Tretthetsbrudd: Forebygging og behandling - Runner's World
Annonse

Tretthetsbrudd: Forebygging og behandling

Skader: Tretthetsbrudd er en type beinbrudd som oppstår etter repeterende belastninger, som til sammen fører til mikrorupturer i skjelettet. De som løper mye, eller som nylig har startet med løping, er spesielt utsatt, skriver vår fysioterapeut John Henry Strupstad.


Annons

Tretthetsbrudd, også kalt stressfraktur, rammer oftest skinnbeinet og foten, men sees også en god del i leggbein, hofte-/bekkenregion hos løpere. Dette er en type brudd som oppstår etter mange like belastninger over tid, som til sammen fører til brudd. Løpere er i risikogruppen.

Tretthetsbrudd kan være resultatet av både mange, mange små belastninger etter hverandre eller litt færre, men større belastninger etter hverandre. Eksempler er maratonløperen som har utallige støt mot fotknoklene, og mot hardt underlag. Eller sprinteren, som trener hyppig med stor fart og høy belastning.

Et tretthetsbrudd er ved definisjon et brudd som oppstår ved mange små belastninger som ikke alene ville gitt et brudd hos en person som ikke har økt risiko for brudd grunnet andre sykdommer. Selv om et klart flertall av tretthetsbrudd er i legg og fot, kan man også få tretthetsbrudd i andre knokler – i prinsippet alle kroppens knokler.

Hvilke bein i kroppen er oftest utsatt for tretthetsbrudd

  • Skinnbeinet (tibia) er den vanligste lokalisasjonen for et tretthetsbrudd.
  • Leggbeinet (fibula) rammes også relativt hyppig.
  • Tretthetsbrudd er også vanlig i bein i foten, for eksempel ankelbeinet (talus), båtbeinet (naviculare) og mellomfotsbeina (metatarsene). 



Hvorfor får man tretthetsbrudd?
Når belastningen på en knokkel øker, tilpasser knokkelen seg slik at den blir sterkere – dersom progresjon i løpsaktivitet er tilpasset individet riktig og dersom individet tar til seg riktig og nok næring. I denne prosessen brytes ben ned og bygges opp igjen. Dette krever gradvis økning av belastning og tilstrekkelig hvile mellom belastningene (nødvendig restitusjon). Dersom en som er vant med løpeturer på bare noen kilometer plutselig løper flere mil ofte, evt. går fra tre løpsøkter i uka til løping hver dag «over natta», vil dette øke risiko for tretthetsbrudd.

Tidligere tretthetsbrudd øker risiko for å få nytt tretthetsbrudd. Dersom man i vesentlig grad øker intensitet eller mengde på løpingen, vil risikoen øke.

Feilernæring og underernæring, uregelmessig menstruasjon, lav BMI, mangel på kalsium og vitamin D, lav bentetthet og osteoporose (beinskjørhet) er faktorer som gjerne hører sammen, og som gir en betydelig risiko for tretthetsbrudd.

Andre faktorer som også er vist å øke risiko er høy alder, langvarig bruk av legemiddelet prednisolon og liknende medikamenter, samt betydelig feilstilling av foten.

Symptomer
En typisk sykehistorie er en person som begynner raskt med intensiv løping ofte. Denne personen får gradvis økende smerter i et punkt i foten eller leggen. I starten får man bare smerter under aktivitet, gjerne vondere jo lengre ut i økten man kommer. Etter hvert opplever man også smerter i hvile eller ved lett aktivitet som rolig gange. Etter hvert kan også løperen oppleve at smertene kommer helt plutselig som stikkende, ilende smerter rundt skadested.

Diagnose
Hvis man opplever denne typen smerter, bør man ta kontakt med fysioterapeut, som kan undersøke grundig og få servert sykehistorien fra deg direkte. Vedkommende kan da evt. henvise videre til billedundersøkelse. Det er ofte lurt å ta vanlig røntgen først, men ofte syns ikke bruddet på vanlig røntgen de første to til tre ukene etter symptomstart. Røntgen MR er en mer nøyaktig undersøkelse, men også tilsvarende kostbar. Dersom et tretthetsbrudd påvises henvises man gjerne til ortoped, uten at dette nødvendigvis resulterer i kirurgi.

Forebygging
Det er alltid fornuftig å trappe opp løpingen gradvis, både med tanke på mengde og intensitet. Variasjon av løpesko, løpsrute og løpsunderlag er alltid fornuftig for at kroppen ikke skal få lik belastning. Restitusjonstid er også et nøkkelord, da kroppen må få tid til å bygge seg opp igjen etter lange og/eller harde økter. En tommelfingerregel for løpere kan være at man ikke skal øke mer enn 10 % per uke i intensitet eller belastning.

Noe annet man skal ta alvorlig når treningsiveren eskalerer, er næringsinntak. Enkelt sagt må du spise mer dersom du trener mer. Nok kalsium og Vitamin D gjennom et normalt kosthold er gode utgangspunkt for at skjelettet skal kunne bygge seg sterkere – og sterkere. I motsatt tilfelle, og vanlig ved ulike former for spiseforstyrrelser, ser vi at for lite næring over tid fører til blant annet lav bentetthet, noe som harmonerer dårlig med mye trening. En av konsekvensene kan være tretthetsbrudd.

Behandling
Det er viktig at behandling kommer i gang så snart som mulig etter at et tretthetsbrudd enten er mistenkt ut fra sykehistorie og undersøkelse, eller bekreftet med billeddiagnostikk. Jo tidligere behandlingen starter, jo raskere kan løperen starte igjen med normal aktivitet. Behandlingsvalg kommer an på bruddet, og kan være både kirurgisk behandling (sjelden nødvendig) og ikke-kirurgisk behandling (avlastning, og etterhvert alternativ trening og øvelser fra fysioterapeut før gradvis opptrapping av løpsaktivitet).

De aller fleste brudd tilheler med avlastning. Har du brudd i skinnbeinet, må du avlaste seks til åtte uker, den første tiden med krykker. Har du brudd i leggbeinet, må du avlaste i fire uker, og med krykker i starten. De samme prinsippene for avlastning gjelder for andre lokalisasjoner av bruddet.

Tilhelingen av brudd i foten kan noen ganger være dårlig, derfor velger man ofte å gipse disse bruddene eller bruke ortose.

Tiden det tar fra diagnose stilles til normal aktivitet kan gjenopptas, kommer an på bruddets lokalisering og alvorlighetsgrad. Man må regne med fra seks uker opp til (i verste fall) et halvt år.

Kan det være noe annet?
Flere andre tilstander kan gi lignende plager som tretthetsbrudd. Betennelsestilstander i muskelsener, andre muskulære plager og nerver som «ligger i klem» (sjelden) er tilstander som gir lignende symptomer. En vanlig løpeskade, der symptomene gjerne ligner en hel del på tretthetsbrudd, er beinhinnebetennelse.

De farlige tilstandene som kan ligne er bakterieinfeksjon i knokkelen og kreft. I tvilstilfeller skal lege og fysioterapeut alltid henvise til spesialist for å utelukke alvorlig sykdom.



Kommentere


Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser