Angelika Sverdrup - Runner's World
Annonse

Angelika Sverdrup

Ecotrail 2016 45 km, mitt første ultraløp!

Ecotrail ble ikke helt som antatt på forhånd, for å si det sånn. Fra å tenke at jeg skulle løpe så godt jeg kunne og komme i mål før regnet meldte sin ankomst, endte det med å bli en søndagstur, "a walk in the park", bokstavelig talt, med blant annet innlagt fotografering og pauser i solen rundt i Oslos grønne lunger, haren og skillpaddeleken og et nærmere bekjentskap med min løpebuddy Margrethe fra Gran Canariaturen i januar.  

Nesten alle i gjengen fra Gran Canaria klare til start på Ecotrail 45 km i Holmenkollen. Kongen Sondre Amdahl måtte flekse litt løpelegger.

Jeg hadde egentlig ikke så mange forventninger, jeg visste ikke hva jeg gikk til fordi jeg ikke kjente løypen. Synes det er vanskelig å se for meg en løype når jeg ikke har vært på de aktuelle stedene selv.  For det andre var ikke kroppen helt 100 % i form etter Barcelonaturen bare 4 dager tidligere. Jeg hadde 4 dagers restitusjon etter løpingen i Barcelona, likevel følte jeg ikke at energien var kommet tilbake.  På ferie spiser og drikker jeg det jeg ønsker, også matvarer som jeg helst ikke skal ha og som gjør kroppen min tung. Nyttig lærdom til neste gang.

Vi var 8 personer fra Gran Canaria gjengen, som skulle løpe 45 km distansen. Det var veldig kjekt å samles igjen i Oslo denne helgen. Dessuten fikk jeg treffe mange andre veldig hyggelige løpere, som jeg har lest om og fulgt med på gjennom sosiale medier og annet. Været var egentlig veldig bra på løpsdagen. Lett sløret skydekke med fare for regn etter kl.18. Jeg hadde et ønske om å komme i mål før regnet startet.

Distansen 45 km starter i Holmenkollen og har en ikke ubetydelig stigning opp til Tryvann, fordelt på noen kilometer. Planen var å prøve å holde eget tempo og ikke la meg rive med av ivrige medløpere. Kun 1.5 km ut i traseen begynte kroppen å kjennes ut som bly, jeg ble småskremt av tankene som allerede da begynte å snike seg inn. I ettertid viste deg seg at jeg på et eller annet mystisk vis hadde klart å komme opp i en puls på 193 slag i minuttet i de første bakkene, enda jeg følte at jeg tok det relativt rolig. Jeg har anslått at min makspuls ligger på 194, så det ble nesten full skår på direkten der. Kanskje det var årsaken til blyføttenes inntog? Mister Supersabotør var raskt på banen (må ikke forveksles med Supersjarmør) Tilbudet lød som følger; kanskje jeg rett og slett skulle vurdere å trekke meg? Slike tanker var jeg virkelig IKKE forberedt på så tidlig i løpet. Jeg glemte alle lure mentale strategier og triks jeg vet fungerer, men ga heldigvis ikke etter. Så var vi plutselig på toppen og en lang bakke nedover åpenbarte seg. Jeg elsker nedoverbakker og å rase utfor, får utløst en god dose lykkehormoner på den måten, så lenge det varer. Jeg benyttet sjansen og fløy nedover og fikk da plukket en del løpere. Jeg ville skaffe meg noe å gå på til senere, var heller ikke redd for å smadre lår, hadde ingen store planer om å løpe på søndag nemlig, kan du tenke deg?

Jeg ble relativt raskt hentet inn igjen, både av løpere og blyfølelsen. Etter en stund kom Margrethe fra gruppen vår opp på siden min, hun er en sterk løper og har et imponerende konkurranseinstink. Hun hadde blitt velsignet med samme dose bly som jeg. Hun hadde bestemt seg i siste øyeblikk å bli med på Ecotrail og å løpe 45 km. Hun var derfor ikke forberedt slik hun pleier før et løp. Jeg kjente at det hjalp å ha en å snakke med og dermed få tankene over på noe annet. Garmin loggførte også trofast den ene kilometeren etter den andre, det var og en hjelp. Resten av Gran Canariagruppen forsvant foran oss. Jeg måtte bearbeide selvfølelsen der en liten stund. Det viser seg å være utfordrende for meg å skru av konkurranseinstinktet og se andre ta ledelsen, det samme hjalt for Margrethe. For å overleve vårt eget nederlag og gjenfinne selvfølelsen måtte vi omdefinere hele løpet. Hun slet også med hemmende magesmerter, som gjorde at vi bare kunne løpe korte strekninger før vi måtte gå igjen. Det ble etterhvert en del pauser. Hun forsvant inn i skogen og jeg sto å holdt vakt, solte meg, skrev melding, tok bilder, nøt omgivelsene, restituerte og forsikret andre løpere om at alt sto bra til, man må da unne seg en pust i bakken når solen skinner?!

En av de mange restitusjonspausene jeg fikk mens jeg var skogvakt for Margrethe. Ikke å forakte så lenge solen skinte. Fikk noen bekymrete blikk fra andre løpere, som lurte på om alt sto bra til. Jeg satt i hvertfall bra til ;) Skikkelig god eksponeringsterapi i fht å tøyle konkurranseinstinktet, kan anbefales! Aktuell teknikk: Sett deg rolig ned og så se på alle som løper forbi deg, pust rolig og la dem løpe, UTEN å prøve å hente dem inn igjen etterpå.

Alle pausene og gåingen resulterte i at vi hadde relativt friske ben de gangene vi løp og endte med å rase forbi deltakere, som sikkert begynte å lure på hva vi drev på med da dette gjentok seg på femte gangen. De tok oss selvfølgelig igjen da vi i neste øyeblikk begynte å gå og fortsatte vår søndagstur. Det å ikke ha et tidsmål under et løp åpner opp for helt andre opplevelser. Denne gangen fikk jeg tid til å ta inn omgivelsene, som faktisk var ganske så fine mange steder, spesielt langs Lysakerelven var det vakkert. Traseen ga assosiasjoner både til norske eventyr, Ringenes Herre, nasjonalromantikken, troll og regnskog i Asia (ja, jeg har god forestillingsevne). Det var gode lukter av Syrin og Hegg, våt jord og vår.


Skjønner dere at jeg fikk assosiasjoner til eventyr? Det sto faktisk en bjørn langs traseen. Ingen sammenligning for øvrig, selv om jeg likte å tenke på meg selv som en løpeprinsesse akkurat der...

Man får også mer tid til å ta inn heiarop langs ruten og vennlige kommentarer fra de frivillige. Stemningen var jovial og avslappet på matstasjonene, måtte nesten minne meg selv på at jeg liksom holdt på med et løp. Jeg tøyde litt, satt å så på andre og slo av en prat med veldig kjekke, nye personer som jeg ble kjent med denne helgen, prøvde å få litt mat i meg (det var ikke mye som ble inntatt på stasjonene, hadde med gels fra Sponsernordics som fungerer bra underveis og Tailwind i den ene drikkeflasken). Blyfølelsen forsvant etterhvert og Mister Storsabotør fant andre mer lydhøre deltakere å plage.  Vi fokuserte på alle fordelene med dagens vending, det gjorde at jeg fikk det relativt underholdende etterhvert, ble nesten litt euforisk ut i løpet. Det gikk sport i å oppdage fotografene som lå på lur og som prøvde å "blende inn" i miljøet, her snakker vi organisk fotografering for alle penga og 100% oppfølging av Ecotrail sin miljøprofil! Vi hadde flaks 4 av 5 ganger, var akkurat i løpegiret da vi oppdaget dem. Vi ble fersket gående på Aker brygge av en fotograf, som gikk i ett med den gråbrune veggen langs traseen, imponerende jobb!

Vi slapp ikke unna regnet. For min del ble det både vått og kaldt det siste stykket. Jeg endte opp med å gå med hendene på ryggen, som en gammel mann på rusletur, for å holde litt på varmen. Kreativiteten og jakten på all læringen vi fikk med oss, holdt helt i mål.

SÅ glad og sprø kan man se ut når man kommer i mål og får en solid medalje for sitt første ultraløp! Stakkars medaljeutdeler, han klarte ikke å holde masken da han så uttrykket og gleden min.

Jeg fikk tilbudet flere ganger av Margrethe om å løpe videre alene, men kjente at det uansett hadde vært for sent i fht å få en god tid. Dessuten hadde jeg godt av alle de andre opplevelsene jeg fikk med meg denne dagen, noe jeg ikke ville fått hvis alt gikk som planlagt. Jeg klarte å legge bort konkurransefokuset, sette pris på samholdet, felles erfaringer og det å løpe sammen i mål, bare fordi vi avtalte det underveis i løpet.

Koll og Tott vel bestått! Vi var fornøyde og våte og klar for mat og varme. Fantastisk å få vafler i mål! Det er noe Ecotrail må fortsette med.

Vi var begge enige om at vi kunne ha løpt og kommet inn en time tidligere enn det vi gjorde denne dagen, hadde alt fungert som normalt. Føles godt å kunne leve i den troen... Nå gjenstår det bare å se om det faktisk er tilfelle. Det var derfor uunngåelig for min del å ikke melde meg på Ecotrail Oslo 2017 allerede påfølgende mandag morgen. Jeg opplevde Ecotrail som vellykket og godt gjennomført, kanskje fordi jeg fikk en avslappet holdning til det hele etterhvert. Tror likevel at arrangementet hadde hatt godt av litt mer eksponering og publisitet i media. Opplevde at selv ansatte i resepsjonen på Thon Hotell Opera ikke visste at det foregikk et løp den helgen, enda Hotell Opera hadde et samarbeid med Ecotrail i år for løpere som ønsket å bo der og at hotellet var dominert av stolte løpere i finisher T-skjorter søndag morgen og at man kunne observere et dertil utvalg varierende, vaggende ganglag under frokosten.

Ecotrail Oslo kan virkelig anbefales og det finnes en distanse for enhver lyst og ønsket utfordring. Neste sjanse er 20. mai 2017.



Publicerat: 2016-05-24 16:19 Kommentarer (0)



Løpende sightseeing i Barcelona.

Hvordan oppleve feriestedet ditt på best mulig måte? Jo, ta deg en morgenløpetur gjennom byens gater og få unike opplevelser, som andre syvsovere går glipp av.

Her er et av Barcelonas landemerker, den glitrende valen nede ved strandpromenaden i strålende morgensol.

Vi reiste på storbyferie til Barcelona i pinsen. Det ble min 6. tur til denne allsidige byen. Det er et flott sted som kan by på det meste. Barcelona har mange severdigheter, spennende arkitektur, utallige restauranter (over 8000), shopping og flere kilometer med tilgjengelige strender. Gamlebyen med sine gotiske områder tar deg rett tilbake til middelalderen. Har du lest "Havets katedral" av Falcones, kan du fremdeles oppleve mange av de beskrevne plasser og kirker. Kunstneren Gaudi har også satt et sterkt visuelt preg på byen, blant annet med katedralen La Sagrada Familia, som fremdeles ikke er ferdigbygget. Den ble påbegynt i 1882 og står allerede på UNESCO's verdensarvliste. Barcelona får stadig flere tilreisende turister og kommer du deg ikke ut før etter vanlig frokosttid, er det nesten umulig å oppleve alle de attraktive stedene uten å måtte vasse i andre turister. Derfor, hvis du ønsker en annerledes opplevelse der du får gatene nesten for deg selv og får rukket over et antall flotte plasser, anbefaler jeg deg sterkt å begynne dagen med en løpetur.

Det å løpe om morgenen på ferie gir en ekstra dimensjon til turen. Det kan hende det koster litt ekstra å komme seg ut av sengen før kl.07.00 om morgenen etter en bedre middag og godt drikke kvelden før, men det er veldig verdt det når du ser morgensolen skinne på hustakene, svalene kvitrer og du vet at temperaturen er god nok til å løpe i shorts og kortermet. Jeg drikker litt vann og jus før løpeturene, det pleier å holde frem til frokost etterpå. Jeg bruker Flipbelt for oppbevaring av nøkler og litt penger, og nå med deres nye litt bredere versjon med en liten glidelåslomme, fikk jeg plass til pocketkamera i tillegg, suverent! Det er jo viktig å få tatt bilder underveis.

Man må tidlig opp for å kunne oppleve La Rambla så folketom som dette. Blir alltid glad av å løpe i fine omgivelser og få nye opplevelser.

Vel ute på gaten kommer den spesielle opplevelsen, som bare morgenfugler får med seg. Det ligger en egen ro og stillhet, selv over en storby, på denne tiden av døgnet, når alt våkner sakte til live. Vi kunne løpe ned den berømte gaten La Rambla, nesten uten andre personer tilstede. Dette er gaten som er kjent for sitt yrende folkeliv litt ut på dagen. Vi løp inn i gamlebyen, det gotiske området også med tomme gater, bortsett fra enkelte uteliggere, som holdt på å våkne da vi hadde foto shoot i de trange smugene. De andre som er oppe på denne tiden er renholderne. De fjerne og spyler bort siste spor av nattens festeligheter, slik at gatene er rene til alle turistene kommer. Vi løp også ned til strandpromenaden.

Fra gamlebyen og det gotiske området. Meget spesielt å få gatene helt for seg selv. Her formelig henger minnene fra middelalderen over deg.

Det er en spesiell opplevelse å løpe ut fra de trange smugene i gamlebyen, fra middelalderens omsluttende teppe og tyngde, ut i strålende sol, åpen himmel og sjø til strandpromenaden. Plutselig er du tilbake til nåtiden og forenes med andre morgenløpere, som har forstått poenget med å komme seg ut tidlig.

Barcelona har flere marinaer med flotte omgivelser og som fungerer som gode løpesteder. Dette "Paret" som skulpturen heter, har nok sett mangt og meget komme løpende forbi.

Vi hadde 3 morgenturer på denne måten lagt til forskjellige områder av byen. Den siste turen la vi til "fjellet" Montjuich. Da ble det automatisk innlagt trappe- og bakketrening, samtidig som vi fikk fantastisk utsikt til hele byen med alle dens største landemerker.

Vi bestemte løperuten dagen i forveien, slik at vi hadde en viss idè i fht hva vi ville se og få med oss. Vi brukte Google map til å lage ruter og beregne lengde og tid på turene og så hadde vi begge Garmin Fénix 3 HR til å passe på resten. Fungerte supert!

Samboer har lagt inn på samme kart de 3 rutene vi løp. Her fikk vi med med oss mye av det som er verdt å se, eller som man rekker på en tur før frokost ;)

Sightrunning

Nå er det flere byer som kan tilby såkalt sightrunning, guidede løpesightseeingturer rundt om i byen. Det er lokale løpere som tar deg med gjennom sine favorittsteder i byen. Det er en perfekt måte å bli kjent med andre løpere på og å få førstehånds kjennskap til lokale perler og steder turister ikke selv nødvendigvis oppsøker. Sjekk ut lenken og finn din neste by å løpe i.

http://www.gorunningtours.com/index.php/what-is-sightrunning

Vi benyttet oss ikke av dette, fordi vi liker å bestemme alt selv og ta ting på sparket, både hva gjelder tidsbruk, lengde og steder. Men jeg hadde benyttet meg av det, hvis jeg hadde reist alene og ville ha selskap på en morgentur.

Morgenlyset er vakkert og gjør seg mye bedre på bilder enn lyset midt på dagen. Her fra Triumfbuen, som ble bygget i 1888 til verdensutstillingen.

Underlaget i Barcelonas gater er hardt, så det å ha gode løpesko med demping var behagelig. Lengden på løpeturene lå på mellom 8 til 14 km med innlagte foto shoot sessions. Jeg skal løpe Ecotrail Oslo 45 km til helgen og måtte derfor få inn noen turer. At vi gikk gjennomsnittlig 10.000 skritt i tillegg hver dag, tror jeg har vært med på å herde bena.

En liten pause for å nyte solen og utsikten, og klokken er bare 08.00. Det er en del stilig moderne arkitektur i Barcelona.

Neste gang du reiser på ferie, så prøve å få med den en løpetur om morgenen og kjenn hvilken fantastisk start det gir på dagen.

Foto: @Tbj, jeg står for redigeringen.

Publicerat: 2016-05-18 15:02 Kommentarer (0)



Vellykket og god opplevelse av Bergen City Maraton

Rammen rundt løpet er vakker og medaljen er en flott suvenir å få med seg hjem.

Bergen City Maraton (BCM) har på få år klart å bli Norges fjerde største løpsarrangement med over 10.000 deltagere og distanser for alle og enhver. Jeg er fra Bergen, men bor i Ålesund og tenkte at det kunne være en fin anledning å besøke familie samtidig som jeg kunne løpe en halvmaraton i hjembyen. Det bygges stadig nytt i Bergen, derfor var det interessant å få en løpende sightseeing runde rundt byen. Traseen går gjennom alle fine og kjente steder rundt bykjernen. Vi ble velsignet med perfekt løpevær; delvis skyet, lite vind og akkurat passe temperatur. Arrangementet fremsto som godt planlagt og organisert. For meg som deltaker virket alt veldig bra. Jeg var mindre nervøs denne gangen i fht for to uker siden da jeg løp det lokale Valderløpet, av en eller annen grunn. Fikk litt avstand til presset ved å løpe i en annen by og løpe med ukjente. BCM har en relativt tøff løype med totalt 385 høydemeter, noe jeg så på som utfordrende og som en potensiell hindring i fht å bedre min halvmaratontid. Pga bakkene ville jeg se på løpet som en treningsøkt før Ecotrail Oslo, for å fjerne noe av mitt eget press.... Liksom!

Bergen er uimotståelilg i slikt vær. Første pulje i halvmaraton står klar.

Jeg planla ekstra energiinntak etter 10 km og ved 17 km. Drikke ved hver drikkestasjon, prestere etter terrenget; roe tempoet litt oppover og speede på nedover, ellers prøve å holde oppe stegfrekvensen på 182 steg i minuttet, holdt styr på av en metronomapp, min personlige slavedriver. Ved hjelp av metronomen går jeg inn i en boble, det eneste jeg skal tenke på er å klare å løpe etter takten. Det gikk ikke alltid, men den hjalp meg på mange strekninger. Jeg endte opp med en gjennomsnittlig stegfrekvens på 179 steg. Hvorfor 182 var fordi at jeg hadde testet ut at den frekvensen ga meg akkurat den hastigheten jeg trengte for å klare å forbedre tiden min. Løpsopplevelsen denne gangen var god. Jeg hadde ingen store psykiske knekker underveis, bare litt krampe i noen tær mot slutten og et lite gnagsår (relativt nye sko), jeg klarte å glede meg over vær og omgivelser, folk som heiet og at formen føltes bra, hadde til og med litt igjen da jeg kom i mål og ble møtt av min mor, som fikk oppleve godene og alt livet rundt det å ha gjennomført et løp. Bergen City Maraton greide å skape en skikkelig folkefest med de fineste kulisser rundt arrangementet, start og mål på Bryggen. Det skal ikke forundre meg om de klatrer enda høyere opp på listen i antall deltakere allerede neste år.

Oppvarming for halvmaraton starter om få minutter.

Jeg for min del er strålende fornøyd med resultatet, klarte å forbedre tiden med 30 sekunder (høres ubetydelig ut, men ikke for meg i denne sammenhengen), tross bakkene og endte opp blant de 7% beste av de kvinnelige deltakere i halvmaraton.

Seiersglis, foreløpig så nybegynner at det er like stor stas hver gang jeg kommer i mål og får medalje.

Faktorer som gjorde løpet til en positiv opplevelse:

-Gjorde meg kjent med løypen på forhånd ved hjelp av løypekartstudier og google earth gjennomgang, så for meg de kjente stedene.

Løypekartet. Helmaratonløperne må gjennom traseen to ganger. Man får med seg det som er verdt å få med seg på denne ruten; Bryggen, Gamle Bergen, Fjellveien, demningen ved Svartediket, sykehusene(!), Store lungegårdsvann, Nygårdsparken, de idylliske stedene på Nordnes og Nordnesparken og hele vågen på vei til mål.

-Forberedte meg mentalt på bakkene, slik at de ikke kom som en overraskelse. Det fine er at det meste av bakker er i første halvdel av løpet.

-Drakk på hver stasjon.

-Tok med to Sponsernordics gels, den ene tok jeg ved 10 km den andre ved17 km, jeg trenger ekstra næring i løpet av 21 km.

-Brukte metronom som holdt stegfrekvenstakt, det gjorde at jeg klarte å holde oppe hastigheten nedover bakker også, og på flatene, selv da jeg begynte å bli sliten.

-Ga respons til heiegjenger, det gir en positiv ringvirkning og jeg får energi.

-Prøvde å få med meg de fine omgivelsene.

Her bærer det gjennom smauene på Nordnes. Oppdaget at brostein ikke er mitt favorittunderlag, men fint er det.

-Prøvde å fjerne press, som kunne lage stress, hadde en avslappet holdning til det å løpe.

-Brukte Flipbelt, slik at jeg slapp å la ting ligge å slenge frem og tilbake i lommer.

-Gledet meg over å løpe i mål og få medalje

Den fineste medaljen i samlingen min hittil! Bildet er en miniatyr av motivet man finner på noen av bekkalokkene i Bergen og innholder noen av de viktigste symbolene i byen.

-Tok inn stemningen etterpå

-Satt pris på alle som stilte opp for at det skullel bli en god løpsopplevelse og de som stilte opp for meg personlig.

-Gledet meg over at jeg faktisk klarte å bedre tiden min, dog med kun 30 sekunder, men likevel en seier i en slik tøff løype. Klarte også å få negativ splitt for første gang. Ikke min fortjeneste! Det skjedde, pga at den fleste høydemetrene kom i første halvdel av løypen.

Dette er ikke et sponset innlegg og jeg tror heller ikke at det er fordi jeg egentlig er bergenser at jeg anbefaler på det sterkeste å få med seg opplevelsen Bergen City Maraton en gang.

Publicerat: 2016-05-03 16:28 Kommentarer (0)



MerAngelika Sverdrup

Startet å løpe i 2014, helt nybegynner. Oppdaget raskt at dette var noe for meg. Har blitt veldig glad i terrengløping, men liker også asfalt, snø og sand. Det å jobbe mot et løp motiverer meg, både korte og litt lengre løp. Hele 2018 forsvant i skade og jeg mistet både løpemotivasjon og gleden, men nå er jeg klar igjen til å fortsette utviklingen og bygge meg sakte opp igjen. Målet er å oppleve mest mulig av verden med løpeskoene på. Har allerede rukket en del på de 4 årene jeg har holdt på. Jeg jobber til daglig som klinisk voksenpsykolog i Ålesund, har en liten hund og en mann, som fungerer som min løpende fotograf ;) Jeg redigerer.

Nå ser jeg frem til å blogge på RW igjen og forhåpentligvis klare å inspirere noen underveis!

Personlig blogg: www.angelikasverdrup.com
Instagram: @angelikasverdrup
Strava: Angelika Sverdrup

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Anders Storhaug HeenMer


Under løping er musculus gluteus medius helt sentral for å opprettholde stabiliteten i hoften og ... [Läs mer]

Angelika SverdrupMer


Ny opplevelse i helgen; deltakelse i motbakkeløpet Saudehornet Rett Opp, i Ørsta. Det starter ved ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser