Bevegelse i riktig retning - Runner's World
Annonse

Bevegelse i riktig retning

«Fysioterapeuter beveger samfunnet» er mottoet til Norsk Fysioterapeutforbund. Dette vil med andre ord si at noe av det viktigste vi fysioterapeuter gjør, er å få mennesker til å bevege seg. Litt er bedre enn ingenting. Og mye er bedre enn lite.


Annons

Mange av dere som leser Runner's World, beveger seg sannsynligvis mye allerede. Da blir spørsmålet hvordan vi beveger oss? I hvilke omgivelser, og med hvilke mål for øyet?

Mål og mening
Mange som løper har en konkurranse der fremme som det ultimate målet med treningen. Dette kan være et mål om å gjennomføre en konkurranse, eller løpe under en bestemt tid. Kanskje er det også en bestemt plassering i dette løpet som er målet – og meningen med all løpingen.

Andre kan ha et mål om bedre helse, mer overskudd i hverdagen, et sterkere hode i en sterkere kropp, å bli eller forbli friske pensjonister osv. Det finnes et utall mulige mål vi kan sette oss i forbindelse med løpingen. En interessant trend i disse dager, er miljøperspektivet. Kan vi løpe oss til en grønnere hverdag og et mer bærekraftig samfunn?

Transport
Grønnere transport er kanskje det vi tenker på først når vi snakker om miljø. Selv er jeg så heldig å bo bare noen kilometer i avstand fra min arbeidsplass. Jeg løper til og fra jobb, hver eneste dag. Gjerne via barnehagen med løpevogn.

Tidligere løp jeg konkurranser, og mitt mål med løpingen var gode prestasjoner. Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenkte ikke så mye over at jeg sparte samfunnet for utslipp i forbindelse med min måte å transportere meg selv på, målet var å løpe under visse tider og opp på pallen på ulike distanser og i bestemte konkurranser.

Raskere enn bussen?
Etter hvert som jeg har blitt eldre, mine tidsmål er oppnådd og kroppen har blitt litt «treigere» enn den var før, har jeg fått et litt annet perspektiv på dette med løping. Kanskje til og med på livet. Jeg er nå i stand til å nyte løpeturene mer, da jeg unner meg selv roligere fart og roligere puls oftere. Jeg har innsett at mine tider på de ulike distansene ikke kan forbedres ytterligere. Dette vil i så fall gå på bekostning av jobb og familie, noe jeg ikke er villig til å gjøre. Derfor har jeg slått meg til ro med at jeg skal nyte løpingen så godt det lar seg gjøre fremover. Når jeg har dusja og satt meg ned ved kontorpulten, har jeg hver eneste dag en god følelse. Kroppen har måttet jobbe litt, nå er det hodet sin tur. En perfekt kombinasjon. I tillegg opplever jeg stadig vekk å løpe forbi biler og busser, som står i kø i bakkene ned mot Oslo sentrum. På «de verste dagene» slår jeg faktisk bussen, uten å måtte sette inn turboen. Det gir både en god og grønn følelse å bruke beina som transportmiddel. 

Mindre utslipp, mer helse
Et tenkt scenario: Tenk om alle som kan og som bor mindre enn for eksempel sju kilometer fra sin arbeidsplass hadde forsøkt å løpe, gå eller sykle til jobb! Tenk på den miljøgevinsten vi hadde sett, og sannsynligvis merket i vårt nærmiljø. Tenk på den folkehelsegevinsten hele samfunnet hadde kunnet nyte godt av. En sprekere befolkning i et grønnere samfunn. Mindre forurensning, mindre støy, mindre kø, mer latter, mer glede og mer helse. Mindre uhelse. Færre helseutgifter, for privatpersoner så vel som for samfunnet. Er dette bare en drøm, eller er det mulig å gjennomføre?

Politikk
Vi kommer aldri utenom politikk og byplanlegging når vi snakker som transport. Det handler om å legge til rette for at befolkningen skal ta de rette valgene. Ingen skal tvinges til å løpe til jobb – det skulle tatt seg ut. Det handler om å legge til rette for de som vil gå, de som vil løpe og de som vil sykle. Det handler om trygge og brede sykkelveier, om trygge fortau og om god snøbrøyting og strøing vinterstid. Tilrettelegging. Hverken mer eller mindre. Samtidig handler det om kampanjer og informasjon. Om kunnskapsbaserte råd som må kommuniseres ut til befolkningen. Råd som gir oss kunnskap og grunnlag om og til å ta de rette valgene, for oss som enkeltpersoner og for samfunnet for øvrig.

Grønn løping
Nå har jeg snakket om å løpe ned utslipp og opp helsen. Jeg kan også si litt om det å utnytte nærmiljøet på en smart måte. Nærmiljøet kan her defineres som naturen, som skogen og som fjellet. Som innbyggere i Norge er vi heldige, da vi alle har tilgang på natur i umiddelbar nærhet. Ja, selv om du bor midt i Oslo sentrum er du kun et par kilometer unna marka, som både kan og bør nytes til det fulle hele året.

Trening i grønne omgivelser gjør noe med oss. Lufta er ren, skogen er grønn og fjellet er vakkert. En tur ut i slike omgivelser er både gratis og mer effektivt enn all verdens kommersielle treningstilbud. Når jeg sier gratis, mener free of charge. Når jeg sier mer effektivt, er jeg kanskje på litt tynnere is, men jeg tør påstå at vi alle vil merke både en enestående fysisk og mental effekt av å bevege oss regelmessig ute i selve naturen minimum en til to ganger i uken. Komme oss vekk fra a4-livet langs asfalten, mellom husets fire vegger eller på kontoret. Det er ute i det fri vi kan la tankene flyte fritt, beina gå av seg selv og vi kan forsvinne mellom trærne og/eller over viddene – både fysisk og mentalt. På beina, med eller uten ski, eller på sykkel. Sene kvelder og rolige helger ute i det fri.

Hva velger vi?
Jeg har selv tatt et valg om å bruke løping som transport hver eneste dag. Krysser både fingre og tær for at jeg har helse til å fortsette med dette i mange år. Jeg tenker at siden daglig løping tross alt reduserer en rekke risikofaktorer til uhelse, er sannsynligheten for at jeg kan fortsette med dette absolutt til stede. Dersom skaden skulle komme, har jeg alltids en sykkel på lur. 

Dersom man starter med én vei til eller fra jobb, én gang i uken – for dernest å øke til to: Jeg vil tro det fungerer. Kanskje også tre. Finn litt ulike ruter til jobb. Utforsk nye løyper og veier. Bytt mellom løping og sykling. Ikke la været stoppe deg, tett snødrev eller øsende regn gir bare turen en ekstra dimensjon. Så lenge du er i bevegelse, holder du deg varm. Dette kan være vår holdning til denne typen hindre.

Lang vei til jobb?
Ikke la lang vei til jobb være et annet hinder. I så fall er det et lavt hinder. Dersom du velger å tenke løsningsorinetert, kan valget være at du løper til en bestemt togstasjon, t-banestasjon eller bussholdeplass. Seks kilometer løping, en mil med buss. Eller at du tar kollektivtransporten et stykke først, hopper av og beveger deg ved hjelp av egen rå muskelkraft den siste biten til jobb.   

Da de fleste moderne arbeidsplasser har en eller annen form for garderobe- og dusjløsning, bør heller ikke dette være en begrensende faktor. Dersom så ikke er tilfelle, kan du med fordel ta en prat med HR-avdelingen eller rette vedkommende, da det bør være mulig å få til en garderobeløsning som vil gjøre at de ansatte får muligheten til å bevege seg mer. Dette er i alles interesse. Dersom du vil ha et argument, kan du bruke «et ikke usannsynlig lavere sykefravær på arbeidsplassen».

Vi kan alle bevege samfunnet i en grønnere og mer bærekraftig retning. Hvert bidrag teller. Og vi må starte med oss selv. Hvorfor ikke slå flere fluer i en smekk?



Kommentere


Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser