Angelika Sverdrup - Runner's World
Annonse

Angelika Sverdrup

Den profesjonelle amatør, første del.

Når tilværelsen plutselig gir deg en drøm av en mulighet,  hva gjør du da?

Du har to timer på å bestemme deg, og du må reise til Valencia om to dager for å løpe maraton på søndagen, dette er premissene.

Målgang, dette blir stort!

Du må endre på alle planer, jobb og privat, du må kaste deg rundt å skaffe flybilletter og håpe at kroppen tåler en maraton akkurat nå. Har kjent på lurende shin splint (smerte på fremsiden av leggene) over et par uker. Jeg ville svare ja i samme sekund som jeg fikk forespørselen, men sa nei, fordi jeg trodde det ikke lot seg gjøre. Jeg skal nemlig til Pyreneene neste uke. Drømmetilbyderen spurte om jeg var sikker? Jeg skrek inni meg at NEI, jeg er ikke sikker. Hun lurte på om jeg visste om andre som kunne steppe inn.... Nei det visste jeg ikke, og ville ikke vite det heller,  fordi JEG ville! Jeg har en virkelig raus kjæreste, som lurte på hvorfor jeg ikke bare hadde sagt ja med en gang. Det var klarsignalet og jeg kastet meg over billettbestilling og det så fort at jeg gjorde en forferdelig dyr bommert, jeg booket feile dager! Deretter fulgte noen desperate timer i jakten på å endre og skaffe nye billetter. For hvert trekk jeg gjorde på nettet økte prisen med tusenlapper. Det var som å være i en vond drøm. Da alt til slutt endelig var ordnet, etter enda flere endringer, bestemte jeg meg for å legge dette bak meg, glemme hele greien og sette dette på kontoen for dyre lærepenger. (jeg overlever) Jeg måtte grytidlig opp i dag (fredag morgen)  for å ta første fly fra Vigra kl 06.10. Da jeg sto opp kl 03.45 (må beregne tid til kolonnekjøring gjennom tunnelen til flyplassen. Den åpner ikke for vanlig kjøring før kl. 06.00) så ligger det en sms på mobilen fra SAS om at flighten er kansellert! Kødder du??

Da måtte jeg begynne å kjempe mot skjebnetanker og det som værre var. Samboer er heldigvis rasjonelt anlagt og tror ikke på slikt, så jeg dropper skremselstankene. Han kjørte meg til Vigra og jeg håpet på en ordning. SAS kom opp med en alternativ rute som ville gjort at jeg mistet flyet i Amsterdam og videre til Valencia, så det var uaktuelt. Jeg kastet meg rundt igjen og booket fly med norwegian. Der fløy kjappe nærmere 6000 kr til, er det mulig? Du har ikke valgmuligheter på pris når du står å trykker på betalknappen samtidig som du skal ekspedere kofferten din.

Reddet av Norwegian, men det var IKKE gratis.

Nå sitter jeg på Schiphol og lurer på hvordan hele dette eventyret vil ende. Det er linet opp et stappfullt program for meg fra jeg lander til dagen etter gjennomført maraton. Jeg er trøtt og veldig spent. Da jeg leste om Valencia maraton fikk jeg den kjente klikkefølelsen i hjernen og visste da at det løpet skulle jeg løpe en dag, trodde bare at det ville ta litt lenger tid før jeg ville få muligheten, sånn ca et år.

To be continued 😉 Wish me good luck, virker som jeg trenger det....

Dette var nå noen dager siden, men denne introen må være med for å få helheten i alt som har skjedd ;)

Publicerat: 2017-11-27 10:00 Kommentarer (0)



Bli med meg å løpe halvmaraton i vakre Valencia i mars 2018


"If you run, you can!"

Fra hotellet har vi denne utsikten. Valencia er en fascinerende blanding av gammelt historisk og futuristisk nytt. Alt dette vil vi få oppleve under løpet, en perfekt kombinasjon!

(Inneholder produktplassering).

Som nevnt i innlegget "Løpeinteressens ringvirkninger" så dukker det stadig opp nye muligheter for motiverende opplevelser og utfordringer. Nå skal jeg bli løpeleder og inspirator for en gruppe løpeglade personer, som har lyst til å løpe halvmaraton i Valencia til våren, nærmere bestemt 24. mars 2018, (22.-25. mars). Dette er noe jeg ikke kunne si nei til!

Start og mål ligger i Marina de Valencia.

Valencia har oppnådd gullstandard for sitt løpsarrangement. Løypen er regnet som en av de to raskeste i Europa. Dette er et løp for absolutt alle, fra den som skal prøve seg på sitt første halvmaraton til verdenseliten, som også møter opp sammen med oss og skal løpe. IAAF/ Trinidad Alfonso World Half Marathon Championships Valencia 2018 er nemlig lagt inn i samme løp som vi skal stille i, hvor kult er ikke det?

Løypen er tilnærmet paddeflat, så ingen behov for slitsom bakketrening i forkant. Løypen er lagt om fra tidligere år, for å få den enda raskere. Det er derfor stor sjanse for at alle som stiller kan oppleve å få en ny personlig bestetid på halvmaraton. Det ligger stor prestisje i å kunne bli byen der det ble satt en ny verdensrekord på halvmaraton.

Valencia er også en by med vakre, gamle bygninger og sjarmerende gater. Vi vil også rekke å få med oss dette i løpet av de dagene vi besøker byen.

Nå håper jeg du har lyst til å benytte muligheten til å bli med meg på en 4 dagers tur til Valencia, der alt er ordnet og tatt hånd om, fra transport fra du lander i Valencia og hotell til god mat og guiding (du må kjøpe flybilletter selv) . Det eneste du skal ta hånd om er å gjennomføre selve halvmaratondistansen.

Få en opplevelsesrik start på konkurransesesongen med et spektakulært løp i vakre Valencia, positivt samvær med likesinnede, god mat og drikke, sol og behagelige temperaturer.

Påmelding

Store fordeler ved rask påmelding! Gå inn på bloggen min for nærmere detaljer: angelikasverdrup.com

Publicerat: 2017-11-14 09:59 Kommentarer (0)



En ultraløpers noe bakvendte tilblivelse.

Hva skal til for å bli en ordentlig ultraløper?

Da jeg begynte å løpe hadde jeg ingen kjennskap til løpeverden på noen som helst måte. Jeg visste at det var noen som løp såkalt maraton, men jeg visste ikke eksakt hvor langt en maraton var. Jeg visste heller ikke at det var ganske mange vanlige folk som faktisk løp denne distansen, i hvert fall en gang i løpet av livet. Jeg ante ikke at det fantes personer, selv i Norge, som hadde løpt flere 100 maraton! Jeg hadde aldri hørt om ultraløp og visste ingenting om at det eksisterte en slik verden. Jeg ser i ettertid at jeg var stokk naiv den gang.

Det første innblikket jeg fikk var gjennom boken "Born to run", boken som er skyld i at det klikket i hode på meg. Med tiden så har jeg lært å kjenne igjen denne klikkefølelsen. Det kjennes nesten ut som om en bryter slåes på fysisk inni hjernen. Da er det slik at det hjernen har bestemt seg for, det kommer til å skje. Jeg har innsett både fordelene og farene med denne egenskapet. Jeg fikk ingen advarsel de skjebnesvangre dagene i april 2014, da jeg satt å leste boken, det skjedde snikende og umerkelig. For hvert kapittel kom jeg nærmere "the point of no return" og plutselig bare MÅTTE jeg begynne å løpe.

Jeg visste ikke om jeg skulle se på historien i boken som fiksjon eller fakta. Etter litt søking på Google innså jeg at personene og stedene faktisk var reelle og da begynte snøballen å rulle. Jeg måtte vite mer om dette, så jeg begynte å lese bøker, mange bøker. Bok nummer to var Scott Jurek's bok "Eat & Run". Han ble nevnt i "Born to run" (linker til disse bøkene står på siden i bloggen min under tittelen "Bøker som inspirerer" her). Det hjalp ikke mindre på inspirasjonen å lese hans bok. Den ene boken fulgte den andre og jeg fikk større og større innblikk i denne fascinerende ultraverden.

Det komiske og paradoksale oppi det hele var jo at jeg  ikke hadde noe løpeerfaring, men det så ikke hode mitt ut til å bry seg om. Jeg lurte meg rundt på øde plasser og i mørke, for å unngå å bli sett, og prøvde å få opp kondisen og å klare å jogge sammenhengende opp til 5 km, det tok tid! Jeg fatter ikke at jeg gadd, men der igjen, det var bryteren i hode som fikk meg til å holde ut og holde på ideen om at en dag skulle også jeg klare å løpe verden over og oppleve fantastiske plasser. Det er vel ikke overdrevet å beskrive meg som dedikert og disiplinert, hvis jeg først vil noe. Det spiller visst ikke noe rolle hvor mye jobb som kreves, så lenge det er et mål som motiverer.

Så hvor langt er et ultraløp? Jeg kan si det på den måten; det er ultralangt, i ordets rette forstand, eller alt over en maraton, 42 km. Jeg har vel strengt tatt løpt lengre distanser ved 3 anledninger, opp til 46 km, men føler likevel ikke at jeg kvalifiserer til å være en ordentlig ultraløper. Men, selv om jeg ikke har løpt så har jeg gjort andre ting som skulle tilsi at jeg er en ultraløper. Jeg meldte meg inn i Romerike Ultraløperklubb i fjor, enda jeg bor på andre siden av landet og som sagt ikke har noen ultralange løp å vise til, bortsett fra Ecotrail Oslo 45 km (kan leses om her). Jeg valgte Romerike fordi jeg hadde blitt kjent med flere superhyggelige løpere, som tilhørte denne klubben og så har klubben en veldig sympatisk og velvillig leder, Olav Engen. Har til og med skaffet meg klubbens jakke der navnet kommer tydelig frem på ryggen. Jeg lærte av en medløper i et lokalt løp at det å ha på seg en klubbjakke under løp kan være med på å psyke ut andre konkurrenter. Det funket på meg den gangen, jeg mistet helt energien av å lese på ryggen hennes. Nå skal det være sagt at jeg kjøpte ikke jakken av den grunn.

Er ultraløping farlig for helsen? Kan man miste lemmer av å løpe langt? Skal ut å lufte klubbjakken i mørket. Romerike ultraløperklubb sine farger er svart og gul.

Jeg hadde ikke satt meg inn i hvor Romerike egentlig lå, sånn helt nøyaktig. Hadde heller ikke lært meg hvordan det skulle skrives da jeg meldte meg opp til neste løp, så jeg førte meg like godt opp under klubbnavnet Romerriket(!) ultraløperklubb. Det viste seg at jeg var eneste medlem i den klubben. Det kan vel sies at det er en del år siden Romerriket hadde sin storhetstid....men de hadde garantert noen ultraløpere.

Det andre tiltaket jeg gjorde i fjor var å skaffe meg en ordentlig ultraløper til coach, Sondre Amdahl. En ekte en, en som både er vegetarianer og har skjegg og som har løpt mange og lange løp rundt om i hele verden, OG har markert seg internasjonalt i store løp. Han pushet forsiktig på og prøvde å få meg til å melde meg på lengre løp, noe jeg mente jeg ikke var klar til. Så det endte opp med at ultraløperen måtte coache en "wannabe", som ikke ville gjøre som han sa.

Jeg ble kjent med Sondre Amdahl ultraløper og coach, på løpecamp på Gran Canaria. Jeg har løpt med ham over øyen fra nord til syd, to ganger nå, en fantastisk tur!

Alt rundt er mer eller mindre ordnet. Jeg kunne selvfølgelig lagt til rette enda et par ting, uten å løpe selve distansen; jeg kunne blitt veganer, for å bli hard core ultraløper. Jeg kunne anlagt skjegg og jeg kunne lært meg å løpe i minimalistiske nulldroppsko på heltid. Men jeg tror ikke jeg kommer til å bli så hard core med det første, så jeg avventer det med skjegget ;)

Abelone og jeg, vi fant tonen med en gang i Oslo maraton sitt ambassadørtelt. Vi skal visst ut på flere eventyr sammen, viser det seg.

Så hva nå? Jo, nå har det seg slik at denne interessen stadig gir meg nye muligheter, det ene tar det andre; Leste en bok, klikket i hode, begynte å løpe, fikk tilbud om å blogge på Runners World, som dermed ga meg muligheten til å bli en av de valgte ambassadørene for Oslo Maraton, som gjorde at jeg traff medblogger og medambassadør Abelone Lyng, "live" under årets Oslo maraton. Vi fant tonen fra første stund og hun tok sjansen på å spørre om jeg hadde lyst å bli med til Sverige neste april og løpe ultraløp med henne. Hun hadde fått et tilbud hun ikke kunne avslå, og som også kunne innbefatte meg og som igjen jeg heller ikke kunne avslå. Så nå skal vi to løpe Österlen Spring Trail 60 km i Sør-Sverige! Klarer jeg dette er siste brikke på plass og jeg kan kalle meg en ordentlig ultraløper! Juhuu! 💃

Bilde hentet fra nettsiden deres.

Österlen Spring Trail ( link til nettsiden ) har 4 forskjellige distanser man kan velge mellom. Den lengste distansen på 60 km er begrenset til 150 deltakere og ble utsolgt på 7 timer! De har planer om å åpne for flere deltakere i 2019. Løypen går gjennom flere vakre naturreservat i Sør-Sverige. Man får til og med 3 UTMB og ITRA-poeng hvis man gjennomfører distansen. Ikke det at jeg ser for meg at jeg kommer til å løpe UTMB med det første, men morsomt likevel, man vet jo aldri hvilke ringvirkninger dette kan få 😉Mye spennende kan skje fremover!

Publicerat: 2017-11-09 09:52 Kommentarer (0)



Løpeinteressens ringvirkninger.


Finn noe som virkelig engasjerer deg da vil nye, uante muligheter åpne seg.

Nå er det 3.5 år siden jeg startet å løpe, da mener jeg helt nybegynner-løpe eller jogge. Kan ikke kalle det jeg drev med for løping i starten. På denne relativt korte tiden har jeg fått kjennskap til, og opplevd steder og løp jeg ikke visste eksisterte. Jeg har fått et helt nytt nettverk av positive, inkluderende og svært inspirerende løpevenner fra både inn og utland.

Fra Transgrancanaria 42 km i februar i år, med en av mine flotte løpevenninner, Monika. Her møtes vi ved første check point i Tunte. Dette løpet er magisk og skal repeteres i februar 2018. "Transgrancanaria" vet hvordan man arrangerer og hyper opp et løp, virkelig verdt å få med seg!

I tillegg til selve løpingen, det å komme seg ut med løpesko på og gjennomføre løpeøkten, har jeg vært så heldig å få skrive på Runners world og i senere tid også på Kondis sine nettsider. Nå har jeg i tillegg startet egen blogg; angelikasverdrup.com Innleggene på disse nettstedene vil være nesten identiske. Blogginnlegg som postes kun på eget sted, skjer hvis innholdet oppleves konkurrerende for det andre aktuelle nettstedet jeg blogger for.

Før jeg begynte med løpeinteressen så var fokuset på foto og redigering, for deretter å poste bildene på instagram. Dette er noe jeg har fortsatt med, bare at temaet nå ikke er natur, arkitektur og makroverden, men løping. Jeg er så heldig å ha en egen "hoff fotograf" med meg på de fineste løpeturene 👑, forloveden min.

Fotografen hopper etter solnedgangen. Nå for tiden brukes mobilen til bildetaking, Samsung, må vite 😉 Akkurat dette bilde er det jeg som har tatt.

Vi blir enige om steder og vinkler. Han må stoppe opp i løpingen, gjerne stivne skikkelig til i ubehagelige stillinger og tidvis fryse fingrene av seg inntil vi (jeg) blir fornøyd med bildemotivet, før vi så løper videre og ofte finner enda flere "photo opportunities". Når vi kommer hjem plukker jeg ut de aktuelle bildene fra x-antall takninger, redigerer dem og legger de ut på egen løpekonto på instagram.

Hvorfor jeg never disse tingene (bortsett fra å svare på det stadige spørsmålet som dukker opp om hvordan jeg får tatt disse bildene) er fordi skrivingen og bildene på instagram har åpnet helt uventete dører for meg. Jeg har blitt kontaktet av forskjellige foretak og personer, som har gitt meg muligheter til å teste ut både klær og sportsdrikke, gjort meg til ambassadør (Oslo Maraton og Kondis) og nå også gitt meg muligheten til å stille opp i løp jeg ikke visste eksisterte eller hadde planlagt å være med på, og det til tross for at jeg ikke har markert meg i store løp på noen som helst måte (enda....).

Jeg tiltrekkes av annerledes natur og omgivelser. Det viser seg at verden er full av eksotiske løpemål, så det er bare å velge og vrake. Her fra en tur til Tenerife og vulkanen Teide i fjor.

Det er jo helt fantastisk hva som er mulig, både å skape og å få oppleve med denne interessen, og mer kommer.... Alle disse bieffektene er med på å motivere til videre løping, stadig utvide horisonten og pushe grenser og mål.

Min store drøm er å kunne reise rundt og oppleve verden løpende. Det har allerede begynt å bli en realitet 💖 Kjenner på stor takknemlighet!

Det viktigste er å drive med noe man liker og som engasjerer. Går man helhjertet inn for noe så vil det nesten garantert bære positive frukter.

Publicerat: 2017-11-01 10:20 Kommentarer (0)



MerAngelika Sverdrup

Startet å løpe i 2014, helt nybegynner. Oppdaget raskt at dette var noe for meg. Har blitt veldig glad i terrengløping, men liker også asfalt, snø og sand. Det å jobbe mot et løp motiverer meg, både korte og litt lengre løp. Hele 2018 forsvant i skade og jeg mistet både løpemotivasjon og gleden, men nå er jeg klar igjen til å fortsette utviklingen og bygge meg sakte opp igjen. Målet er å oppleve mest mulig av verden med løpeskoene på. Har allerede rukket en del på de 4 årene jeg har holdt på. Jeg jobber til daglig som klinisk voksenpsykolog i Ålesund, har en liten hund og en mann, som fungerer som min løpende fotograf ;) Jeg redigerer.

Nå ser jeg frem til å blogge på RW igjen og forhåpentligvis klare å inspirere noen underveis!

Personlig blogg: www.angelikasverdrup.com
Instagram: @angelikasverdrup
Strava: Angelika Sverdrup

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Abelone LyngMer


Prøvd å løpe på truger noen gang? Ikke? Det hadde ikke jeg heller før for litt over en uke siden da ... [Läs mer]

Wenche WikstrømMer

For 6 år siden var det helt utenkelig at jeg skulle løpe en 10 km, etter å ha gått rett i veggen ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Godt nytt år! Det er lenge siden sist! Mitt forrige blogginnlegg ble skrevet etter Oslo Maraton i ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser