Angelika Sverdrup - Runner's World
Annonse

Angelika Sverdrup

Gjennomført Ecotrail Oslo 30 km

Ecotrail 30 km ble gjennomført for snart to uker siden. Det måtte synke litt inn. Jeg skulle egentlig løpe 45 km, for å prøve å komme igjennom på en ordentlig måte. I fjor ble den distansen omgjort til en søndagstur, kan leses om her. Pga en mindre skade i høyre fot 2 uker før løpet omgjorde jeg distansen til 30 km og håpet at det ville gå fint.

På vei langs Kystleden fra Lysaker, fortsatt godt driv. Foto: Sportograf

Vi var flere instagramvenner som hadde valgt den distansen i år, så jeg ble ikke alene til start. Denne gangen var intensjonen å gjøre mitt beste, prøve å gjennomføre løpet på den måten jeg ideelt sett skulle gjennomført det, noe jeg ikke har klart tidligere, bortsett fra siste løpet i april, Valderløpet kan leses om her.

Starten gikk fra Sørkedalen.  Det begynner med en ca 3 km lang og seig oppoverbakke. I fjor ble hele bakken gått. Målet var å unngå å løpe på en syresmell, hva det innebar visste jeg ikke helt, men håpet at jeg kunne løpe rolig, i hvert fall deler av bakken. Diskuterte litt med trener Sondre på forhånd hva som var lurest. Det krever bevissthet og planlegging det å klare å ikke la seg rive med av de ivrigste fra start. Temperaturen var bra, det lekket litt fra et grått skylag, men det var meldt lettere vær etter hvert, så det bekymret meg ikke.

Det fine med løpingen er at jeg har blitt kjent med noen virkelig flotte mennesker underveis, her er to eksemplarer; Mariann og Marit. Her er vi underveis til start. De to andre skulle løpe 45 km, som ble 48!

Jeg løp med Heidi (blitt kjent med gjennom instagram) det første stykket, hun slet fortsatt med en luftveisinfeksjon og måtte ta det litt rolig, det gjorde at jeg klarte å holde planlagt tempo. Det viste seg at treningen endelig har begynt å gi resultater, jeg klarte å løpe opp hele bakken, uten å gå eller ta pauser, eller krepere på toppen. Jeg var rett og slett en smule imponert og veldig glad over denne oppdagelsen. Det ga meg en skikkelig opptur, så da det bar nedover var det bare å druse på. Begrensningene i nedoverbakker etter fallet på Gran Canaria i januar var også borte, enda en opptur, turen kan leses om her. Da traseen gikk over på blåsti og teknisk terreng, fikk jeg et skikkelig gledeskick. Rakk å tenke at det var fantastisk å kunne ha det så gøy i et løp. Bakken var gjennombløt og gjørmete, selv det ble snudd til noe positivt. Det var deilig å bli litt våt og det var enda mer utfordrende på stien da. Hode trives med utfordrende underlag, det blir som et spill som skal mestres og jeg kjenner mindre til at jeg blir sliten. Dette løpet ble gjennomført uten en eneste negativ, saboterende tanke underveis, fantastisk!

Følte meg som en del av en ulveflokk som føk gjennom skogen. Jeg løp vekselvis i en liten gruppe med 3-4 andre menn, ingen kø eller hindringer.  Jeg spurtet ned til drikkestasjonen i Fossum. Den var mindre og lengre nede enn i fjor. Der ble jeg møtt av engelen Elisabeth (medblogger i Runners World). Hun hadde steppet inn som frivillig og skulle gi meg drikke. Jeg fant ikke koppen min og ble en smule stresset inntil jeg fant ut at jeg kunne bruke plastposen, som mobilen lå i (bare i tilfelle jeg skulle falle i Lysakerelven).  Tok sjansen på at jeg ikke skulle rafte senere i løpet og fikk cola i flyposen (den som rommer en liter). Kastet bort et par minutter på den forsvunne koppen, som senere viste seg å ligge i en annen lomme enn antatt (lenge leve systemfreaken, tror jeg har mistet ting når det ikke ligger på sin vante plass, fordi jeg legger jo ikke ting feil...) Jeg løp videre mens jeg prøvde å fortære en daddel, ja dadler kan gi mye bra energi. Mestrer virkelig ikke teknikken med å tygge og løpe samtidig enda, tok vel nærmere 15 minutter før jeg klarte å få ned den ene daddelen, seriøst altså, her må det praktiseres. Målet var å klare å løpe hele distansen, kunne derfor ikke stoppe å spise. Jeg inntok i tillegg cola fra pose på Fossum og en pose vann på siste stopp, resten av energien kom fra Maurten energidrikk, utblandet i en liter vann, fungerte veldig bra. Takk til Maurten for dette! Kan anbefales på det sterkeste.

Maurten er med i Sub2hour prosjektet og har utviklet en sportsdrikk som er mild mot magen og ikke etser på tennene, fungerer veldig bra, synes jeg, etter å ha testet den ut på lengre løpeturer og nå i konkurranse.

Traseen fra Fossum til Lysakerelven var lettløpt, denne dagen opplevde jeg meg sterk bortover også. Det er rart hvordan kroppen enkelte dager fungerer optimalt og andre dager ikke i det hele tatt. Det dumme er at man ikke kan vite på forhånd hvilken dag man har før man har begynt å løpe. I Transgrancanarialøpet følte jeg meg dårlig både oppover, bortover og nedover (leses her), mens på Ecotrail fungerte alt.

Jeg hadde gledet meg til Lysakerelven, det var det mest underholdende partiet i fjor. I år ble ikke opplevelsen like bra. Det var leire og gjørme og man måtte passe på for ikke å falle, jeg begynte dessuten å bli sliten og fikk ikke det store kicket ut av å løpe der. Jeg falt ikke i elven. Det var mange rykter på forhånd om hvordan stien hadde falt ut og at vi kom til å ende i elven og at løpet ble omgjort til en swim/run konkurranse. Oppdaget Jon Almaas langs Lysakerelven, merkelig og rar situasjon, følte at jeg kjente mannen, men hadde jo aldri snakket med ham. Jeg tok en bergensk intro og slo av en liten løpeprat før jeg løp videre. I år hadde Ecotrail lagt inn en sløyfe ut til Bygdøy, for å få nok km til de kortere distansene. Tror ikke dette strekket var særlig populært blant de som løp de lengre distansene. Jeg hadde heldigvis forberedt meg godt mentalt på denne ekstra sløyfen, derfor gikk det bra. Tror det var en del som "slapp unna" denne delen også. Det var enkelt å bare løpe rett frem. Noe å tenke på for arrangørene til neste år, hvis denne delen skal være med. Plutselig så jeg Almaas igjen og lurte sterkt på om jeg turde å passere ham enda en gang eller om han da kom til å guffe på å løpe forbi meg. Jeg bestemte meg for å holde mitt tempo og se hva som skjedde. Det endte med at jeg løp forbi ham. Da jeg først hadde gjort det, lovet jeg meg selv at han ikke skulle få ta meg igjen, det ble motivasjonen inn til mål. Takk for det Jon! Det fungerte ;)

Må få lov å glise litt, han ser jo unektelig veldig sprek ut, likevel tok han meg ikke igjen.

Siste stykket inn til mål var noe uoversiktlig bak Aker brygge, jeg var redd for å ikke finne frem så jeg tviholdt på en blå rygg som løp foran meg.  Langs Akershus festning fikk jeg hilse på fotograf og sjef i http://www.kondis.no/ Olav Engen, det ga ekstra energi de siste meterne før målgang. Han er også leder i Romerike Ultraløperklubb, eller klubben jeg står oppført under; Romerriket Ultraløperklubb (ubevisste storhetstanker om meg selv?)

Blir jo automatisk i godt humør når man treffer på sympatiske folk (Olav Engen). Foto: Kondis, Olav Engen.

Det var deilig å komme i mål og kjenne at jeg hadde løpt slik jeg ideelt sett hadde ønsket det. Det ga mestringsfølelse og tro på videre utvikling. Det manglet likevel litt "futt" i målområdet. Etter å ha opplevd Transgrancanaria sin målgang så ble dette nesten et antiklimaks, men mål er mål og de hadde laget det stilig til i området. Jeg fikk raskt tikkende inn meldinger om plassering, det ble en opptur; nr 2 av 54 i min aldersklasse og nr 14 totalt av kvinnene på 31 km distansen, jeg var fornøyd. Jeg var også veldig glad for at jeg hadde gått ned til 30 km og fikk oppleve det å mestre et løp, ikke bare gjennomføre. Det tar tid å bli flink på lengre distanser, jeg vil bruke den tiden det tar å bygge meg opp til det, har tross alt bare løpt 3 år til sammen nå.

Heidi, min ledsager i starten av løpet, alltid like blid, jeg og Lena Britt, sprekingen fra nord, som ble nr 2 totalt av kvinnene, imponerende!

En stor takk til arrangørene av Ecotrail Oslo og alle de frivillige! Også en stor takk for koselig samvær med alle løpevenner! Jeg hadde en kjempe bra dag i løypen!

Jeg kommer ikke med tilbakemeldinger her på ting jeg observerte kunne vært gjort bedre, Ecotrail har fått en mail allerede med alle forbedringspotensialene som jeg noterte meg. Jeg håper at dette er et løp som kommer til å bli godt etablert og likt, både av norske og utenlandske løpere med tiden.

Publicerat: 2017-05-30 12:03 Kommentarer (0)



MerAngelika Sverdrup

Startet å løpe i 2014, helt nybegynner. Oppdaget raskt at dette var noe for meg. Har blitt veldig glad i terrengløping, men liker også asfalt, snø og sand. Det å jobbe mot et løp motiverer meg, både korte og litt lengre løp. Hele 2018 forsvant i skade og jeg mistet både løpemotivasjon og gleden, men nå er jeg klar igjen til å fortsette utviklingen og bygge meg sakte opp igjen. Målet er å oppleve mest mulig av verden med løpeskoene på. Har allerede rukket en del på de 4 årene jeg har holdt på. Jeg jobber til daglig som klinisk voksenpsykolog i Ålesund, har en liten hund og en mann, som fungerer som min løpende fotograf ;) Jeg redigerer.

Nå ser jeg frem til å blogge på RW igjen og forhåpentligvis klare å inspirere noen underveis!

Personlig blogg: www.angelikasverdrup.com
Instagram: @angelikasverdrup
Strava: Angelika Sverdrup

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Marthe K.M. LienMer


Hei!! Nå er det en stund siden jeg har skrevet her på bloggen. Det har skjedd vanvittig mye det ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

Det er litt vemodig at årets Ecotrail eventyr er over. Derfor gleder jeg meg til å skrive denne ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser