Abelone Lyng - Runner's World
Annonse

Abelone Lyng

Tur retur Østmarkskapellet på glattisen

Etter å ha tilbrakt et par dager under dyna med feber, snørr og masse Paracet var jeg veldig klar for å komme meg ut og løpe. Hodet var i hvert fall klar for en skikkelig løpe økt, kroppen derimot var nok ikke helt enig. Det tar ikke mange dagene med inaktivitet før det føles som om det er et par måneder siden forrige treningsøkt og med en god del slim i de øvre luftveiene som kroppen fortsatt jobben hardt med å bli kvitt var nok ikke oksygenopptaket helt på topp heller. Motivasjonen var likevel på topp da jeg la i vei på den etterlengtede turen opp til Østmarkskapellet. Turen hadde jeg planlagt siden sist søndag da jeg var ute og trillet minstemann og kom over en sti med skilt som pekte mot Østmarkskapellet og jeg bestemte meg for at neste gang jeg hadde turnusfri og barnefri så skulle jeg følge skiltet, løpe stien og komme meg opp til Østmarkskapellet. Og når jeg har bestemt meg for noe er det få ting som kan stoppe meg fra å gjennomføre.

Turen til Østmarkskapellet fra meg startet med oppoverbakker. Mange oppoverbakker. Etter 1 km gikk pusten tung allerede, etter 2 km begynte jeg å vurdere mulighetene for å korte ned turen en smule, etter 2,5km begynte jeg å innse at dette kanskje ikke var en veldig god ide men så kom det en nedoverbakke og kroppen fikk litt tid til å hente seg inn igjen og da jeg så neste skilt til Østmarkskapellet og at det bare var 3km igjen så jeg ingen god grunn til å snu. For 3km er jo ingen sak tenkte jeg.


Sånn bortsett fra at det var 3 km med oppoverbakke, krevende terreng og is, is og mye mer is.


Så flere steder gikk det i sneglefart, for her var det glatt selv med piggsko.


Da jeg endelig nådde toppen var jeg så sliten at jeg surret litt rundt foran neste skilt som dukket opp fordi det ikke stod Østmarkskapellet på skiltet og da visste jeg jo ikke om jeg skulle ta til høyre eller venstre. Jeg løp først litt til venstre før jeg kom til å huske at Østmarkskapellet jo ligger rett bak det skiltet. Så da løp jeg tilbake og fant veien opp til Kapellet.

Knipset et par bilder og satte kursen hjemover. Denne ganger valgte jeg skogsveien som førte meg ned til Grønmo uten noen større problemer. Men jeg kan skrive under på at beina var ganske tunge de siste 3 km hjem.


1 time og 20 minutter etter start var jeg hjemme igjen. Pakken med lommetørklær som jeg hadde tatt med var nesten brukt opp og kroppen føltes nokså mørbanket ut etter 13,7km med tøffe løpeforhold og nesten 300m stigning. Men den godfølelsen jeg hadde etter å ha klart å gjennomføre selv om forholdene ikke var helt optimale var ubeskrivelig. Det føltes som om jeg kunne få til hva som helst. Som å løpe Trysilrypa 13km på under 1:20 for eksempel. Lykkefølelsen holdt seg hele dagen og utrolig nok virker det som om løpeturen hjalp meg å kvitte meg med siste rest av snørr og gørr for bruken av lommetørklær har gått ned drastisk etter turen.


Turen skal helt klart gjentas, for jeg tror dette er super trening til Trysilrypa. Lengden var perfekt og det er mye stigning selv om det ikke er fult like mye stigning som løypa i Trysilrypa. Og det skal bli spennende å se hvor fort jeg kan løpe denne runden en dag jeg er i bedre form og når det ikke er is på bakken lenger.

Publicerat: 2017-01-20 20:41 Kommentarer (0)



Årets første løpetur og mål for 2017

Årets første løpetur ble gjennomført søndag 1. januar kl 09.00 med start fra Haraløkka og gikk rundt Nøklevann. Nøklevann rundt er min favorittrunde av flere grunner. For det første er det et av de vakreste stedene jeg vet om i Oslo, for det andre så er det en utfordrende runde med mange lange og bratte bakker og for det tredje så er det mange Strava-segmenter på runden. Så har jeg god tid til å løpe er det som regel dit jeg legger turen. Disse turene blir litt som meditasjon for min del. Jeg løper ikke veldig raskt, men jeg løper i et jevnt tempo. Også jeg gir på litt ekstra i alle oppoverbakkene sånn at jeg virkelig kjenner at lår og rumpe får jobbet ordentlig. Jeg blir nesten så sliten at jeg tenker at jeg ikke kommer til å ha nok energi til å komme opp bakken. Mestringsfølelsen jeg får hver gang jeg har kommet på toppen er bare herlig. Også nyter jeg de vakre omgivelsene og løper i min egen lille lykkeboble på alle rettstrekkene og i nedoverbakkene.

 Det varierer litt hvor mange andre spreke folk jeg møter ute i løypa. Det er jo et populært sted for både tur, løping og sykling og jeg har aldri løpt en runde uten å møte på noen. Men akkurat mellom 09.00 og 10.30 på årets første dag var det ikke veldig mange andre jeg møtte på i skogen. Det føltes nesten som om jeg hadde hele skogen for meg selv. Så når jeg da løp i min egen lille boble, med musikk på ørene, og plutselig oppdaget at det stod et rådyr 5 meter foran meg på veien ble jeg litt satt ut. Så da ble det en liten uplanlagt pause, men det gjør jo ikke noe at tiden ble litt dårligere en planlagt for det er ikke akkurat noe jeg opplever hver dag og sånne hendelser er jo virkelig med på å gjøre løpeturen ekstra bra synes jeg. Audiensen var dessverre over før jeg klarte å somle meg til å dra frem telefonen for å knipse et bilde.

Akkurat i dag var også Nøklevann på sitt vakreste, så det ble et par små bildestopp. Egentlig så liker jeg ikke å ødelegge løpeturen med pauser for å ta bilder, men noen ganger klarer jeg ikke å la være. 

Fordi turen var så utrolig fin, og fordi jeg hadde litt ekstra tid til å løpe lot jeg det ikke være med en runde, jeg vurderte faktisk å løpe en runde til rundt Nøklevann, men da jeg kom til Ulsrudvannet fikk jeg mer lyst til å løpe en runde rundt Ulsrudvannet i stedet. Jeg elsker å løpe i terreng og Ulsrudvannet rundt er en kjempe fin runde å løpe da. Terrenget er akkurat passe utfordrende, runden er kort (bare litt under 3 km) og man går seg ikke bort. Jeg har aldri løpt rundt Ulsrudvannet før, bare gått turer, men jeg har lenge hatt lyst til å løpe den runden. Så da var det en fin start på det nye året å gjøre nettopp det. For er det noe jeg har bestemt meg for å gjøre mer av i år 2017 så er det nettopp å gjøre mange nye ting og å utfordre meg selv til å nå nye høyder. 

Siden jeg har løpt veldig få løp før og egentlig er en ganske fersk løpeentusiast så er det ikke vanskelig å finne nye utfordringer innenfor løping. Problemet er kanskje heller å velge blant alle de spennende utfordringene som finnes. For meg er hovedmålene for løpeåret 2017 å delta i minst et halvmaraton med en tid jeg kan være stolt av, gjennomføre et maraton og løpe Trysilrypa så klart.

Jeg gleder meg i alle fall veldig til å blogge om veien min frem mot Trysilrypa 2017 og håper at jeg kan være med på å motivere andre spreke jenter til å sette Trysilrypa på agendaen i år. For jeg er helt sikker på at dette blir en utrolig bra helg og et løp man ikke kommer til å glemme!

Publicerat: 2017-01-16 21:08 Kommentarer (0)



Jeg skal løpe Trysilrypa Terrengløp

Da jeg fikk beskjed om at jeg var så heldig å skulle få være ambassadør for Trysilrypa 2017 gikk jeg i gang med forberedelsene med en gang. For meg er halve morroa med å delta i et løp selve veien til løpet. Planleggingen, researchen, det å sette seg mål og all treningen som skal til for å oppnå et resultat jeg vil bli fornøyd med er ting som gjør at jeg går rundt og gleder meg i tiden frem til selve løpet.

For meg starter all planlegging med en liste. Det er foresten en yrkesskade. De fleste sykepleierne jeg kjenner er avhengige av lister... uansett, min liste for Trysilrypa 2017 ser sånn ut:

- research (løypeprofil, vinnertider, vær og temperatur, hva sier andre som har deltatt før?, hvilke spesielle utfordringer byr dette løpet på?)
- mål (hvilket resultat ønsker jeg å oppnå? Hva kan jeg forvente av meg selv og hvilken tid ønsker jeg å komme i mål på?)
- treningsplan (hvordan bør jeg trene frem mot akkurat dette løpet?)
- utstyr (hvilket utstyr bør jeg ha for å være best rustet til dette løpet? Sko, klær og andre ting)
- praktiske ting (påmelding til løpet, barnevakt, transport til/fra, overnattingsalternativer osv)
- få med venninner, kollegaer og andre løpeglade jenter.

Som regel får listene mine flere og flere punkter etter hvert. Det kan jeg nesten garantere at vil skje med denne listen også etterhvert som jeg nærmer meg løpet. Men nå har jeg i hvert fall en plan klar sånn at jeg kan begynne.

Publicerat: 2017-01-14 08:24 Kommentarer (0)



MerAbelone Lyng

Løpeglad sykepleier på 30 år som bor i Oslo. Løper så ofte jeg kan og trives best ute i skog og mark. Løper fordi det er gøy og fordi det gjør meg glad. Det morsomste jeg vet er å løpe på nye stier og oppdage nye steder. Gjerne i teknisk krevende terreng med bratte oppoverbakker og helst med gjørme til langt over knærne. Jeg løper ute hele året uansett vær og du ser meg aldri på en tredemølle. Motto: Det er i motbakke det går oppover Instagram: @abelonely

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Marthe K.M. LienMer


Hei :-D Etter 2 uker med feber, vond hals og dårlig form er jeg endelig tilbake med løpeskoene på ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Vinn eller forsvinn? Nei, det handler ikke om å vinne men å overvinne meg selv!   Jeg startet å ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser