Abelone Lyng - Runner's World
Annonse

Abelone Lyng

Tips til vinterløping

Med mitt forrige blogginnlegg har jeg kanskje klart å overbevise deg om at det er lurt å løpe ute på vinteren så nå skal jeg komme med noen gode tips til hva som skal til for å få gode løpeopplevelser ute selv om det er kaldt og mørkt.

Gode klær

Det å være kledd riktig når man løper på vinteren har utrolig mye å si. Både det å kle seg for varmt eller å kle seg for kaldt vil kunne ødelegge en løpetur. Jeg har investert litt i vintertreningsgarderoben min nettopp fordi jeg vet hvor mye klærne har å si. Hva jeg tar på meg er avhengig at hvor kaldt det er, om det er vind eller om det regner. Men hovedregelen er å kle på seg i lag. Lag med litt luft i mellom isolerer godt samtidig som det er lettere å regulere temperaturen om det skulle bli for varmt. Da kan man jo bare ta av seg et lag. På de kaldeste dagene, når gradestokken er under -5, sverger jeg til superundertøy eller ullundertøy under vinterløpetightsen og vinterløpejakken. Er det ekstra kaldt eller om jeg skal være ute i mange timer har jeg på meg en t-skjorte i ull under den langermede trøya. På dager med mye vind har jeg superundertøy med vindstopper. På føttene bruker jeg alltid ull, men tykkelsen på sokkene varierer. Er det veldig kaldt har jeg tykke sokker, men når temperaturen ligger på litt over 0 grader bruker jeg tynne. Det fine med ullsokker er at de holder deg varm på beina selv om du blir våt. Så selv om du må løpe 10 kilometer i slush vil du fortsatt holde føttene varme. På hendene bruker jeg vanter eller votter. Jeg fryser lett på hendene, så favorittløpevottene mine er et par polvotter fra Kari Traa. Men ligger temperaturen på rundt 0 grader har jeg på meg fleece vanter eller litt tykkere løpevanter. På hodet foretrekker jeg å bruke pannebånd. Dette har kanskje mest å gjøre med at det er praktisk fordi jeg har så mye hår. Men jeg bruker også hetten på jakka til å regulere temperaturen. Når det er kaldt har jeg hetten på i tillegg til pannebåndet. Blir det varmt tar jeg av hetten. Veldig enkelt. Dessuten har jeg alltid på buff. Buff er et helt genialt plagg som kan brukes på mange forskjellige måter.

Riktige sko

På vinteren løper jeg nesten alltid med piggsko. Jeg har to par som jeg bytter på å bruke, litt etter hva slags løpetur jeg skal ut på og hvordan føret er. Jeg bruker også piggsko når jeg løper i snø selv om jeg sikkert kunne brukt noen av terrengskoene mine, men jeg opplever jeg at jeg får bedre grep også i snøen når jeg løper med pigg. Jeg har forsøkt å løpe med brodder, tenkte at det var en litt billigere løsning, men det kan virkelig ikke sammenlignes med et par gode piggsko. Og følelsen jeg får inni meg når jeg løper lett og uanstrengt forbi folk som står og prøver å finne fotfeste på glatta er verdt alle penga. Det finnes mange forskjellige piggsko på markedet og en del merker har også piggfrie vintersko. Jeg trives best med Icebug, de har supert grep selv på speilblank is også har de god demping til å være piggsko. Om du ikke er vant til å løpe med pigg så har jeg forresten et lite råd; stol på skoene. På de glatteste partiene gjelder det å tørre å løpe litt ekstra på for da får skoen best feste. Tenk at piggene skal ned i isen og for å få til det må det en del kraft til.

Hodelykt og refleks

Let’s face it; det er mørkt mesteparten av døgnet på vinteren her til lands. Og jobber du fra 8-16 så er faren stor for at det er mørkt ute når du har mulighet til å løpe. En god hodelykt løser det problemet. Hodelykter er ikke billige, men se på det som en investering. En god hodelykt vil du ha glede av i mange år. Og en refleksvest eller løpeklær med masse refleks mønster er et must i mørket om du skal løpe steder det kjører biler.

 

Det finnes en hel haug med vinterløpingstæsj som du kan bruke penger på hvis du vil. Men har du det jeg har listet opp over her så er du godt rustet til både lange og korte turer i vinter. Til slutt kan jeg bare komme med noen praktiske tips:

  • Tapper telefonen seg fort for strøm når du er ute i kulda? Dagens mobiltelefoner liker ikke fukt og kulde… Pakk inn smarttelefonen i plastpose og et varmt plagg. En ullsokk funker supert.
  • Skal du på langtur i kulda? Ta med ekstra ullundertøy og pakk det inn i plastposer. Du har ikke lyst til å finne ut av at du hadde tatt på deg litt for lite klær når du er midt ute i skogen. Dessuten, skulle du være uheldig å skade deg på en langtur sånn at du må redusere tempoet vil du fort bli kald om du ikke har ekstra klær å ta på.
  • Væskebehovet er ikke like stort når du løper i kulda, men det er viktig å huske på å drikke likevel. Og dropp drikkeblære med slange når det er kaldt. Vannet i slanget fryser nemlig til is har jeg funnet ut...

 

Så da gjenstår det bare å ønske alle en god tur ut i vinter! Og om du blir like glad i vinterløping som meg, så ses vi kanskje på WinterRun i Oslo 3 februar…

Publicerat: 2018-01-04 19:23 Kommentarer (0)



Tør du å løpe ute i mørket?

Høsten er her og det er den årstiden jeg er aller mest glad i. Fargene ute i naturen er helt fantastiske og temperaturen er perfekt for løping. Men med høsten så følger også kortere dager og det blir tidligere mørkt om kvelden. På denne tiden i fjor gjorde mørket at jeg følte meg litt mer utrygg da jeg var ute og løp. Jeg løp for det meste i lysløypa like ved der jeg bor og selv om det er en lysløype så er det alltid noen partier som er mørklagte. Jeg kan ikke huske å ha løpt en hel runde uten å oppleve at minst en lyspære har gått. Dessuten er det ikke lys på den strekningen hvor jeg løper inn og ut av lysløypa. På disse partiene gikk farten drastisk ned og jeg var redd for å snuble i noe og falle å slå meg. Også må jeg ærlig innrømme at jeg syntes det var litt ekkelt å ikke kunne se litt innover i skogen, jeg er egentlig ikke så lettskremt av meg, men mørket gir fantasien litt ekstra spillerom og skogens naturlige lyder ble til alle mulige farlige ting som lusket rundt der lyset fra lyktestolpene ikke nådde inn.

Jeg møtte innimellom på andre løpere og noen av dem hadde hodelykt på hodet. Og jeg forstod at om jeg skulle fortsette å løpe utendørs utover høsten og kanskje til og med på vinteren, så måtte jeg skaffe meg en hodelykt jeg også.

Jeg gjorde litt Research, leste litt tester og spurte folk jeg kjente som hadde hodelykt, men svarene jeg fikk sprikte veldig. Dessuten var det stor forskjell på prisene på de forskjellige hodelyktene og jeg regnet med at pris og kvalitet hang litt sammen, men å skulle bruke mellom 2000 og 3000 kroner på et produkt jeg ikke var helt sikker på at jeg kom til å like var ikke aktuelt.

Da SILVA sammen med Löplabbet og Runner’s World inviterte til Girls night out, hvor man kunne få gode tips til løping i mørket, bli med på en løpetur og få testet ut SILVA hodelykter fant jeg ut at dette var noe jeg måtte få med meg.

Derfor meldte jeg meg på og tok turen til Löplabbet på Ullevål Stadion en torsdag kveld i oktober. Der fikk jeg med meg et inspirerende foredrag av en av Norges beste orienteringsløpere som ga meg masse tips om både lykt, klær og sko for løping utover høst og vinter. Etter det skulle vi ta t-banen opp til Sognsvann og løpe derifra, men jeg og en venninne bestemte oss for å løpe opp i stedet for å ta t-banen sånn at vi fikk en lengre løpetur.

Med SILVA lykter på hodet stod vi klare og ventet på Sognsvann T-banestasjon da resten av de spreke damen strømmet ut at t-banen med lykter på hodet. Tøff gjeng synes jeg.

Så løp vi på grusvei, sti og gress nedover mot Ullevål stadion hvor det ventet drikke, boller og frukt.

Jeg likte hodelykten jeg hadde prøvd utrolig godt og det ble den modellen jeg gikk til innkjøp av og som ble min uunnværlige følgesvenn på alle mine løpeturer i mørket utover høsten og vinteren. For med hodelykt på hodet (og etter hvert også piggsko på beina) var det ingen ting som stoppet meg fra å løpe ute selv om det var mørkt.

Etter hvert som jeg ble tryggere på å løpe ute i mørket turte jeg å løpe på mørke stier og andre steder hvor det ikke var lys. Hodelykten min lyste opp så bra at jeg ikke trengte andre lyskilder for å kunne løpe trygt også på sti. Og etter hvert ble jeg også utrolig glad i å løpe i mørket. Alt så helt annerledes ut og løpeturene ble litt mer spennende. Også følte jeg meg litt ekstra tøff hver gang jeg gikk ut av huset med hodelykt på hodet. For jeg fikk ofte spørsmål om jeg virkelig turte å løpe rundt i skogen alene når det var mørkt.

Men jeg husker en gang hvor jeg ikke følte meg fult så tøff. Og det var når jeg var ute og løp rundt Semsvannet en kveld i slutten av Januar. Jeg hadde aldri løpt der før og veien var bekmørk. Resepsjonisten jeg spurte om tips til en fin løpetur i området og som anbefalte Semsvannet sa helt tydelig at jeg ikke burde løpe der på kvelden. For det var jo helt mørkt der. Det avfeide jeg med å si at «jeg har en skikkelig god hodelykt skjønner du, så dette går så fint så».

Jeg fant frem til Semsvannet og fulgte veien som gikk rundt vannet. Det snødde ganske tett og da er det ekstra stilig med hodelykt. Snøen reflekterer lyset og det gir en helt spesiell opplevelse, men sikten ble etter hvert ganske dårlig på grunn av at det snødde tett og hvert snøflak var på størrelsen med en femmer. Jeg var utrolig glad for at jeg hadde hodelykt på hodet for uten den hadde jeg ikke kunnet se noen ting.

Da jeg kom inn på en liten sti sånn omtrent halvveis på turen rundt vannet begynte det å komme noen blink fra hodelykten og plutselig begynte jeg å lure på når jeg hadde ladet opp lykta sist. Jeg kom frem til at det var litt for lenge siden og da fikk jeg fart på beina, for jeg ante ikke hvor langt jeg ville måtte løpe i stummende mørke om lykta gikk tom for batteri. Med sparemodusen på lykta kom jeg meg rundt vannet og ut på opplyst vei før lykta slukket. Men den opplevelsen sørget for at jeg aldri slurvet med å lade batteriet igjen. For å stå ute i skogen en kald vinterkveld helt uten lys anbefaler jeg ingen å utsette seg for.

I år arrangerer SILVA Girls night out igjen. Jeg har bestemt meg for å bli med i år også, for det kan jo hende jeg får plukket opp noen nye gode tips. Dessuten frister det å prøve ut flere SILVA lykter. Også er det jo veldig hyggelig å møte mange andre spreke jenter som er interessert i å løpe ute i mørket. For selv om jeg ikke har noe imot å løpe alene så er det alltid hyggelig å få selskap på løpeturene innimellom og kanskje spesielt når man skal løpe i mørket på nye steder hvor man ikke er så godt kjent. Det føles jo litt tryggere når man er flere.

(Vil du vite mer om arrangementet? Klikk her for å få mer informasjon om tid og sted).

Det kommer kanskje ikke som noen bombe at jeg også skal delta på et par hodelyktløp før jeg avslutter dette årets konkurransesesong. I november deltar jeg både i Østmarka Trail Challenge –hodelyktsløpet (ca.12km på teknisk krevende sti) og SILVA nightrun (ca.7km på sti og grusvei). Dette er løp jeg gleder meg skikkelig til og de kommer til å utfordre meg på litt forskjellige måter. Da jeg meldte meg på Østmarka Trail Challenge så måtte jeg hake av for at jeg forstod at dette var «på eget ansvar». Jeg er jo litt kjent i det området dette løpet går i og vet at man skal løpe ned stupbratte bakker, (en av dem kalles faktisk for Dødsbakken), over myr og stiene man løper på er alt annet enn lettløpte.

SILVA Nightrun blir årets siste løp for min del, (tror jeg i hvert fall). Dette løpet har jeg gledet meg til lenge. Løpet foregår på sti og grusvei i skogen ved Sognsvann, et område jeg er veldig lite kjent i. Det som er moro med SILVA Nightrun er at det passer for alle, uansett om man deltar for å vinne eller om man bare ønsker en skikkelig tøff løpsopplevelse. Det å løpe i mørket sammen med flere hundre andre løpere med hodelykter som lyser opp refleksene rundt om i løypa er utrolig kult.

I mål møtes man med varm suppe, god stemning og selvfølgelig medalje. Dessuten er det bra premier både til de tre raskeste totalt og klassevinnerne i tillegg til uttrekkspremier.

Og har du ikke hodelykt? SILVA har noen hodelykter til utlån.

Tar du utfordringen og blir med på et av høstens mest spennende løp torsdag 9. november kl 18?

Publicerat: 2017-10-05 22:30 Kommentarer (0)



Litt om sko, klær og utstyr til Trysilrypa

Da jeg løp igjennom løypene til Trysilrypa gjorde jeg meg noen tanker om hva jeg skulle pakke med meg i baggen når jeg skal tilbake for å løpe Trysilrypa 9 september. Det er noe annet å løpe på fjellet en å løpe i skog og mark. Underlaget er annerledes og været er ofte mye mer skiftende. I september måned kan man oppleve alle årstidene i løpet av noen få timer oppe på fjellet. Da kan det være rim på bakken på morgenen og bikini temperaturer utpå dagen. Det kan være sol og strålende sikt det ene øyeblikket og så regn og tåke i det neste. Så det krever at man er litt forberedt og har med seg riktig klær og utstyr.

I løpet av de løpene jeg har løpt til nå har jeg bommet på klesvalget flere ganger. Og hver gang har jeg kledd på meg for mye klær. Jeg er livredd for å fryse, for det er ikke noe morsomt å løpe hvis man er stivfrossen av kulde etter å ha løpt noen få kilometer. Og når man er ute på treningsturer hvor man ikke presser kroppen til det fulle kan man bli kald ganske fort om temperaturen ligger under 10 plussgrader og det blåser eller er fuktig i luften. Men skal man løpe et løp og har planer om å gi alt kan man ikke sammenligne det med en rolig joggetur. Da blir man fort varm og det vil være plagsomt å ha på seg for mye klær. Heller litt kald de første 3 kilometerne enn glovarm de siste 10.

Når jeg har løpt de lange turene mine ute i skogen i sommer og det har vært litt kaldt og rått på morgenen, men jeg har vist at temperaturen kom til å stige utover dagen har jeg gjerne valgt å løpe med en shorts og en tynn ull t-skjorte. For ull har en så fin egenskap at den holder deg varm når det er kaldt og virker kjølende når det er varm også transporterer ull fuktighet så godt sånn at det ikke gjør noe at man blir svett. Men om det blåser friskt og temperaturen er lav 9 september vil jeg nok satse på å løpe med tights som går litt over kneet, teknisk singlet eller t-skjorte og en lett løpejakke som holder vinden ute samtidig som den slipper ut overskuddsvarmen. Jeg har testet Trysilrypa kolleksjonen i år og jeg vet at dette blir noen av mine favoritt plagg nå som høsten kommer. Lette, freshe løpeklær som jeg føler meg skikkelig bra i og som er behagelige å løpe i. De har også en foret lang tights og den kommer til å bli mye brukt på de rolige turene mine i høst og vinter.

Hvis det er kaldt må du ikke glemme å ha noe på hodet. Jeg løper alltid med buff eller pannebånd når det er litt kjølig ute. De tar ikke så mye plass og det er enkelt å regulere temperaturen med å ta på og av buffen eller pannebåndet i løpet av turen. Et par tynne hansker kan også være lurt å ha med i baggen om du har lett for å fryse på hendene.

Og glem for all del ikke gode sokker! Dropp bomullsokkene og ta på noen gode ull eller tekniske sokker som er beregnet for løping. Jeg sverger til tynne ullsokker når jeg skal løpe i terreng på litt kjøligere dager og spesielt hvis jeg vet at det er stor sannsynlighet for at jeg vil bli våt på beina. Det er helt utrolig hvor bra et par ullsokker holder på varmen selv om både sko og sokker er dryppende våte! Ellers kan jeg anbefale Steigen sokkene. De er både fukttransporterende, kule og de reduserer faren for gnagsår veldig.

For meg var det eneste jeg så at jeg manglet til Trysilrypa et par nye terreng sko. Jeg har løpt mye i skog og mark de siste 9 månedene, men lite på fjell og jeg merket at terrengskoene mine ikke hadde godt nok grep på våt og glatt stein. Og er det noe du risikerer når du skal løpe Trysilrypa lang løype så er det å måtte løpe på våte og glatte steiner. Det kan hende man er super heldig med været og at det har vært sol og tørt i flere dager sånn at løypa er helt tørr. Eller det kan ha regnet de siste 4 dagene sånn at noen partier av løypa er skikkelig glatte. Da har du lyst til å ha på deg sko med godt grep.

Jeg brukte noen dager på å google, lese tester og snakke med folk jeg kjenner som har mye erfaring fra å løpe i terreng. Og jeg syntes bare det ble vanskeligere og vanskeligere for når det gjelder løpe sko er det mange forskjellige meninger. Det jeg ville ha var sko som ga meg god kontakt med underlaget, satt bra på foten, var smidige og som hadde et supert grep selv på våte og glatte steiner.

Med noen tanker om 4-5 modeller jeg skulle se på tok jeg meg en tur til byen for å kjøpe sko. Jeg hadde sørget for å ha god tid, for å finne riktige løpe sko er ikke alltid så enkelt.

I butikken fikk jeg først hjelp av en kjempe søt jente som prøvde seg på å selge meg sko som jeg viste var helt uaktuelle. Ingen av skoene hun nevnte var de jeg hadde fått tips om og som hadde gjort det bra på tester. Dessuten hadde hun ikke personlig erfaring med noen av dem. Og da jeg gjorde noe jeg nesten aldri tør å gjøre; jeg spurte om de hadde en på jobb den dagen som var litt ekstra god på terreng sko. På en hyggelig måte altså. Men det er greit å få hjelp av noen som kan terreng sko når man skal kjøpe terreng sko. Og da fikk jeg en annen til å hjelpe meg og hun plukket raskt ut flere av modellene jeg hadde tenkt på. Også visste hun litt om tester som var gjort.

Skoene jeg prøvde var VJ Irock 2, Salomon S-Lab Sens Ultra, VJ Amas og Inov8 X-talton 212.

Alle disse skal ha et godt grep på våt og glatt stein og skal være gode å bruke når man skal løpe i fjellet så det var bare å finne skoene som satt best på foten min og som ga meg en god følelse. VJ Iroc 2 hadde helt feil fasong for meg og VJ Amas var jeg litt usikker på om satt helt bra. Salomon skoene satt helt perfekt på foten og kjentes ut som sko jeg kunne løpe mange mil i uten å få vondt, men det føltes ikke ut som om kontakten med underlaget var så god som jeg er vant til. Inov8 skoene kjentes mest trygge ut, for de kjentes akkurat ut som de terrengskoene jeg har fra før og de vet jeg jo at føttene mine trives i. De ga meg også god kontakt akkurat som skoene jeg har fra før gjør.

Etter å ha brukt en liten evighet på å prøve å bestemme meg for om jeg skulle ta med meg Salomon eller Inov8 skoene hjem endte jeg opp med å forlate butikken med begge to. Så nå blir det spennende å se hvilke av dem jeg ender opp med å bruke når jeg skal løpe Trysilrypa. For skoene må testes noen ganger i lignende terreng før jeg vet det helt sikkert.

Når det gjelder sko til Trysilrypa kan jeg jo forresten nevne at det ikke er nødvendig å løpe med terreng sko om du skal løpe den korte løypa. Jeg ville valgt terreng sko hvis jeg ønsket å løpe den veldig fort, men om du ikke har terreng sko fra før og ikke har løpt så mye i terreng så trenger man ikke å kjøpe nye sko for å komme seg igjennom løypa. For den korte løypa har mest lettløpt grus og jordvei og stien man løper på slutten er overkommelig også med vanlige løpe sko. Løper du den lange løypa bør du helt klart ha terreng sko med godt grep, for denne løypa har krevende terreng og faren for å skli eller tråkke over blir stor hvis du ikke har gode sko.

 

Denne uken kjører Trysilrypa i gang en konkurranse på Face book hvor du kan vinne super fine klær fra Trysilrypa kolleksjonen. Gå inn på Trysilrypa sin Facebook side og bli med på konkurransen!

Og damer, hvis dere melder dere på Trysilrypa før 20 August og bruker koden RYPEBLOGGER får du en skikkelig god deal!

Publicerat: 2017-08-18 16:03 Kommentarer (0)



Det spiller en rolle hva man har på beina

Jeg trodde ikke terrengløping kunne bli enda morsommere enn det allerede var. Å løpe i skog og mark på grusvei, skogsvei og mer eller mindre merkede stier er det jeg synes er aller morsomst når det gjelder løping. Det gjør meg ingen ting at det krevende terrenget fører til at hastigheten blir betraktelig redusert og at jeg ikke klarer å løpe like langt som jeg kanskje ville kunnet om jeg valgte litt enklere veier. For det er utfordringene terrenget gir, opplevelsen av å løpe steder folk flest ikke løper og det å klare å finne gode stier å løpe selv der det ser umulig ut som er målet mitt med disse løpeturene. Jeg har det utrolig morsomt der jeg spretter opp bratte bakker, følger stier som plutselig ikke lenger er der, hopper over veltede stammer og kryper under grener mens endorfinene strømmer rundt i blodet og gir meg ekte lykkefølelse.

Men det kunne faktisk bli bedre.

Til nå har jeg løpt med en nøytral mengdetrening sko med en god del demping, men med bedre grep en mange andre sko som er beregnet for litt lengre turer. De har egnet seg helt supert til å løpe på grusveier og skogsveier, og jeg har da også kommet meg frem i terrenget med dem. I vinter har jeg løpt med piggsko og da klarte jeg også fint å ta meg frem i krevende terreng selv om det var både is og snø. Men jeg tråkket ofte over og spesielt med mengdetrening skoene mine følte jeg at jeg støtt og stadig hang fast i kvister og at skoene var for store og klumpete for terrenget.

Så i går tok jeg turen til Løplabbet og kjøpte meg et par terreng sko. Det ble Inov8 Mudclaw300 og de var verdt hver eneste krone.

Jeg gledet meg som et barn til å få på meg de nye skoene og løpe en tur i skogen. At det var kjølig, rått og skikkelig vått i skogen var ikke noe hinder. Ut på tur skulle jeg.

Sa jeg at det var vått i skogen forresten? Det var som å løpe i en sump noen steder. Og det gikk i sneglefart. For der det var som våtest var det, om man ikke ville bli gjørmete opp til knærne, ikke mulig å komme seg forbi hvis man ikke tok seg igjennom tette kratt. Og da jeg endelig kom meg oppover i høyden hvor det var mindre vått, men mer fjell og stein oppdaget jeg at fjell kan bli mye glattere en våt vårdag en de kan bli av is på vinteren.  Men løpsopplevelsen på de strekningene det gikk an å løpe var magisk. Jeg opplevde kontakt med underlaget på en helt annen måte enn jeg har gjort tidligere og jeg følte at det var mye lettere å tråkke riktig. Og skoene holdt hva de lovet når det gjaldt grep. Våte røtter og gjørmete stier var ikke noe problem.

Turen kom på nesten 14km og over 10 av dem var på sti og utenfor sti. Gjennomvåt og gjørmete på bein og legger ble jeg, men det er jo en del av moroa. Nå gleder jeg meg bare veldig til å legge ut på tur igjen og jeg er helt sikker på at jeg og de nye terrengskoene mine kommer til å få mange morsomme turer i terrenget i månedene fram mot Trysilrypa 2017.

 

 

Publicerat: 2017-03-31 18:11 Kommentarer (0)



MerAbelone Lyng

Løpeglad sykepleier på 30 år som bor i Oslo. Løper så ofte jeg kan og trives best ute i skog og mark. Løper fordi det er gøy og fordi det gjør meg glad. Det morsomste jeg vet er å løpe på nye stier og oppdage nye steder. Gjerne i teknisk krevende terreng med bratte oppoverbakker og helst med gjørme til langt over knærne. Jeg løper ute hele året uansett vær og du ser meg aldri på en tredemølle. Motto: Det er i motbakke det går oppover Instagram: @abelonely

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Elisabeth BorgersenMer


I sist innlegg skrev jeg om hvordan man kan bruke konkurranser til å variere treningen ved å delta ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Våren gjør det så fristende å løpe mye! Mange øker løpsbelastningen voldsomt i løpet av noen få ... [Läs mer]

Siri Therese Flamme-LarsenMer

Jeg hører mye på lydbøker til og fra jobb, og gjerne hjemme mens jeg rydder. Og jeg tenkte det ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser