Ikke helt etter boka - Runner's World
Annonse

Ikke helt etter boka

Ifølge seg selv er Frank Løke er fryktløs, skamløs og flink til å gi faen. Det kan være gode egenskaper når målet er å bli Norges beste ultraløper.


Annons

For ti år siden ble Frank Løke kåret til verdens beste strekspiller på håndballbanen. Nå er målet å bli norgesmester på en ultradistanse innen 2020. For to år siden sa han seg ferdig med håndballeventyret, etter et drøyt decennium i verdenstoppen. Men, konkurranseinstinktet og utfordringstrangen eksisterte fortsatt i beste velgående. Derfor begynte han med ultraløping – med mye attåt.


Frank Løke i hjembyen Sandefjord. Alle foto: Eivind Bye

Motiveres av utfordringer
Livet er svært annerledes etter han la opp som håndballproff, der alt er tilrettelagt for deg fra du står opp til du legger deg. Alt av treninger og måltider er klargjort av noen andre. Du følger flokken, gjør det du får beskjed om, spiser det som blir satt foran deg og yter alt. Det siste har Frank Løke dog ikke gitt seg med. Han gir alt, alltid. Men nå kombinerer han løping med ulike oppdrag, reality-innspillinger, en rekke utfordringer som kommer fra alle hold, samt foredrag.

– I foredragene jeg holder sier jeg at folk bør kline til og ta utfordringer. Da må jeg jo gjøre det selv også. For noen er det å løpe en maraton en syk opplevelse og en stor utfordring. For at jeg skal få den følelsen må jeg gjøre nye ting, sier han og forteller om blant annet Offroad Finnmark 700, som av mange er kåret til verdens hardeste terrengsykkelritt – 700 kilometer gjennom villmark og vidder.

I tillegg har han fått bryne seg på svømmekonkurransen som går mellom Horten og Moss. 10 kilometer svømming i åpent vann. Og alle som så på vårens sesong av Farmen kjendis, vet at Frank ikke er like overlegen i svømming som han var i svært mange andre disipliner inne på gården.

– Det er løping som er greia mi, men jeg liker å gjøre alt annet i tillegg. Det er litt deilig å være med i noe som jeg ikke har noen forventning til. Jeg tar det som en treningstur, og er avhengig av slike utfordringer for å holde kroppen og hodet i form. Følelsen av å forbedre maratontiden med tre minutter er god den, men den kan ikke sammenlignes med å gjøre noe helt nytt, noe du aldri trodde du kom til å klare. Jeg trenger de utfordringene, den følelsen, den mestringen du får av å ha klart noe du aldri har klart før.



Ha det gøy underveis
Derfor takker Frank, som under Farmen-oppholdet fikk tilnavnet Action-Frank, ja til det meste av utfordringer som kommer hans vei. I motsetning til superdedikerte toppløpere som helst styrer unna momenter som forstyrrer fokuset, implementerer Frank alt av aktivitet i et vilt, men noenlunde strukturert treningsopplegg.

Han gjennomfører sin faste langtur på tre timer, sin intervalløkt og sine bakkedrag ukentlig. Og supplerer med kortere løpeturer innimellom. Hver løpeøkt er etterfulgt av en time på sykkelen. I tillegg trenes det styrke. Og så sper han på med alt fra pølsespisekonkurranser til middelmådige skihoppkonkurranser innimellom. Ofte gjennomføres øktene fra klokka 22 til 01 på kvelden, for å få alt til å gå opp. Målet om å bli norgesmester er uttalt høyt og tydelig, men det er viktig å ha det moro på veien.

– Det er mye morsommere å ha det gøy underveis, ikke bare ha fokus på det ene løpet. Jeg tror man blir sterkere av å være allsidig, være med på mye forskjellig hele tida. Men det kan jo være lurt å ikke kjøre seg helt i kjelleren på alle konkurranser, slik som jeg har en tendens til å gjøre.

Må ned ytterligere 13 kilo
Innen 2020 har han altså tenkt å kapre et NM-gull på en ultradistanse, og ifølge ham selv har han to muligheter. Han lukter på NM i 24-timersløp 2019. På de to årene han har drevet aktivt med løping har han tilegnet seg mye erfaring. Han digger at han nå styrer både hverdag og treningsopplegg selv, i motsetning til årene som håndballspiller, men han er ydmyk nok til å konsultere og rådføre seg med løpere som er mer rutinerte enn ham.

Noen erfaringer har han måttet lære "the hard way", men takket være mange år i toppidretten, kjenner han sin egen kropp godt. Frank har allerede gode resultater fra Ecotrail 80 km, KRS Ultra, Backyard Ultra og Oslotrippelen under Oslo Maraton. Men han har fortsatt mye å hente som løper.

– For det første eier jeg ikke løpeteknikk. Jeg løper nesten bare på vilje. For det andre veier jeg 93 kilo, mens mange av konkurrentene veier nærmere 60 kilo. Når jeg kommer meg ned på 80 kilo, blir jeg livsfarlig. Men jeg vet jeg må jobbe beinhardt for å komme dit, sier Sandefjord-gutten som allerede har gått ned 25 kilo etter han byttet idrett.

En unik evne til å presse seg selv
Frank er oppvokst i en søskenflokk på syv, der alt – og absolutt alt – bar preg av interne konkurranser. Tre av søsknene endte opp som håndballspillere, to av dem i verdenstoppen. De andre søsknene har gjort det godt blant annet innen forskning, nevropsykologi og film.

– Det var kampen om tilværelsen, survival of the fittest. Alle måtte finne sin greie for å hevde seg i flokken. Men vi har nok brukt det til noe produktivt. Det har sine fordeler også, å vokse opp i en stor familie. Du lærer deg verdien av å dele, vi fikk ikke ting servert på sølvfat, sier Frank og forteller at han og en av brødrene alltid løp om kapp hjem fra skolen. Broren vant alltid. Frem til en dag, da var Frank først. Da sluttet broren å løpe, og begynte å fokusere på studier i stedet.



Ikke opptatt av å følge boka
Franks største styrke sitter antakelig i hodet. Han er uredd, og tar verken seg selv eller konkurranser så høytidelig. I hvert fall ikke når han debuterer som fersking i en ny gren.

– Jeg er fryktløs, eier ikke skam og gir faen. Jeg tror mange har litt å lære av det. Mange er litt for opphengt i klokka, litt for opptatt av å følge boka, i stedet for å lytte til kroppen. Jeg sier ikke at jeg er den beste til å lytte til kroppen, jeg gir alt, alltid. Men jeg føler at jeg kommer langt med det. Men, det lønner seg å være smart òg. Jeg kan fort bli for ivrig, sier han, og legger til at han har null respekt for fjellvettregel nummer åtte: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

– Jo, det er skam å snu. Jeg gir meg aldri. Selv om jeg går på en smell underveis i lange løp, så skal jeg fullføre. Mange tenker at det er bedre å gi seg når det butter, og heller prestere i neste løp, men slik klarer ikke jeg å tenke.

Hiv dere med!
Tidligere i vinter var han ledsager under Ridderrennet. Der fikk han se utøvere som slet med langt større handicap enn hans egen nyopererte legg.

– Jeg så dem kjempe seg av gårde i rennet. Det gikk ikke fort, men de skulle gjennomføre. Sånne ting inspirerer meg. Det setter ting i perspektiv.

Frank oppfordrer alle som føler de ikke er gode nok, til å legge den type tanker på hylla.

– Hiv dere med! Det er kjempemorsomt å være med på konkurranser som helt fersk. Tenk på forbedringspotensialet. Hvis du finner ut at du liker det, kan du trene på det til neste år, og tenk for en pers du kan sette da. Fokuser mer på opplevelsen fremfor tiden, og se på nye utfordringer som alternativ trening.

Les også: Forleng sesongen med RW i Portugal



Kommentere


Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser