Terrengløping – balsam for kropp og sjel - Runner's World
Annonse

Terrengløping – balsam for kropp og sjel

Skader: Vår fysioterapeut og langløper John Henry Strupstad skriver ofte om løpeskader og hvordan man tilnærmer seg disse. I denne artikkelen slår han et slag for terrengløping som forebyggende medisin for nettopp løpeskader.


Annons

Hvorfor skal jeg velge terreng som underlag for de fleste treningsturene mine, lurer du kanskje på?


John Henry Strupstad er fysioterapeut, ultraløper og fast spaltist i Runner's World.
Foto: Eivind Bye


Born to run
Boken «Born to Run» beskriver løping som noe av det mest naturlige for mennesket å gjøre, og flere biologer og antropologer mener det er få dyr som slår mennesket i utholdenhet. Noen av dem mener langdistanseløping er en av de fremste årsakene til at mennesket er klodens dominerende art.

Denne tesen er det spesielt biologiprofessor Daniel Lieberman ved Harvard som har frontet. I 2004 publiserte han en studie der han gjennomgikk menneskekroppens 26 unike morfologiske markører for at den er født til å løpe. Professoren tror menneskekroppen ser ut som den gjør fordi vi har løpt oss til den.

Lange ben, elastiske leddbånd, funksjonelle tær, god balanse, effektive svettekjertler og muskler som demper støtene når føttene treffer bakken. Dette er noe av det professor Lieberman mener gjør oss godt egnet til å løpe. Løpe lenge. Løpe langt. Og løpe i terrenget – der mennesket tross alt startet sin karriere. Stikk i strid med mange av overskriftene i tabloidpressen.



«Effektiv trening»
Problemet som oppstår når den utrente mannen og kvinnen i gata skal gjøre alvor av sine nyttårsforsetter, handler ofte om prestasjoner. De skal ikke bare løpe. De skal i tillegg løpe raskt – ofte! I aviser og magasiner, online og hos «eksperter» får vi daglig beskjed om å trene intervaller. Effektiv trening. «Hvordan komme i form på 8 uker» er blant overskriftene som slår hardt mot oss. For å løpe raskt, må vi oppsøke raskt underlag; gjerne flat asfalt og friidrettsbaner.

Merk deg at jeg skriver «utrent». I 2017 fører flertallet av oss en relativt sedat livsstil, med mye stillesitting, både hjemme og på jobb. Overgangen fra en sedat livsstil til en aktiv livsstil er en påkjenning for kroppen.

På lang sikt er denne påkjenningen kun positiv. En sterkere kropp, kanskje en sterkere psyke, og mer overskudd. På kort sikt er «bivirkningene» av mye ny aktivitet gjerne at formen raskt blir merkbart bedre, samtidig som «vondter» oppstår på stadig nye steder. Overskuddet varierer gjerne fra dag til dag i en slik oppstartfase.

Det gjelder å komme seg gjennom denne fasen uten alvorlige og langvarige skader. En god regel dersom man ønsker å løpe mye, er å senke tempoet og oppsøke terrenget. «Effektiv trening» er ikke fullt så effektiv dersom vi blir skadet – og på nytt oppsøker sofaen.

Muskelfellen
Hyppig intervalltrening med høy innsats krever altså sin kvinne og mann. Når den samme kvinnen og mannen samtidig har familie og jobb, noe som tilsvarer liten tid til såkalt restitusjon, oppstår «problemet».

Tøff trening er tøft for kroppen, og krever hvile mellom slagene. Dersom hvilen ikke prioriteres i det daglige, vil kroppen aldri kunne restituere seg godt nok, og det er et tidsspørsmål før en eller flere belastningsskader dukker opp.

Dersom den samme mannen og kvinnen hadde tatt seg litt bedre tid, kanskje droppet to av ukens intervalløkter til fordel for rolige joggeturer på mykt underlag, kan det særdeles godt tenkes at skadene kunne blitt unngått. Like mye trening, men en lavere totalbelastning. Mer energi til de tingene som tross alt er viktigst. Familie og jobb. I tillegg ville denne mannen og kvinnen blitt bedre til å løpe, siden skadeavbrekkene ble unngått.

Les også: Naturlig løpeglede i norsk natur

Skadeforebygging
Det er allment kjent at løping på mykt underlag er skånsomt for beina. Alle nybegynnende løpere som kommer til meg for treningsråd, sender jeg raskt ut på grusveier og fine stier.

Mykt underlag forebygger først og fremst beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd, men også andre skader forebygges ved valg av denne typen underlag. Grusveier, brede stier, smale stier, tekniske stier – variantene er mange.

Ved å kombinere terrengunderlaget maksimalt, både underveis på en og samme treningstur, men også i løpet av en treningsuke, kan jeg (nesten) garantere at du har gjort ditt ytterste for å unngå skader, og samtidig ha mulighet for å sanke mange kilometer.

Apropos skader; i også terrenget kan vi selvsagt være uheldige. Et uheldig overtråkk behandles med hvile, is, kompresjon og elevasjon. Siden det kan være vanskelig å starte den gode behandlingen ute i skogen, er det selvfølgelig en fordel å alltid ha med litt utstyr i sekken; en taperull (sportstape). Is kan erstattes med en kald bekk som umiddelbar behandling og smertelindring.

Tilbake til Lieberman
Dermed er vi mer i takt med hva Lieberman skriver – og mener. Mennesket er nemlig skapt til å løpe langt. Ikke nødvendigvis så fort. Heller 100km rolig i terreng enn 100m maks på bane. For å sette ting litt på spissen.

Mennesket er derfor mer å regne som ultraløpere enn sprintere. I dyreverdenen er vi statister på sprint, mens de færreste arter slår oss på en 100 km.


"Velg terreng så ofte som mulig. Det finnes i utgangspunktet ingen begrensninger for hvor langt du er i stand til å løpe", sier John Henry Strupstad. Foto: Eivind Bye

Løpsglede
I tillegg kommer gleden og fascinasjonen over å løpe langt, og lenger enn langt. Det er ikke bare maksimalt oksygenopptak, vekt eller utstyr som teller. I lange løp går det både opp og ned, geografisk så vel som mentalt.

Disse kontrastene legger til rette for en fantastisk flytfølelse når alt stemmer. Og motsatt når ingenting stemmer. Det bare å kunne løpe helt uten tanker eller begrensninger, er verdt mye for mange. Og vi mennesker har altså en fantastisk egenskap til nettopp å løpe langt, gjerne i terrenget. Det er også her vi finner de beste naturopplevelsene. Skogen, vidda, stillheten og utsikten. Den friske lufta.

Lett å bli en «seigmann»
Fra et fysiologisk perspektiv kan et gjennomsnittlig godt trent menneske forholdsvis lett trene seg i form til å holde ut mange timer på lav intensitet. Det er vanskeligere å trene seg opp til å løpe en mil på 30 minutter enn å trene seg opp til å holde jevn fart i seks timer. Det er tøft, både fysisk og mentalt, å løpe lenge, men poenget er at kroppene våre lettere tåler en slik belastning enn høyintensitetsbelastning.

Det handler om motivasjon, tålmodighet og evnen til å holde kontinuitet i treningen.

Faktisk er det få av oss som er klar over hvor seige vi egentlig er. Ved å tenke gradvis tilvenning, kan vi nesten løpe jorden rundt om så er. Jeg tør påstå at alle som leser dette, kan fullføre 80 km løping i terrenget allerede i morgen. Det handler om hvor langt tid du er villig til å bruke – og hvor vondt du er villig til å ha det. Et godt treningsgrunnlag gir gjerne den beste opplevelsen, og som kjent den beste sluttiden.

Er du en tålmodig sjel, er løping skadeforebyggende i seg selv. Velg terreng så ofte som mulig. Det finnes i utgangspunktet ingen begrensninger for hvor langt du er i stand til å løpe. Begrensningen er farten.

Heller rolig og langt enn raskt og kort.

Les også: De vonde og irriterende krampene 



Kommentere




FlerAvstemning

Hva synes du er mest interessant å lese om vedrørende løping?

 
 
 
 
 
 
 
 

Vis resultat

I bloggen

Abelone LyngMer


Den siste dagen i Spania våknet vi på et lite familiedrevet hotell i Beceite. Vi ble, som vi hadde ... [Läs mer]

Vegard ØlstadMer


Det har vært en svært spennende terrengsesong. Ny jobb, ny leilighet, og nye treningsmarker har ... [Läs mer]

Anders HeenMer


Jeg har lest boka Born to Run av Christopher McDougall , en inspirerende bok om løping, som ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser