Slik kan løping bedre hukommelsen og motvirke demens - Runner's World
Annonse

Slik kan løping bedre hukommelsen og motvirke demens

Vi titter på studier på hvordan trening påvirker hjernen. Her er de gode nyhetene!


Annons

Hektisk hverdag, sier du? Kom deg ut og løp. Stress er verken behagelig eller bra for hukommelsen, viser det seg.

Hjernecellenes evne til å kommunisere med hverandre forverres av faktorer som stress, søvnproblemer, alkohol og dårlig kosthold. Men i en studie publisert i mars i fjor så forskerne ved Brigham Young University i USA at regelmessig trening motvirker de negative effektene som fremfor alt stress har på hukommelsen, ved å forbedre måten som hjernecellene kommuniserer med hverandre.

Løping kan gi bedre hukommelse
Forskerne brukte mus som de delte inn i to grupper. Den ene gruppen besto av «løpere» som løp fem kilometer på hjul i burene sine hver dag i en måned. Den andre gruppen løp ikke i det hele tatt.

Deretter plasserte de mus fra begge gruppene i samme stressende situasjon ved å begrense bevegelsesfriheten deres i tre dager. De musene som ikke hadde løpt klarte seg dårligst i denne stresstesten. Hjernecellene deres kommuniserte dårligere, hvilket i teorien skulle kunne bety dårligere hukommelse. Også musene som hverken hadde løpt eller blitt utsatt for stress ble testet på samme måte som musene som både hadde løpt og blitt stressa. De musene som tålte testen best var de som hadde løpt, men ikke blitt utsatt for stress. Deres hjerneceller hadde i stedet blitt bedre på å kommunisere, og dermed også bedret hukommelsen.

Hvilken treningsform anbefales?
Fartslek – det vil si intervaller som er mer spontane og baseres på følelse eller variasjon i terrenget i stedet for tid eller distanse – har vist seg å stimulere hjernen litt ekstra. Dette er fordi det legger til en kreativ dimensjon til treningen. Innholdet i en fartsleksøkt bestemmes ikke i forveien. Den kan for eksempel innebære at du spurter til neste veiskilt, så roer ned til langkjøringsfart i 2 minutter, fulgt av terskelfart i 400 meter. Fartslek, som er en svensk «oppfinnelse» og heter derfor fartlek (og ikke speed play) også på engelsk, skal med andre ord ha et variert innhold. En typisk fartsleksøkt bør være halvlang, men helst ikke over én time i tid, og kan med fordel kjøres noen ganger i uka. De ulike spontane fartsdelene bør være mellom 30 sekunder og 2 minutter lange, og variere i tempo. Det gjør at du må konsentrere deg mer – som til og med gir litt ekstra trening til synapsene dine.



Løping kan også motvirke demens
Du er jo antakeligvis allerede en løper, så vi sørger for å gratulere deg med en gang: Du gjør en god jobb med å redusere risikoen for demens senere i livet. Har du nettopp startet med løping? Vi gratulerer fortsatt! Du har allerede startet arbeidet med å bygge opp beskyttelse for hjernen din.

Dette mener forskere bak en studie gjennomført på National Institute on Aging i USA, der de analyserte effekten av regelmessig løpetrening på neurogenesen – det vil si nydannelsen av hjerneceller – hos deltakerne i undersøkelsen. Fremfor alt så man på hvor fort testpersonene kunne produsere nye nevroner (en celletype i nervesystemet som er ansvarlig for å motta og overføre nerveimpulser i kroppen) og hvor sterke koblingene var mellom disse nevronene.

Aktive testdeltakere ble sammenlignet med inaktive testdeltakere. Det viste seg da at de som hadde løpt i en måneds tid hadde et mye større antall nye nevroner. Det innebar også at kommunikasjonen i nettverket til hjernen deres hadde blitt styrket, hvilket igjen forbedrer den spatiale evnen – en av evnene som først svekkes i sammenheng med en begynnende demens.

Forskerne gjentok senere studien, men begrenset tiden til en uke i stedet for en måned. Til tross for det var resultatet tilnærmet likt, med nydannede hjerneceller hos gruppen aktive deltakere i de deler av hjernen som assosieres med tidlig minnetap og demens.

Hva er det viktigste du som løper kan gjøre?
Skap en treningsvane! Det viktigste er å skape en treningsvane som du klarer å holde over tid. Det å komme deg ut døra bør være ditt første mål. Å komme seg forbi dørstokkmila er det vanskeligste for de fleste av oss, så å ta seg over den styrker selvfølelsen. Når du er kommet deg ut, gå i fem minutter før du begynner å jogge, og hold på så lenge det føles bra ut. Har du etablert en vane så fortsett med å sette deg nye mål, for eksempel å løpe 25 dager hver måned.

Les også: Løping – helsens vidunderpille



Kommentere


Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser