Abelone Lyng - Runner's World
Annonse

Abelone Lyng

Når du har vært hinsides det ultimate – og savner det

Bena høyt og blikket vendt bakover: Hvordan er det mulig å savne en uke med smertefull isløping?

Jeg sitter i sofaen.  

De hovne beina mine ligger høyt hevet på puter som er dandert slik at områdene med gnagsår ikke kommer i kontakt med underlaget.  

Kroppen er sliten og hodet har peilet seg inn på å gjøre så lite som overhodet mulig de kommende dagene.  

Likevel tar jeg meg selv i å la tankene gå til hva mitt neste stage running-eventyr skal være. For selv om Beyond the Ultimate Ice Ultra har kostet mer av meg, både fysisk og mentalt, enn noe annet jeg har utsatt meg selv for, så er dette også det mest fantastiske eventyret jeg har opplevd. Det er også det løpet jeg er aller mest stolt av å ha gjennomført.  

Nye utfordringer 
Omtrent 220 kilometer på 5 dager gjennom en arktisk ødemark i det svenske Lappland hvor temperaturen noen dager var nede i under 35 kuldegrader. Med truger på beina store deler av turen og en sekk som ved start veide rett under 8 kilo – men som likevel ikke var i nærheten av å romme så mye mat som kroppen min burde ha fått i seg med tanke på aktivitetsmengde og lite søvn var dette et løp som utfordret meg på mange nye områder.

(Foto: Beyond the Ultimate Race Series)

Ensomhet og fellesskap 
Dette eventyret har gitt meg mye ny kunnskap om hvordan kroppen reagerer på kulde, utmattelse, smerte og underskudd av næring. Jeg har sett noen helt fantastiske landskap, krysset hvitkledde fjell og enorme islagte innsjøer som til tider laget buldrende og skremmende lyder. Jeg har kjent på ensomheten, for flesteparten av de 220 kilometerne løp jeg alene, uten å se hverken løpere foran meg eller bak meg, samtidig har jeg blitt kjent med mange fantastiske mennesker. Det felleskapet som oppstod kan jeg ikke sammenligne med noe annet.  

(Foto: Beyond the Ultimate Race Series)

Ultra-savn 
For tenk, jeg kjente ingen av de 40 løperne som deltok på dette løpet, men nå savner jeg allerede å ha dem rundt meg. Jeg savner å ligge å høre på den vennskapelige kjeklingen mellom Andre Hook og Simon Grimstrup, de to løperne som ledet, og de fantastisk morsomme og alltid like blide irske gutta Brian Keane og Simon Halpin som alltid var like positive og morsomme. Jeg savner alle samene som sørget for sikkerheten og som jeg møtte både på check points og når de passerte meg på snøscooter innimellom. De oppmuntrende kommentarene de kom med og evnen de hadde til alltid å få meg til å føle meg trygg selv i de mest ekstreme forhold. Jeg savner å møte på mediateamet Mikkel og Ryan som alltid fikk meg til å smile på grunn av deres uendelige optimistiske og blide personligheter (og fordi de alltid fikk meg til å ta meg best mulig ut, selv når jeg følte at jeg så ut som et troll). Og Will, som på målstreken alltid fikk meg til å føle som om jeg hadde fløyet som en vind over snøen selv om jeg i realiteten hadde kavet meg igjennom snø og tråkket igjennom områder med overvann i et tempo som føltes som alt annet enn raskt. Selv brølet fra Kris hver morgen «Good morning! Get your nightbags ready in 15 minutes!» skulle jeg gjerne har hørt igjen. Jeg kunne fortsatt slik en lang stund, men jeg tror jeg har fått frem poenget; det var en fin gjeng og sammensveiset gjeng. 

(Foto: Beyond the Ultimate Race Series)

Back to basics 

(Foto: Beyond the Ultimate Race Series)

Men det jeg kanskje savner aller mest fra dagene på Ice Ultra er hvor enkelt livet føltes. Det høres kanskje rart ut at jeg sier at det å skulle løpe 220 kilometer på 5 dager gjennom et iskaldt arktisk landskap er enkelt, men livet ble redusert til noen helt enkle oppgaver. På kveldene var vi noen ganger i hytter uten elektrisitet. Det var ikke alltid dekning på telefonen og batteriet måtte man uansett spare på. Det eneste man trengte å gjøre var å sørge for å holde liv i vedovnen, tørke klærne sine, spise mat, drikke, gå på do, stelle med føttene, gjøre alt klart til neste dag og sove. Og på morgenen var det bare å kle på seg, spise, gjøre nattbaggen klar, gå på do og så legge ut på dagens etappe. Alt annet ble uviktig. Back to basic på en måte. Jeg klarte å logge helt av og bare leve i nuet uten å tenke på verden utenfor og de hverdagslige bekymringene man gjerne går og grubler på.

(Foto: Simon Grimstrup)

Stay tuned 
Jeg kommer til å skrive om alle etappene etter hvert. Det vil nok ta litt tid, for det var mange opplevelser på disse 220 kilometerne som fortjener å få være med i en løpsrapport. Men det kommer! Så stay tuned.

Publicerat: 2019-02-27 14:35 Kommentarer (0)



Hvordan unngå å fryse til is under Ice Ultra

(Sponset innlegg: Inov-8)

For tiden er det tettstedet Jokkmokk langt oppe i det svenske Lappland som ligger øverst på Yr.no-listen min. Langtidsvarselet har svingt fra å tyde på rekordlave temperaturer ned mot under 40 blå til nå å ligge et sted mellom 5 og 10 kuldegrader. Jeg vet hva jeg foretrekker av de to alternativene. Å løpe i -40 håper jeg at jeg slipper.

På det lukkede forumet for deltagerne på Beyond the Ultimate Ice Ultra spøkes det nå om at det nærmer seg shorts- og flippflopp-temperaturer og om det er flere som kommer til å ta med seg badetøy på turen. Men det er også de som kommer med mer seriøse kommentarer om at de vurderer å droppe ett av de ekstra lagene med klær de hadde planlagt å ta med. Lurt? Kanskje ikke. Værmeldingen kan endre seg drastisk fra den ene dagen til den andre og selv om været i Jokkmokk er -10 grader kan været over de vindutsatte viddene og fjelltoppene og over de store innsjøene være mye kaldere og med til tider kraftig vind som kan gjøre at de effektive kuldegradene er -20.

Så hva skal man ha på seg når man skal løpe 230 kilometer på 5 dager i temperaturer på mellom -5 og -40 kuldegrader?

(Foto: Sylvain Cavatz)

Varm det ene sekundet, iskald det neste

Vi som lever i Norge kjenner til "lag på lag-prinsippet". Dette å kle på seg i flere lag gir flere fordeler, men de to viktigste er at det å ha litt luft mellom lagene virker isolerende og at det gir mulighet for å kle av og på seg ettersom man blir varm eller kald. Når vi løper produserer kroppen varme. Blir vi for varme vil kroppen begynne å svette og da blir klærne våte. Og våte klær blir kalde. Faktisk så blir de iskalde. Jeg har testet ut thermovotter og tynne ullvanter når jeg har vært ute på tur i kulda, og de holder godt på varmen. Jeg går kanskje opp et fjell og har høyt tempo og så blir hendene mine svette. På toppen tar jeg av thermovotten et øyeblikk for å finne frem en sjokolade eller for å ta et bilde og når jeg tar på meg votten igjen har den fryst til is og jeg får ikke varme igjen i hendene mine på lang tid. Derfor er det å kunne regulere varmen så viktig sånn at man ikke blir svett og så iskald med en gang man stopper opp en liten stund for å finne frem mat og drikke eller gå på do.

Utstyr til å stole på

Det høres kanskje rart ut, siden jeg er en person som er over middels glad i vinteren og gjerne bruker mange timer på å traske rundt i dyp snø, men jeg har lett for å fryse. Polvottene er på så fort gradestokken bikker over mot det blå og favorittplagget mitt på vinterstid er en kembo dun-parka som sikkert hadde dugd om man skulle krysse Antarktis. Og likevel skal jeg legge ut på en 230 kilometer lang løpetur hvor det kan bli kaldere enn jeg noen gang har opplevd før. Det sier seg selv at jeg ikke hadde kunne gjøre det om jeg ikke hadde følt meg trygg på klærne og utstyret mitt.

(Foto: Sylvain Cavatz)

På overkroppen

Jeg bruker alltid merinoull innerst mot kroppen på de kaldeste dagene. Både truse og sports-bh er i ull. Ull transporterer fuktighet bort fra huden og holder godt på varmen selv når den er våt. På overkroppen har jeg så på meg en langermet tynn merino base layer og utenpå der har jeg et av favorittplaggene mine fra Inov8; Merino mid layer med hette og ermer som kan gjøres om til votter om man skulle trenge det. Deretter har jeg ett eller to isolerende lag avhengig hvor kaldt det er. Jeg er så heldig å eie den gamle versjonen av Inov8 thermoshell som er så tynn, men samtidig veldig varm, at den kan brukes under den nye Inov8 thermoshell pro jakken om det skulle være veldig kaldt. Hvis temperaturen er på -5 grader og det ikke er veldig mye vind, vil det være nok med disse tre lagene. Er det -20 grader, eller jeg blir nødt til å senke tempoet en periode, vil jeg trenge Thermoshell pro som et fjerde lag.

Er det mye vind eller snø trenger jeg et vind- og vanntett lag på toppen. Selv om Inov-8 Stormshell er en veldig lett jakke som hverken tar opp plass eller vekt så gir den utrolig bra beskyttelse mot snø og vind (og regn om du skulle lure).

(Foto: Inov-8 Scandinavia)

På beina

På beina har jeg ikke like mange lag siden de gjør mesteparten av jobben holder de seg også varmere. Et lag med ull-longs og Inov8 winter-tights over. Navnet er egentlig litt misvisende, for dette er ikke noen tights, det er mer som en bukse og den gir rom for at man kan ha et lag eller to under. Det jeg liker med disse buksene er at de er laget av softshell-materiale og at de er vindtette foran. De gir meg full bevegelsesfrihet samtidig som de beskytter godt mot vær og vind. Men om det skulle bli veldig mye vind eller veldig kaldt vil jeg trenge et ekstra beskyttende lag øverst og da bruker jeg en vind og vanntette buksen fra Inov-8.

(Foto: Sylvain Cavatz)

Hender og føtter

Hender og føtter er det som for meg er vanskeligst å holde varme. Jeg blir veldig fort kald på tærne. Ned mot -10 grader holder det som regel med et par merinoullsokker på føttene så lenge jeg ikke stopper opp for mye og jeg ikke er ute i mange timer. Til Ice Ultra holder ikke det. På føttene har jeg da et par tynne ullsokker og så et par Sealskinz (dette er en vann og vindtett sokk som produseres i England). Jeg kommer til å løpe med Articclaw 300 thermo. Det er en ekstra varm piggsko med primaloft. Det kommer jeg til å trenge. I tillegg til den vanlige sålen har jeg en isolerende ullsåle. Altså, et tynt lag ull, en veldig tykk vind og vanntett sokk og ekstra innersåle. Og ja, skoen er en hel størrelse større enn det jeg til vanlig bruker.

På hendene bruker jeg tynne merino liners og Inov-8 extreme thermomitt utenpå. Som jeg allerede har sagt opplever jeg at hender og føtter er det jeg har vanskeligst for å holde varme og har de først blitt kalde får jeg dem ikke riktig varme igjen før jeg kommer innendørs. Jeg har kommet frem til at det viktigste er å unngå å bli våt på hendene og at det er verdt å bære på 200 gram ekstra for å ha varmepads til hendene om det skulle bli ille. I tillegg har jeg med et par «krise» votter. Dette er en stor vott som jeg kan dra over termovotten om det blir for kaldt.

(Foto: Inov-8 Scandinavia)

På toppen

På hodet har jeg først en ansiktsmaske i neopren om det er veldig kaldt eller blåser mye. Videre har jeg en tynn merino balaklava, en thermo lue fra Inov-8, pannebånd over den igjen og eventuelt hetten fra merino mid layer, Thermoshell pro og Stormshell jakken hvis det trengs. Og selvfølgelig har jeg også på meg en merino buff som også kan dras opp over hodet. Som kronen på verket har jeg på meg et par superkule alpin-briller som dekker de siste delene av huden min som ikke er dekket av klær.

Om jeg får litt rare blikk når jeg er ute og tester klær og utstyr i Østmarka for tiden? Gjett om. Men det fine er at det ikke er noen som tør å spøke med hvorfor jeg ikke har ski på beina...

(Foto: Sylvain Cavatz)

NB! Jeg er ambassadør for utstyrsleverandøren inov8. Selv om jeg uavhengig av det antakelig ville valgt de samme plaggene, må dette innlegget merkes som reklame.

Publicerat: 2019-02-11 20:43 Kommentarer (0)



Pakking av "stage run-sekken" for dummies

Hvordan pakker man når man skal løpe 230 kilometer i temperaturer som kan bli helt ned mot -40 kuldgrader?

(Foto: Sylvain Cavatz)

For de som har fulgt meg en liten stund kommer det vel ikke som noen overraskelse at pakking ikke er mitt største talent. Det er faktisk den delen av forberedelsene til ultraløp som jeg synes er vanskeligst. Og om jeg trodde at det å pakke til et 90 kilometers løp var vanskelig så er det å pakke til et etappeløp som foregår på vinteren i mellom -5 og -40 kuldegrader sånn omtrent 100 ganger vanskeligere. La meg først ta deg igjennom den obligatoriske utstyrslisten:

Medisinsk utstyr (sånn i tilfelle du skulle bli nødt til å amputere en tå eller to på turen):

  • Paracetamol 500mg (15 stk)
  • Diarolyte (preparat man bruker ved dehydrering for å tilføre viktige salter og elektrolytter) (3stk)
  • Antiseptisk krem (1 tube)
  • Antiseptiske wipes (10 stk)
  • Trauma dressing (En type bandage)(1 stk)
  • Plaster (5 stk i forskjellige størrelser)
  • Støttebandasje (1 stk)
  • Latex hansker (2 par)
  • Compeed plaster (4 stk)
  • K-tape (har ikke blitt helt klok på hva det er enda)(1 rull)
  • Sprøytenåler (grønn 21g) (2stk)
  • Pinsett (1 stk)
  • Skalpell (Jeg har veldig lite lyst til å tanke på hva vi skal få bruk for dem til) (2 stk)
  • Solkrem min. faktor 30 (jeg går for en kombinert kulde og solkrem med faktor 50).
  • Alkoholbasert håndesinfeksjon (eks. antibac)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt nervøs da jeg leste denne listen første gang. Jeg jobber jo som sykepleier og alt dette er utstyr som jeg håper jeg vil slippe å måtte bruker på noe som helst tidspunkt under løpet. Men det er jo positivt at de krever at alle deltagerne er så godt forberedt slik at man har det utstyret man trenger om det skulle være nødvendig.

«Vanlig» utstyr (helt normalt å ha med i sekken):

  • Blizzard bag (en nød «sovepose» som du kan legge deg inn i om du skulle skade deg sånn at du ikke kan bevege deg og må vente på hjelp. Sånn for å unngå at du blir omgjort til en ispinne i løpet av 5 minutter).
  • Space blanket (nødteppe).
  • Vannsikre fyrstikker (10stk)
  • Tamponger (De skal brukes til båltenning hvis du skulle lure) (3stk)
  • Salter og elektrolytter til hele løpet (tabletter eller pulver du heller i vannet. Det er viktig når man svetter og er i aktivitet dessuten gjør det at vannet ikke fryser så fort til is)
  • Noe å bære til sammen 1,5L med vann i (insulatet) Jeg har valgt meg noen flasker fra Camelback som er lette og som jeg vet at folk som har løpt løpet tidligere har vært fornøyd med.
  • 2000 Kalorier pr dag (minimum, de anbefaler 3000+, ta en titt på innlegget mitt om hvilken mat jeg pakker med meg til turen her).
  • Hodelykt og 5 sett med ekstra batterier (jeg går for en liten Petzl Zipka for det skal være fullmåne den uken løpet går, noe som gjør at jeg ikke trenger en kjempe sterk lykt. Når det gjelder valg av batterier velger jeg litiumbatterier som er mye lettere enn vanlige batterier og tåler mer kulde).
  • Goggles (føler meg kjempe kul når jeg løper rundt i Østmarka med slalombriller på for tiden)
  • Glowsticks med 8 timers lystid (8 stk)
  • Mobiltelefon (må være ladet hele turen)
  • Nødfløyte
  • Sikkerhetsnåler (8stk)
  • Ryggsekk til å ha alt i (klarer jeg å stappe alt dette ned i en 25L sekk? Ja, så det blir d Inov8 all terrain 25L som blir med meg på turen)
  • Reiseforsikring med evakuering ved sykdom/skade inkludert.

Ok, dette er helt klart ikke noen spøk. Listen vitner om at man risikerer å komme utfor mange ekstreme situasjoner og at dette er et løp der man må ha utstyret i orden. Dette skal bli en morsom handletur…

Klær til å stole på:

  • Egnede sko (de må være store i størrelsen sånn at det er plass til tykke sokker)
  • Innersokker
  • Tykke yttersokker
  • Isolerende såler
  • Truger
  • Tre lag til overkroppen (ytterste må være isolerende og egnet for veldig kalde temperaturer)
  • To lag til underkroppen (ytterlaget må være egnet for veldig lave temperaturer)
  • Tynne innervotter (Liners)
  • Thermo votter (ja, du gjettet riktig, de må også være egnet for veldig lave temperaturer)
  • Isolerende lue
  • Ansiktsmaske (nei, vi snakker ikke om de du kjøper på Vita og som inneholder advokade, vitamin-E og andre magiske ting som gjør huden din silkemyk)
  • Buff eller skjerf
  • Skibriller

Det er fare for at det blir litt kalde temperaturer om du skulle lure… Og jeg som er livredd for å fryse kommer nok til å ha med litt mer enn det som står som obligatorisk. Det kommer et eget lite innlegg om hvilke klær jeg kommer til å pakke med til dette arktiske løpeeventyret.

Til slutt er det «natt-baggen»:

  • Sovepose (siden vi noen netter skal sove i små lavvoer med bare et reinsdyrskinn som skiller oss mellom den iskalde bakken tror jeg at jeg går får det varmeste slaget av soveposer som går ned til -40 grader og en innerpose).
  • Ett sett varme klær til å ha på camp (Stikkord er ull og dun)
  • Ett par varme sko til å bruke på camp (Og de skal være veldig komfortable å ha på beina så dunfotposer av noe slag er nok det jeg kommer til å gå for).

Baggen kan veie max 6kg (heldigvis fraktes denne for deg fra camp til camp), og kan kun inneholde det som står over. Alt dette pakker jeg i den letteste vanntette pakksekken på 90L som jeg kunne få tak i. Pakksekken fra Sea to summit veier ikke mer enn 126gr og da får jeg plass til klær som varmer mer og veier mer.

Ja, dette er da bare det som er obligatorisk å ha med, så må jeg finne ut hva jeg tror er nødvendig og hvor mye ekstra vekt jeg er villig til å bære med meg. Bytte undertøy? Har jeg virkelig lyst til å bære de ekstra grammene? Tannbørste? Et tannbørstehode fra en elektrisk tannbørste og en liten tannkremtube med tannkrem nok til 5 dager skal helt klart med. Varmepads som kan legges i skoene og vottene hvis det blir krise? Mulig jeg skal finne plass til et par sånne. Powerbank og kabel til å holde garmin klokka i live? Vil jeg risikere å ikke få logget denne turen? Hell no! GoPro? Nei. (Ble du overasket nå? GoPro tåler kulda dårlig og batteriet tappes utrolig raskt i minusgrader. Dessuten tar jeg aldri bilder og film under løp uansett). Staver? Tja, jeg må øve litt med truger før jeg bestemmer meg. Jeg har aldri klart å bli ordentlig venn med stavene mine, så det er ikke sikkert at de blir med meg på tur. Ekstra par sokker? Ja. Ekstra par votter? Ja. Øreplugger? 230km uten musikk? No way… Trenger jeg den stive platen i ryggen på sekken? Tar jeg den ut blir sekken mer enn 300gr lettere. Skal jeg ta ut den frysetørkede maten fra Expedition Food og ha maten over i mindre plastposer med zipp? hvis man sparer 30gr pr måltid så er det helt klart verdt det. Maten pakker jeg dessuten i dags rasjoner som er merket med dag, distanse som skal løpes og mengde kalorier sånn at jeg ikke behøver å tenke over hva jeg skal spise de forskjellige dagene og kan holde styr på at jeg får i meg riktig mengde kalorier hver dag.

Og flere slike spørsmål kommer jeg til å måtte ta stilling til de nærmeste dagene. For jeg har ikke lyst til å bære ett gram for mye, samtidig som jeg ikke vil risikere å stå uten klær eller utstyr som jeg vil trenge. Hvis du har noen gode forslag til hva jeg bør ta med meg, eller ikke ta med på tur; fyr løs! Jeg trenger alle de rådene jeg kan få nå som det er under 2 uker igjen til starten for Beyond the Ultimate Ice Ultra går.

(Foto: Sylvain Cavatz)

Publicerat: 2019-02-06 22:01 Kommentarer (0)



MerAbelone Lyng

Løper alt fra raske 5km til ultraløp. Trives best i skog, mark og fjell, (men innimellom finner du meg også på startlisten til helt flate asfaltløp). Løper for eventyrets skyld og alltid med et smil. Ambassadør for: - Inov8 - Oslo Maraton - Birken Instagram: @abelonely

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Lidingöloppet 2019Mer

Hei. Nå har det gått noen uker siden sist jeg skrev. Da var det slutten av august og jeg hadde ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


Det er veldig rart med det, den følelsen man har når man plutselig innser at et av årets to store ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

Hva er det sikreste tegnet på at høsten har kommet til Oslo? Oslo Maraton. Det er litt lettere å gi ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser