Fra null til ultra - du kan også løpe langt - Runner's World
Annonse

Fra null til ultra - du kan også løpe langt

Løp: Kan en vanlig mosjonist klare å løpe en ultradistanse? Ja, mener våre fire ultraløpere. Bare du har hodet med deg.


Ultradistansen er mest en mental øvelse. Alt sitter i hodet, sier Tomas Pinås, ultraløper og tidligere løpsarrangør.

Tomas Pinås
  Tomas Pinås

Ultra er alle distanser over maraton, men den vanligste distansen å starte på er 50 km. Det finnes ultraløp på opp mot 160 km. Ultraløping blir stadig mer populært, både i Norge og verden for øvrig. På ti år er deltakelsen i norske ultraløp sekstendoblet. De to siste årene er deltakerøkningen i Norge på hele 71 prosent.
– Løpsbølgen vi ser i dag har mer med folkehelse, livsstil og kosthold å gjøre enn joggebølgen på 1980-tallet, sier Pinås.


– Ultrabølgen er rett rundt hjørnet, spådde han i 2014, og jammen hadde han rett.
Men hvorfor er langløping så populært? Vi vil prøve oss på nye utfordringer. Vi vil løpe raskere. Og lengre. For mange kan imidlertid ultraløp virke uoppnåelig. Maraton er det lengste vi klarer å forestille oss. Lengre enn det virker kun mulig for topptrente overmennesker. Er det slik?

ALLE KAN KLARE DET

  Jimmy Vika

– De fleste mosjonister kan trene seg opp til maraton i løpet av et år. Derfra er ikke veien lang til ultraløp, sier Jimmy Vika, en av landets mest aktive ultraløpere.

Har du ikke trent før, mener han du bør trene et par år før man melder seg på maraton og ultra. Ellers kan du klare det på et år. Han presiserer at det kreves en god del mer trening og forberedelser til de virkelig lange løpene.

Også ultraløper Line Mari Langseth mener mosjonister fint kan klare å gjennomføre et ultraløp.
– Klarer du å løpe en halvmaraton klarer du en hel maraton, og klarer du maraton klarer du fint en ultradistanse, mener Langseth, som vant UltraBirken i 2017 og har en tredjeplass fra ekstremtriatlonen Norseman. Hun anbefaler å bruke god tid – og delta sammen med noen første gang man deltar på et ultraløp.

  Line Mari Langseth

– Ta det som en tur, bruk tid, gå litt, nyt naturen. Etter hvert som treningsgrunnlaget øker kan man øke ambisjonene, sier Langseth.
Thomas K. Føre, ultraløper og grunnlegger av Northern Runners i Tromsø understreker at ultraløp krever forberedelser.
– Det er nødvendig med et visst treningsgrunnlag over tid om du skal få en positiv opplevelse, sier Føre.

MENTAL STYRKE
For å gjennomføre et ultraløp er det også svært viktig med mental styrke.
– Skal du lykkes må du ha en sterk vilje til å fullføre, og du må ikke la negative tanker ta overhånd underveis. Siste halvdel av et ultraløp løper du mest med hodet, sier Jimmy Vika.
Ultraløperne vi har snakket med understreker at mental styrke kan trenes opp, men at man bør være en «stayer» i bunn. Det er også en god egenskap å kjenne sin egen kropp godt. Gjennom trening lærer du å kjenne hvordan kroppen reagerer på ulik påkjenning. Det er nyttig å vite hva du er god for.

  Tomas Føre

– Det hjelper å være sta og målrettet, og litt vill og gal. Bare det at man melder seg på maraton eller ultra er jo et tegn på at man er villig til å pushe seg og teste grenser, sier Thomas K. Føre.

SOSIALT OG INKLUDERENDE
Ultraløpemiljøet fremheves som ekstremt sosialt og inkluderende.
– Miljøet er ikke så kompetitivt som i en del andre løp. Det er avslappet stemning, alle heier på hverandre og hjelper hverandre, sier Jimmy Vika.
Er du ute etter rå løpsopplevelser, krampe og sterk mestringsfølelse er ultra tingen.
– Det første jeg tenkte da jeg kom i mål på ultradebuten var at dette skal jeg gjøre igjen. Krampe i lår og legger var allerede glemt. Opplevelsen var helt enorm og ga inspirasjon og motivasjon til å fortsette, sier Føre.


FAKTA OM ULTRALØP

• Ultraløp er betegnelsen på alle løp som er lengre enn maraton, 42,195 meter. Både i Norge og internasjonalt brukes denne betegnelsen
• Det finnes to hovedtyper løp innen denne disiplinen. Distanseløp er tradisjonelle løp hvor den som raskest tilbakelegger distansen vinner. I tidsbestemte løp er det den løperen som løper lengst innen for en gitt tidsramme som går av med seieren
• Typiske ultraløp basert på distanse er på 50 eller 100 kilometer, eller 50 og 100 engelske mil. De vanligste tidsbestemte ultraløp er 6-timers, 12-timers og 24-timers. Det finnes også 48-timers løp, 6-dagers løp og andre enda lengre utfordringer
• Antall ultraløp i Norge i 2014 var 22, i 2017 er antallet doblet.
• De korteste ultraløpene (50-80 km) har mer fokus på tid, mens de lange (80-160km) handler mest om naturopplevelser og «finne flyten».
• Ultraløpere kommer i alle varianter, men kan deles i to grupper: De som liker å løpe raskt, og de som er mindre opptatt av tiden, mer av opplevelsen.

Detta formulär är ej öppet för svar


Kommentere


Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser