enig i akkurat det, spesielt dette med prestasjonsfølelsen og opplevelsen. Kan anbefales!

Photo: Alle bilder med meg på er tatt av min samboer, jeg har tatt de andre bildene og står for all redigeringen.

Publicerat: 2015-10-22 10:38 Kommentarer (0)



MerAngelika Sverdrup

Startet å løpe i 2014, helt nybegynner. Oppdaget raskt at dette var noe for meg. Har blitt veldig glad i terrengløping, men liker også asfalt, snø og sand. Det å jobbe mot et løp motiverer meg, både korte og litt lengre løp. Hele 2018 forsvant i skade og jeg mistet både løpemotivasjon og gleden, men nå er jeg klar igjen til å fortsette utviklingen og bygge meg sakte opp igjen. Målet er å oppleve mest mulig av verden med løpeskoene på. Har allerede rukket en del på de 4 årene jeg har holdt på. Jeg jobber til daglig som klinisk voksenpsykolog i Ålesund, har en liten hund og en mann, som fungerer som min løpende fotograf ;) Jeg redigerer.

Nå ser jeg frem til å blogge på RW igjen og forhåpentligvis klare å inspirere noen underveis!

Personlig blogg: www.angelikasverdrup.com
Instagram: @angelikasverdrup
Strava: Angelika Sverdrup

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Thea Foss BækkevoldMer

September er her og høstens mange herlige løpe nærmer seg. Før den tid vil jeg imidlertid ta dere ... [Läs mer]

Lidingöloppet 2019Mer

Hei. Som en forberedning til Lidingøloppet så har jeg nå vært til Løplabbet og har fått tatt en ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser