Ekte kjærlighet – til terrenget - Runner's World
Annonse

Ekte kjærlighet – til terrenget

Trening: Skulle du mangle motivasjon til å komme deg ut på bare skogsstier, er det bare å la deg inspirere av disse fem terreng-entusiastene.


Annons

Løping i terrenget er noe helt eget. Skogen og fjellet gjør noe med deg. De som sverger til terrengløping har ingen vanskeligheter med å begrunne sine valg. Her kan du blant annet lese om om treningen, høydepunktene og favorittløpene til fem terrengentusiaster. 



Leif Abrahamsen, 48

Hvorfor terrengløping?
Terrengløping er for meg mye mer inspirerende enn og halse avgårde bortover en flat, monoton asfaltvei. Terreng og utsikt endrer seg fortløpende og er man heldig så kan man treffe på noen av skogens faste beboere. Terreng er også mye mindre skadebelastende, man får et variert løpesteg og unngår en del belastningsskader som kan relateres til asfaltløping.

Terreng-øyeblikket
Det har blitt mange fine øyeblikk, så det er vanskelig og peke ut et spesielt,  Men soloppgangen over Senja under Xreid 2016 der man så utover havet må ha vært en av de flotteste.

Favoritt-terrengløpet
Her er det også mange løp å velge mellom, da jeg har fullført over 6000 km i terrengultraløp de siste fem årene, men min favoritt må vel være Xreid der jeg har deltatt i alle de fem løpene som har blitt arrangert til nå – fantastiske arrangement i storslått natur!

De beste treningsturene
Favorittrunden min er hjemme fra huset vårt i Østmarka der vi har stien rett ut for stuedøra, en 15-kilometersrunde på stier med variert terreng og ca. 600 høydemeter som jeg løper flere ganger i uka.

Hva ser du frem til?
Hovedmålet denne sesongen er å samle mange kilometer i løp som trening frem til Barkley Marathon i 2019. Årets løpemål er nok å først løpe Nordmarka Ultra Challenge 200 km, 27–29. september og deretter 36 timer senere starte i Berghem Ultra Gaea Trail 400 km, 1.–5. oktober.



Hans Kristian Smedsrød, 29

Hvorfor terrengløping? 
Sett bort i fra alle de sjukt fantastiske naturopplevelsene man får av terreng-/fjelløping, så er jeg veldig glad i det meditative aspektet. Du blir tvunget inn i en flow-tilstand fordi du hele tiden må fokusere på at hvert steg ikke gjør at du går på snørra. 

Favoritt-terrengløpet
Jeg digger skyrace som Glen Coe Skyline og Tromsø Skyrace fordi du blir utfordret på flere plan enn kun løping. Her kreves det klatre- og klyve-egenskaper i tillegg til at du må holde tunga rett i munnen over smale egger. 

Terrengløping om vinteren:
Det kommer veldig an på vær og underlag. Om det er skikkelig kaldt og møkkavær må jeg ærlig innrømme at jeg heller tar økta på tredemølle. Men når det er prima forhold i marka, typ -2 grader, sol og hardpakket snø, er det morsommere å løpe enn å gå på ski. Å løpe i terrenget hele vinteren gjør oss helt klart til bedre løpere. Vi blir sterkere, spesielt i kjernemuskulaturen og i hofteleddsbøyerne, og du setter ekstra pris på bar sti når snøen smelter. 
Hva ser du frem til?
Bortsett fra vår og bare stier vil jeg trekke fram tre race jeg skal løpe i 2018; VM terrengultra i Spania i mai, VM i Skyrunning i Skottland i september og North Face Endurance Run 50 Miles i San Francisco i november. Jeg kommer nok til å gjøre noen flere race, men det er disse tre jeg har fokus på. 

Sky Blazers og Stirsdag:
Hans Kristian er en del av Sky Blazers – et løpecrew som opprinnelig ble dannet da en vennegjeng meldte seg på Tromsø Skyrace for tre-fire år siden. Etter dette har det virkelig ballet på seg, og nå er vi en hel haug med løpere. Én gang i uka arrangerer vi Stirsdag, en fast runde på ca. 12 km som slår en morsom løkke på sti i Lillomarka utenfor Oslo. Vi møtes på Disen trikkestopp og løper derfra. Nå har vi holdt det gående i nesten et helt år uten avbrekk, og det kan dukke opp alt fra fem til 30 stk. Alle er velkomne. Det eneste vi ber om er at du er trivelig og i en noenlunde bra form. Sjekk ut stirsdag.no for mer info.



Margrethe Fjetland Løvold, 28

Hvorfor terrengløping? 
For meg er terrengløping noe helt magisk. Det er frisk luft, aktivitet, meditasjon, reiser, pushing av grenser og konkurranser. Jeg er så heldig som har muligheten til å se verden fra løpeskoene, de tar meg så mange plasser jeg ellers aldri ville dratt. Jeg er veldig nysgjerrig av natur og liker å utforske. Jeg ser ikke lenger bare en fjelltopp, men en utfordring. "Tenk å løpe der oppe", og da begynner fantasien å rulle. Når man løper terreng må man konsentrere seg sånn om hvor man setter beina og jeg mister helt fatning om tid, sted og tempo. Det er dette som har gjort at det er terrengløping jeg driver med og ikke flate asfaltløp.
Å løpe gjør meg ikke bare bedre i løping, men det gjør meg bedre til mye annet i livet, og hvor kult er ikke det! Et godt eksempel er når jeg sitter livredd i et fly, da tenker jeg "men herregud, du har løpt 128 km, denne ristingen er jo ingenting i forhold, skjerp deg". 

Terrengøyeblikket
For meg startet det hele for tre og et halvt år siden. Jeg var ikke særlig glad i å løpe, men så møtte jeg min nåværende samboer. Han løp terrengultra og lurte meg med på et løp i Transylvania. På det tidspunktet hadde jeg aldri løpt på en sti eller i fjellet, så jeg ble virkelig kastet ut i det. For han var det jo litt risikabelt, for han hadde jo ikke peiling på hvordan jeg kom til å reagere. Et av de beste øyeblikkene var når jeg kom løpende ned slalåmbakken mot mål og ropte "WEEEEEEEE". Det var en ubeskrivelig følelse, man føler man kan få til alt i verden etter et sånn prestasjon. Det første jeg spurte om var "når kan vi gjøre det igjen?" Siden det har jeg ikke sett meg tilbake og elsker alt ved denne sporten.

Favoritt-terrengløpet
Transgrancanaria. Det er noe helt spesielt med Gran Canaria. Man skal være forberedt på mye hardt underlag og at det er tøft for beina og lårene med tanke på at det er like mange høydemeter ned som opp, men det er noe av dette som gjør akkurat dette løpet så kult.

De beste treningsturene
Jeg har faktisk ikke en favorittrunde, jeg liker å variere så mye som mulig, men elementer som gir meg den perfekte løpeturen er en kombinasjon av lettløpte og tekniske stier, bratte stigninger og ikke minst nedstigninger. Jeg er i mitt ess om jeg får la beina rulle nedover. Det skal helst vært vår eller sensommer og luften skal være frisk. Jeg har ikke noe i mot at runden inneholder litt grusvei eller asfalt, da får jeg strekt litt mer på beina og lekt med litt høyere fart (som ikke er min styrke).

Hva ser du frem til?
2018 har vært og blir helt spesielt. Jeg kom akkurat hjem fra nesten to måneder på Gran Canaria. GC er selveste løpemekka. Hele den turen ble avsluttet med løpet Transgrancanaria 128 km, som er et fantastisk løp. Videre gleder jeg meg veldig til Maxi Race i Annecy i mai, og så skal min samboer delta på Western States Endurance Run 100 miles i California i sommer, hvor jeg skal være med som crew. Etter California flyr jeg rett til Frankrike hvor jeg sammen med Salomon deltar på Maraton Du Mont-Blanc, her skal vi både løpe og besøke hovedkontoret til Salomon, så dette gleder jeg meg ekstra mye til. Til høsten har jeg lagt opp til Stranda Fjord Trail Race som trening til Templiers i oktober. Med andre ord jeg er veldig heldig og har en spennende sesong med både lange og litt kortere løp! I tillegg til å ha en veldig spennende løpskalender, gleder jeg meg som et barn til bare stier her i Oslo, til lange lyse kvelder og oppdagelsesturer på stiene sammen med venner og min kjære.



Abelone Lyng, 30

Hvorfor terrengløping?
Terrengløping for meg er som å dra ut på eventyr. Jeg drar på oppdagelsesferd ut i skog og mark og får oppleve vakre natur, morsomme stier og flotte utsikter samtidig som jeg får god trening. 

Terrengøyeblikket
Sist høst løp jeg i Canfranc, helt nord i de spanske Pyreneene. Landskapet der er helt utrolig vakkert og stiene er herlig bratte. Stien jeg løp på gikk til å begynne med gjennom skog og jeg var så fokusert på oppgaven min, som der og da var å løpe oppover en veldig bratt sti, at jeg ikke la merke til at landskapet ble mer åpent og at det etter hvert ikke var flere trær rundt meg. Da jeg til slutt ble nødt til å stoppe opp for å hvile litt, tok utsikten over det vakre fjellandskapet helt pusten fra meg. Jeg var kommet godt opp i høyden og foran meg var det høye, hvitkledde fjelltopper så langt øyet kunne se. Dalen som jeg kunne skimte langt der nede var frodig og grønn og vinden rev friskt i håret mitt. Jeg stod der, full av endorfiner og følte meg kanskje mer levende og fri en noen gang før.

Favoritt-terrengløp
Trysilrypa! Dette løpet går over Fageråsen i Trysil første helgen i september når fjellet har fått vakre høstfarger. Den 13 kilometer lange traseen byr på teknisk krevende fjellterreng og fantastiske utsikter. Stemningen er helt super også synes jeg det er utrolig fint at det finnes et terrengløp som er bare for damer.

Østmarka Trail Challenge Flykningruta og Hodelyktløpet er også to av de fineste terrengløpene jeg vet om. Flykningruta er et ca. 37 kilometer langt og går fra Øyeren til Skullerud igjennom Østmarka. Det er mange bratte bakker, og når man løper forbi Vangen, løpets eneste vannstasjon, kan du plukke med deg en av de deilige Vangen-bollene. Laid-back stemning med en herlig blanding av proffe ultraløpere og vanlige mosjonister. Hodelyktløpet foregår på kveldstid om vinteren og byr på stupbratte bakker, bekmørke stier og kanskje også snø og is. Et lite løp som nok er for de som har litt erfaring med å løpe i terreng i mørket. Traseen går på noen av mine favorittstier i Østmarka. Dette er et helt rått løp som jeg anbefaler alle som ønsker seg en skikkelig terrengutfordring.

De beste treningsturene
Kan jeg si over alt i Østmarka? Jeg løper helst på nye stier hver gang jeg er ute og løper. Ser jeg en sti jeg ikke har løpt før må jeg bare finne ut av hvor den går. Så jeg løper sjeldent samme runde to ganger.

Hva ser du frem til?
Österlen Spring Trail 14. april! Da skal jeg løpe mitt første ultraløp, 60 kilometer i noe av det vakreste landskapet Syd-Sverige har å by på. Løpet går igjennom flere naturreservater, på sandstrand og rullesteinstrand, igjennom historiske bygninger, over sletter og igjennom skog. Det blir et skikkelig eventyr. (Les blogginnlegg fra Abelones Ultra-debut HER).



Elisabeth Borgersen, 37

Hvorfor terrengløping?
Terrengløping gir meg følelsen av frihet. Ingen forventninger, ingenting jeg må, bare meg selv og stien dit den leder. Muligheten til å tilbakelegge lengre distanser og oppdage større områder i fjellet er også noe som gir meg mye glede. Og så er terrengløpingsmiljøet et veldig inkluderende miljø som jeg setter pris på å være en del av.

Terrengøyeblikket
Når jeg deltok på Blefjells Beste sist sommer, løp jeg i en periode i selskap med flere andre. Praten gikk og det føltes mere ut som å være ute på en langtur med venner med lek og moro, og ikke som deltaker i en konkurranse. At vi etter løpet fikk servert grillede pølser og annet godt på hytta til arrangørene mens vi delte dagens opplevelser var også ganske spesielt. Aldri har en konkurranse føltes mer ut som et sosialt arrangement for folk med en felles interesse – terrengløping.

Favoritt-terrengløp
Jeg har en klar favoritt i de store løpene i Chamonix under Ultra Trail du Mont Blanc. Jeg har allerede fått muligheten til å løpe både OCC (55 km) og CCC (101 km) og har hatt to veldig gode opplevelser med disse (Les blogginnlegg HER). Naturen, de mektige fjellene og ikke minst stemningen i løypa og i Chamonix under hele UTMB-uka er helt spesiell. Spenningen ved å få måle seg mot de aller beste løperne i verden er virkelig tilstede samtidig som Chamonix er et spesielt sted for meg med mange minner fra både klatring og løping om sommeren, samt skikjøring om vinteren.

De beste treningsturene
… Går på teknisk blåsti i Bærumsmarka. Jeg er så heldig at jeg bor rett ved marka og har en runde som går rett ut i fra huset i mitt via Tjæregrashøgda i kupert terreng. Runden kan jeg variere fra 20 til 30 kilometer avhengig av hvor lang økt jeg ønsker.

Terrengløping om vinteren:
Fordelene er at jeg kan vedlikeholde løpingen hele året. Det er spennende å oppdage kjente stier på en ny måte, med masse snø blir det som å løpe et helt nytt sted. Frossent myrterreng og vann gir også muligheten til å løpe helt nye ruter. Ulempene er at temperaturregulering er vanskeligere når det er skikkelig kaldt, blir man først svett er veien kort til å begynne å fryse. Fart kan også være en utfordring (eller frustrasjon), det går naturlig nok saktere når man løper på snø eller is sammenliknet med barmark.

Hva ser du frem til?
Når det gjelder konkurranser er sesongens hovedmål TDS slutten av august. TDS er et 119 kilometer langt løp igjennom Italia og Frankrike og som er et av løpene under Ultra Trail du Mont Blanc. 



Kommentere


Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser