Trening som besettelse – med positivt fortegn? - Runner's World
Annonse

Trening som besettelse – med positivt fortegn?

Trening: Nordmenn har aldri trent mer enn nå. Løpt mer enn nå. For de aller fleste er det sunt, men for noen få blir jakten på endorfiner, høy puls og adrenalin en besettelse. Her er RW-fysio John Henry Strupstads syn på saken.


Annons

Nærmere en million nordmenn er medlem ved et treningssenter. De fleste av disse trener regelmessig, og mer enn halvparten trener tre ganger eller mer per uke, viser en rapport fra næringslivsorganisasjonen Virke.

Samtidig har tallet på de som trener på et såkalt «ekstremt nivå» vokst i rekordfart de siste årene, og forskerne har fått øynene opp for fenomenet «treningsavhengighet».

For de fleste er mosjon sunt og bra for helse og livskvalitet. For noen ytterst få blir det skadelig. Skadelig fordi det tar overhånd og fullstendig styrer livet.

Fortere syk
Studier har vist at fem til ti prosent av de som driver med idrett, vil få et forhold til trening som ikke lenger er sunt. Uansett alderskategori og kjønn.

Det handler ikke nødvendigvis om hvor mye man trener, men hvilket forhold man har til treningen - om den er tvangspreget eller ikke.

All treningen gir enkelte skader og dårlig immunforsvar, og man blir fortere syk. Flere blir utmattet av stress fordi de skal rekke å gjøre alt hverdagen krever av dem - som å ta vare på familie og prestere på jobb, samtidig som de skal ha tid til all treningen. Tidspresset gir dem dårlig samvittighet, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og tegn på depresjon. Hvis de ikke får trent, kjenner de på rastløshet og frustrasjon. Forholdet til mat er enda et aspekt av dette.

For samfunnet er ikke dette et stort problem, i og med at antallet er såpass lavt. For den enkelte er problemet langt større.

Ulike årsaker
Det er biologiske, psykologiske og samfunnsmessige årsaker til at man blir avhengig av trening. Kanskje først og fremst er trender et nøkkelord. Det er «in» å være i god form, og gjerne dele av sin gode form og aktive livsstil på sosiale medier, sosiale treningsapper og i vennegjengen. Kriser i familie og parforhold, usikkerhet, erfaring med mobbing og mangel på anerkjennelse kan tenkes å være mindre kjente årsaksfaktorer.

Mennesker som er dedikerte, målbevisste og har et sterkt konkurranseinstinkt, er oftest tilbøyelig til å bli avhengig av trening. De blir aldri fornøyd eller tilfreds, de føler at de alltid trener for lite og higer bestandig etter å trene mer uansett hvor mye de faktisk trener.

Vanskelig å definere
Egil W. Martinsen, professor ved Universitetet i Oslo og ansatt ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus, har forsket innenfor feltet trening og psykiatri i over 30 år.

Han mener at treningsavhengighet er et begrep som er vanskelig å definere, men at det i hovedsak faller inn under psykologisk avhengighet.

– De det gjelder føler seg uvel og urolig hvis de ikke får trent så mye som de har behov for, har Martinsen tidligere uttalt.

Han mener likevel at det å være avhengig av trening stort sett er positiv og sunt, og han er ikke særlig bekymret for fenomenet.

– Den store folkehelseutfordringen er at vi trener for lite, ikke at vi trener for mye. Treningsavhengighet er nok den beste av alle avhengigheter, mener han.

Jeg er hjertens enig med Martinsen. Det er en positiv utvikling i samfunnet nå, og mange beveger mer på seg enn tidligere. Et lite varsku her, er at treningsbølgen ikke fanger opp alle. Statistikken viser nemlig at det er mennesker med høy utdanning (og høy inntekt) som er den klare vinneren. Med andre ord; de sosiale forskjellene i samfunnet tenderer til å øke.

Media, trening og mat
Det går ikke en dag uten at vi leser overskrifter som: «Slik trener du smart», «disse 8 øvelsene gjør deg til en bedre løper», «slik ble hun kvitt magefettet på 12 uker» osv.

Hva gjør dette med oss? Det å lese nyheter, har blitt en kunst. Som målgruppe stilles det krav til oss om at vi har evnen til å kritisk kunne analysere innholdet i det vi leser. Dersom vi sluker det samme innholdet, er vi ille ute.

Det interessante her, er at andelen i befolkningen med et problematisk forhold til mat er uavhengig av utdannelsesnivå. Om dette er et mediaskapt problem eller ikke, forblir uvisst.

Helsepersonell
Som fysioterapeut, har jeg i min kliniske karriere fått inn pasienter, kvinner som menn, med et problematisk forhold til egen kropp, trening og kosthold. Av og til ser vi som fysioterapeuter at noe galt er på ferde. Pasienter kommer inn med et konkret problem, som en vond rygg, smerter i bekkenet eller i en fot. Av og til mistenker vi tretthetsbrudd – eller microruptur i skjelettet. I noen få av disse tilfellene, kan vedkommende pasient vise flere symptomer som peker i retning av eksempelvis en spiseforstyrrelse.

Som fysioterapeut, tør jeg påstå at det er min plikt å snakke med pasienten om mine mistanker. Av og til får jeg napp. I de fleste tilfeller blir mine mistanker blankt avvist. Et problem må som kjent erkjennes før man kan starte behandling.


"Av og til mistenker vi fysioterapeuter at noe galt er på ferde, og da anser jeg det som min plikt å ta det opp med pasienten", sier John Henry Strupstad. Foto: Eivind Bye

Kjære løper
Mitt råd til alle mosjonister, er å ha en sunn tilnærming til det dere elsker å gjøre – som å løpe. Som mennesker, er vi skapt for bevegelse. Som en del av et jobbkollegium, en familie og en vennegjeng, er vi avhengig av å ha det bra med oss selv, noe som ofte vil si at vi trenger overskudd i hverdagen. Har vi det bra med oss selv, har vi det gjerne også bra sammen med andre. Alt henger sammen med alt. Men enkelt er det ikke. Som kjent, har vi ingen innebygd «knapp», som kan skrus av eller på etter hvilket humør vi ønsker å være i.

Løping (og annen trening) i riktige doser gir overskudd. For mye av det gode tar overskuddet fra oss. Et tvangspreget forhold til en hobby eller en fritidsaktivitet går ut over alt og alle rundt oss. Dette er heldigvis ikke et stort problem i det store bildet.

Ha det gøy! 
Jeg ønsker å utfordre deg: Forsøk å ha det gøy med hobbyen din. Ta med deg positive tanker ut på treningsturene, tenk hvor heldig du er som får lov til å gjøre det du synes er gøy! Lek deg ut døra, ut på stier og opp på fjelltopper. Inkluder de du er glad i, senk tempoet og del gleden med mange, men ikke nødvendigvis på sosiale medier. Det kan være fint å sette fokus på andre sider av trening enn det altfor mange mosjonister snakker om til daglig; nemlig utstyr, fart, distanse og neste løp.

Alle har en plan – og som regel endres denne planen underveis. Ikke la deg stresse av dette.

Trening bør være en positiv del av livet – ikke hele livet. 



Kommentere


Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser