Behandlingsform: trening - Runner's World
Annonse

Behandlingsform: trening

Det blir et stadig større fokus på det: Fysisk trening og mental helse henger sammen. Det ene kan påvirke det andre i positiv forstand. Idrettspedagog Glenn-Håvard Sønju ser resultatene av dette i praksis.


Annons

Med en bachelor i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøgskole, en stor dose medmenneskelighet, en særegen evne til relasjonsbygging, mye tålmodighet og et varmt vesen legger Glenn-Håvard til rette for at mennesker med schizofreni og psykoseproblematikk skal kunne oppleve mestring og forhåpentligvis bedring gjennom fysisk aktivitet. Idrettspedagogen ved CRUX Bergfløtt Behandlingssenter ser effekten trening har på den psykiske helsen.

Glenn-Håvard Sønju er selv aktiv løper og friluftsentusiast. Med stikkordene mestring, motivasjon og relasjon forsøker idrettspedagogen å motivere psykisk syke pasienter til fysisk aktivitet. Foto: privat

Tilpasset trening
Behandlingssenteret har et stort fokus på fysisk aktivitet som en del av behandlingen på lik linje med andre behandlingsformer som medisiner og samtaleterapi. En "grunnmur" av lavterskel-aktiviteter som kortere gåturer er forventet og obligatorisk, mens mange andre tilbud i løpet av uken er frivillig og mer individuelt tilpasset.

– Vi er heldige som har midler og ressurser til å kunne fokusere på fysisk aktivitet som en del av behandlingen, understreker Glenn-Håvard, og ramser opp aktivitetstilbud som gåturer, ballgrupper, sosiale treningsturer, svømming, friluftsliv samt individuelt tilpassede aktiviteter som hesteridning, styrketrening, tennis, klatring og golf. Behandlingssenteret har 12 døgnplasser for unge pasienter.

Motivasjon til å trene seg friskere
Motivasjon er noe alle trenger og bruker – enten man er syk eller frisk.
– De fleste mennesker har omtrent samme impulsive motivasjonssyklus på rundt 4–8 uker, forteller Glenn-Håvard. Et godt eksempel på dette er boomen av innmeldinger på treningssenteret i januar. Det er stinn brakke i studioet i en måneds tid, før det dabber av, og slik er det hvert år.

– Arbeidsoppgaven min som idrettspedagog er å sørge for at gode rutiner blir en vane, i stedet for valg som velges bort over tid, forteller han. En viktig del av arbeidsdagen blir dermed å finne ut av hva som fungerer generelt og individuelt for hver enkelt, for å holde treningsmotivasjonen oppe, sier han.

For å sette det litt på spissen: Vi har alle opplevd tyngre dager. Tanken på å snøre på seg løpeskoene er nærmest frastøtende. Glenn-Håvard er selv løper og vet mye om dette. Etter endt løpetur er vi høye på livet, lykkelige, energiske.

– At mental helse og fysisk aktivitet henger sammen har vi heldigvis skjønt ganske lenge. Og det er bevist at kroppens respons på fysisk aktivitet med økt intensitet har en positiv innvirkning både fysisk og mentalt blant annet gjennom systemer som stressreduserende virkemidler, belønningsstoffer (dopamin) og blodsukkerregulering. Men, fysisk aktivitet og mental helse omhandler mer enn det å puste og bli svett. Det gjelder å være fysisk aktiv på riktige arenaer: Å komme seg ut, åpne seg for sanseinntrykk som farger og dagslys, lyden av vind i trærne, rive seg ut av destruktive og deprimerende vaner og tankesett.

Mestring som metode
Løpere inne i en god flyt vil kanskje definere mestring som "ny pers", enten det gjelder tid eller distanse. Når, eller hvis, skader oppstår eller motivasjonen butter – blir da mestring umulig å oppnå? Det er viktig å huske at mestring ikke trenger å tallfestes, og dette jobber Glenn-Håvard med daglig.

– Mestring kan også komme ved å finne gleden i aktivitet. Det å kjenne at man har funnet en aktivitet man gleder seg til, det å kjenne at man ikke må stålsette seg hver gang man skal stå opp til en aktivitet. Mestring er rundt oss alle hele tiden, og jeg synes det er en av de viktigste elementene å dyrke frem og ta vare på, uansett arena.

Relasjonsbygging
Har du prøvd deg på en PT-time, men følte at den personlige treneren ikke møtte deg på ditt nivå? Eller husker du den militante fotballtreneren fra barndommen, eller gymlæreren som ikke helt hadde forstått seg på differensiert undervisning?  Noen motiveres av trenere som vræler "kom igjen!!", mens for andre virker dette avskrekkende. Både som trener, online-coach, løpegruppeleder eller idrettspedagog gjelder det å bygge broer, få en god relasjon og finne nøkkelen til hvordan man motiverer for fremgang.

– Det kan ligge noe veldig positivt i riktig mengde forventning og ansvarliggjøring, men vi må også ta vare på faktorer for at pasientene skal føle eierskap til prosjektet og har påvirkning på både metode og resultat. En god kommentar fra en pasient jeg fikk på tur en gang, var at "bare det å være mennesker sammen" var den beste medisin for han. Den festet seg hos meg, og forteller noe om et balansert maktforhold.

Resultatene
Han har et bevisst forhold til sin egen rolle som idrettspedagog, Glenn-Håvard. Og etter fem år på Bergfløtt Behandlingssenter har han tilegnet seg strategier basert på erfaringer – strategier som fungerer. Resultatene de observerer er økt selvstendig aktivitet og et genuint ønske om å fortsette. Mange får også et bedre selvbilde, pasienten kan identifisere seg som en som kan.

– Vi ser selvfølgelig også resultater som progresjon: De løfter tyngre, jogger lengre, klatrer høyere. Over tid kan det hjelpe mange med å komme seg ut av en mild eller moderat depresjon, forteller Glenn-Håvard og legger til at mange synes det er lettere å komme seg opp om morgenen og lettere å spise fornuftig.

– Flere unge i dag er inaktive i utgangspunktet. De med psykisk helse-problematikk er statistisk sett ytterligere inaktive. Desto større blir dermed viktigheten av alle godene man kan høste fra fysisk aktivitet.



To bøker om temaet

Sterk hjerne med aktiv kropp (2018)
Ole Petter Hjelle
Hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle gir en innføring i vår fantastiske hjerne og forklarer hvorfor fysisk aktivitet er det beste du kan gjøre for å holde ditt viktigste organ i form. Forskning viser at fysisk aktivitet i tillegg til å gi oss et lengre og bedre liv, gjør oss mer kreative, bedrer stressmestring og hukommelse samt reduserer risikoen for depresjon og demens. Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den.
Foto: Kagge Forlag


Hjernesterk – hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen (2017)
Anders Hansen
Går det an å oppgradere hjernen ved bare å røre på seg? Anders Hansen, overlege i psykiatri, har samlet resultater fra den seneste forskningen og viser i boka Hjernesterk hvor viktig det er for oss å røre på oss for å få en piggere, mer intelligent og kreativ hjerne.
Foto: Cappelen Damm



Les også: Løping på grønn resept



Kommentere


Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser