Løpenasjonen Norge - Runner's World
Annonse

Løpenasjonen Norge

En helt alminnelig helg i desember fullspekket av norske idrettsprestasjoner i verdensklasse – og det uten ski på beina.


Annons


Lørdag 8. desember 2018:
Folk flest er opptatt med snømåking, juleverksted, stryking av skjorte til kveldens julebord. Tre karer fra Bergen jakter en verdensrekord. Nei, det er ikke Ingebrigtsen-gutta som har flytta, og vi kommer forresten tilbake til Sandnes-trioen lenger ned. Denne lørdagen dreier det seg om en annen trio, en triatlon-trio. Kristian Blummenfelt, Gustav Iden og Casper Stornes kapret pallen under Ironman 70.3 i Bahrain. Og ikke nok med det, alle gutta snek seg også under den tidligere verdensrekorden på distansen, som i sin helhet består av 1,9 kilometer svømming, 90 kilometer sykling og en halvmaraton til slutt. Kristian Blummenfelts halvmara-tid var 1.06.58, og det altså med en i overkant god oppvarming i forkant.

For å sette det i perspektiv: Marius Vedvik fra Gular IL var den eneste som løp raskere under Oslo Maraton i år, med tiden 1.05.41.

Blummenfelt, som var først i mål av den suverene tri-trioen i helgen, hadde for øvrig en totaltid på imponerende 3 timer, 29 minutter og 4 sekunder – også kalt den nye verdensrekorden på halvironman. 


Kristian Blummenfelt, verdensrekordinnehaver på halvironman.
Foto: Kari Uglem/Norges Triatlonforbund

Klokka 12 denne lørdagen startet Spartan Iceland Ultra World Championship i OCR, altså obstacle course racing, altså hinderløp. I ultraform. Vi har Bislett 24-timersløp fra noen uker tilbake friskt i minnet – på Island i helgen var det mer eller mindre samme opplegg, bare verre. Ved nærmere ettertanke er de eneste fellesnevnerne tidsrammen og et mål om konstant bevegelse innenfor denne tidsrammen, som altså er på et døgn. Man løper så mange runder man klarer i den utfordrende hinderløypa i løpet av 24 timer. Om lag 40 nasjoner var representert, og norske Annette Velde Sande tok en formidabel tredjeplass. Ikke nok med det – Norge hadde flere klassevinnere også, deriblant vår egen RW-blogger Mari Weider og hennes mann Martin Weider, samt Lars Tøsse som tok klasseseieren i åpen klasse.

Søndag 9. desember 2018: Det europeiske friidrettsforbundet viser bilder av tre startnummer på Instagram. Alle har det samme etternavnet trykket på: Ingebrigtsen. Og Europas løpeglade vender blikket mot nederlandske Tilburg som sikkert er en flott by med en flott park, men som på TV-skjermen akkurat denne dagen kun ser ut som et gjørmehav. Terrengløp i friidrett får alltid litt medfart fra "ordentlige" terrengløpere. Man bør kanskje heller ta et oppgjør med løpelingoen i Norge. Det engelske språket skiller på cross country running og trail running, mens vi bruker samme begrep for begge typer løp. For tartandekkets venner er denne typen terrengløp uansett noe annet, og i år er løypa mer verdig sitt navn enn de velfriserte gressplenene med provisoriske hindre som vi er vant til å se fra tidligere mesterskap. 

Jakob er først ut. Til tross for at han har en medaljesamling på størrelse med en veteranløpers, er han fortsatt junior. Ingen, verken Gjert eller kommentatorene legger særlig energi i å hause opp stemningen ved å tvile på Jakob eller snakke opp konkurrentene. Han må antakelig tryne og brekke et bein eller to for å ikke ta seieren. Seieren han tok som 16-åring og som 17-åring tar han selvfølgelig som 18-åring også, og feirer med å hive seg langflat i gjørma etter målgang. En 18-åring med åtte EM-medaljer totalt er helt tullete. Ett av dem er laggullet de norske juniorgutta innkasserte denne andre søndagen i advent. Norges første laggull i juniorklassen noensinne – et godt tegn for bredden i toppen. Simen Halle Haugen er et navn verdt å merke seg. Han løp inn til en strålende femteplass. Håkon Stavik, Jonatan Andersen Vedvik og Simon Nebijo Steinshamn utgjorde resten av laget. Det er vel så viktig å berømme disse guttas innsats, selv om vi naturlig nok lar oss blende av Jakobs prestasjoner gang på gang.

Bronse med bismak. Karoline Bjerkeli Grøvdal ble historisk på søndag, og kan nå kalle seg kvinnen med flest individuelle medaljer i EM terrengløps historie. Alle fire terreng-medaljene har samme valør: bronse. Og det var tydelig at hun ønsket å oppgradere litt i år, men gjørmeløp og rundetelling er en vanskelig kombo, og sluttspurten ble satt i gang litt i seneste laget. Uansett, formen er der, det er det ingen tvil om. Silje Fjørtoft var nest beste norske kvinne. Etter at hun ble dobbelt NM-vinner i 2015 har det vært noe stille fra Ull/Kisa-løperen, men på tampen av denne sesongen har hun vist at hun er tilbake. Du kan lese mer om både Silje og Karoline i januarutgaven av Runner's World. Jenta som pryder forsiden av utgaven som er i salg nå – Sigrid Jervell Våg – var tredje kvinnelige løper i den norske troppen i Tilburg. De tre jentene jobbet Norge inn på en flott åttendeplass i lagkonkurransen.

"Filip flytter". Nei, det er ikke en halvdårlig barnebok, men overskriftene vi kunne lese i avisene denne sensommeren. Pappa Gjert hadde svært liten tro på at det skulle gå bra, men Oslo-lufta har tydeligvis ikke vært skadelig for mellomste bror Ingebrigtsen, som tidlig under lørdagens løp la seg i tetgruppa og ble der, til han kontrollert koblet inn turboen og løp fra alle. Norges første gull i seniorklassen i EM terrengløp, der altså. Lykkelig og reflektert forteller han til NRKs reporter at han har jobbet systematisk med sine svake punkter for å bli en komplett løper, noe denne prestasjonen understreket til gangs. Med storebror Henriks 18. plass, og Tom Erling Kårbø og Ørjan Grønnevik på henholdsvis 36. og 43. plass, sikret gutta seg en sjetteplass i lagkonkurransen, hvilket igjen gjorde Norge til mesterskapets beste nasjon – tre gullmedaljer, en bronse, og jevne lagplasseringer. Hallo, det er ganske stort?!


Runa Skrove Falch vant halv distanse under Oslo Maraton tidligere i år. I helgen løp hun dobbel distanse – fortere enn noen norsk kvinne har gjort på syv år. Foto: Eivind Bye

Som om ikke det var nok. Søndagen ble avsluttet med at SK Vidars Runa Skrove Falch løp inn til det som er den beste norske maratontiden for kvinner siden 2011, da hun løp på pene 2.33,52 i Malaga. Dette er den tiende beste maratontiden for en norsk kvinne noensinne, og foran henne på lista ligger store navn som Ingrid Kristiansen, Grete Waitz og Kirsten Maraton Melkevik. Det blir spennende å følge med på 28-åringen framover.

For en helg. Hvem skulle trodd at det kunne være så gøy å være løpende sportsidiot i desember?

Øverst: Foto av Jakob Ingebrigtsen fra UM 2017: Thore-Erik Thoresen



Kommentere




FlerAvstemning

Tror du at det er mulig for mennesket å løpe maraton på under to timer?

 
 
 

Vis resultat

I bloggen

Marthe K.M. LienMer


Hei!! Nå er det en stund siden jeg har skrevet her på bloggen. Det har skjedd vanvittig mye det ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser